BuildingPoint eliminerer overgangen fra byggemodell til robot: – Nå kan kundene våre flagge hjem produksjonen

Prosjektering med digitale 3D-modeller er blitt standard for de fleste bygg av en viss størrelse. Det er i ferd med å gjøre byggeprosessen papirløs, og all informasjon legges inn i en såkalt bim-modell. Denne modellen oppdateres fortløpende og følger prosessen hele veien, fra arkitektene begynner å designe til byggherren overtar driften av ferdig bygg. Resultatet er færre byggefeil, smidigere samhandling og økt effektivitet.

Det er imidlertid én prosess som ikke har gått like knirkefritt til nå: Overgangen fra modell til fabrikasjon og tilpasning av materialer og andre bygningselementer.

Derfor har selskapet BuildingPoint Scandinavia spesialisert seg på å hjelpe industrien med å lage så detaljerte og nøyaktige bim-modeller at de kan eksporteres direkte til programmene som styrer produksjonsroboter og skjæremaskiner.

– Meg bekjent er vi de eneste som leverer slik programvare og slike tjenester gjennom en klassisk bim-modell, sier Eivind Berg, key account manager i BuildingPoint.

Fra modell til maskin

Det begynte med stålproduksjon. Allerede på 90-tallet, før noen i byggebransjen hadde hørt om bim (som står for «bygningsinformasjonsmodell»), leverte BuildingPoint (som da het EDR) programmer for eksakt modellering av stålmaterialer.

Ved hjelp av den finske programvaren Tekla Structures, som de også er forhandlere av, kunne kundene programmere inn hver minste detalj – fra nibler og bolter til sveiser og utsparinger, i en numerisk kode som var lesbar for de industrielle CNC-maskinene.

Dermed kunne stålverkstedenes roboter laserskjære og brenne stål direkte fra 3D-modellen, uten fordyrende og feilbarlige mellomledd.

– Det er mange prosjekter nå der man tar bort alt av tegninger, materiallister og bøyelister for armering, eksemplifiserer Berg.

– Eliminerer menneskelige feil

Produksjon av armeringsjern har Building Point også bidratt til å forenkle på denne måten.

Kapping og bøying av betongarmering er et tidkrevende arbeid som, i et større bygge- eller bruprosjekt, kan innbefatte flere tusen stenger, bøyler og nett. Når alle dimensjoner, plasseringer og utforminger ligger ferdig programmert i bim-modellen, spares mye tid i produksjonshallene og på byggeplassen.

Prosjektering, produksjon og montering av armering på byggeplass er en av de få delene av et byggeprosjekt der det er blitt standard i bransjen å arbeide tegningsfritt, sier bim-ansvarlig Marius Drevland i Degree of Freedom, som er et rådgivende ingeniørfirma i bygge- og anleggsteknikk.

– Tidligere utarbeidet vi bøyelister manuelt. Nå sender vi modellen direkte til armeringsprodusentene, noe som eliminerer menneskelige feil, sier Drevland.

Kollisjonskontroller

I senere tid har BuildingPoint utvidet nedslagsfeltet fra stål og betong til tre. Sammen med Degree of Freedom har de utformet og programmert alle limtre- og massivtre-elementene som ble brukt til Finansparken, som ble kåret til Årets bygg og Årets trebyggeri i 2019.

Finansparken er et påkostet næringsbygg i Stavanger med tre som dominerende byggemateriale. Bygget skiller seg ut både arkitektonisk og konstruksjonsteknisk, blant annet er knutepunktene i de massive bjelkerammene, som veier opptil 18 tonn hver, forbundet med tredybler som er banket på plass med slegge.

Både dyblene, massivtre-elementene og de tyske bøkeplatene som er brukt i limtre-elementene, er kappet til av Moelvens CNC-maskiner med informasjon rett fra bim-modellen. Dette inkluderer også alt av hull og utsparinger til kabelgater, ventilasjonskanaler og andre tekniske føringer. Når slikt skjæres til på fabrikk mange mil fra byggeplassen, er man avhengig av høy presisjon.

– Når alle fag er samlet i én og samme modell, er det mulig å gjennomføre kollisjonskontroller slik at man unngår problemer på byggeplassen, forklarer Eivind Berg.

Ute i felten kan bruk av mixed reality-briller forenkle kvalitetskontrollen. Da kan du se bim-modellen og det som er bygd i samme bilde.

Henter produksjonen hjem

Berg forteller at flere av kundene deres har kunnet hente produksjonen hjem til Norge etter at de begynte med industri-tilpassede bim-modeller, såkalt homesourcing. Mens de tidligere fikk stålprofiler og andre komponenter produsert i Polen, Kina og andre lavkostland, er ikke lenger høye, norske lønninger til hinder for konkurransekraften. Flere av de norske stålverkstedene har, ifølge Eivind Berg, investert i roboter og gått over til digital fabrikasjon takket være deres detaljerte 3D-modeller.

Jan Olav Kvåle, fabrikksjef i Skanska Stålfabrikken på Melhus, bekrefter at de har økt konkurransekraften med automatiserte produksjonsmaskiner. Det krever færre produksjonsarbeidere per tonn stål, og driftskostnaden for en produksjonsmaskin er den samme som i utlandet.

– I tillegg har vi fått økt kvalitet og nøyaktighet på våre produkter, sier Kvåle.

– Betonghulldekker kan også produseres på denne måten. Det blir nesten som å printe ut en tegning, bare at utskriften er tjue meter lang og veier flere tonn, sier Eivind Berg.

Building Point har 14–15 tekniske utviklere i stallen. Disse programmerer en del selv, men er også konsulenter for selskaper med egne bim-teknikere. I dette miljøet er det MMI som er «kampsporten» – Model Maturity Index, mer korrekt en skala som angir hvilket utviklingstrinn en digital modell ligger på. Her er nøyaktighet og pålitelighet de mest avgjørende faktorene.

Ifølge Eivind Berg i BuildingPoint kan deres modeller oppnå en MMI-verdi på 450–500, mens for eksempel arkitektenes modeller har en verdi på mellom 100 og 350 på denne skalaen.