Bruker tappevann og sjøvann for å styre temperaturen i nye Bjørvika-bygg

Mens utgiftene til oppvarming har sunket jevnt og trutt med stadig bedre isolerte bygg, har prisene for varmeanlegg vært uendret eller steget de siste 10–15 årene.

Nå hevder AF-gruppen at de har kommet fram til et oppvarmingssystem som koster halvparten av en tradisjonell løsning.

– Dagens bygg holder nesten passivhusstandard og trenger mye mindre energi til oppvarming. Likevel koster varmeanleggene minst like mye som før, sier Tor Olsen, teknisk direktør i AF-gruppens avdeling for energi- og miljøteknikk.

På entreprenørens brakkekontor i Bispevika, et av de siste byggefeltene ved Barcode, legger han fram statistikk fra Sintef som understøtter påstanden.

– Energiforbruket i norske boliger er 25 prosent av hva det var i 2007. Men rørbransjen har ikke fulgt opp med enklere systemer. Det er ikke behov for de omfattende rørsystemene deres for vannbåren varme lenger, hevder Olsen.

Varme og komfortkjøling

Etter å ha undersøkt hva som finnes på markedet, kom Olsen og kollegene fram til at de kunne spare mye ved å kutte ut panelovner, radiatorer og gulvvarme. Uten at det vil gå på bekostning av beboernes komfort, mener de.

– Snarere tvert imot. Den nye løsningen vår vil være langt mer fremtidsrettet og fleksibel enn de tunge rørsystemene vi har brukt til vannbåren varme hittil, sier han.

Siste ledd i løsningen er en viftekonvektor i taket som gir både varme og kjøling. Vifta gjør at varm eller kald lufta sirkulerer gjennom leiligheten, og en termostat skal sørge for at rommene får ønsket temperatur.

– Hvordan skal dere unngå at lufta blir tørr inne i leilighetene med vifter som blåser ut luft dagen lang?

– Vår vurdering er at fuktigheten i leilighetene ikke endres i forhold til panelovner eller radiatorer, svarer Olsen.

Han medgir at han ikke kan love 20 grader i alle rom på de varmeste sommerdagene.

– Når sola står og skinner på de store vindusflatene i lang tid, skal det mye til å holde temperaturen nede. Derfor kaller vi det komfortkjøling og ikke air condition, sier han.

– Hva om man ønsker å stenge døra til et rom?

– I større leiligheter kan man sette opp flere konvektorer. I soverom tror vi ikke det er nødvendig med noen varmekilde i det hele tatt. På badet legger vi fortsatt inn gulvvarme, sier Olsen.

Raskere respons

– Folk vil ha åpnere løsninger i dag. Nesten alle har kjøkken, stue og gang i ett, så ideen om én varmekilde i hvert rom, er utdatert, sier Karl Jon Sørli, prosjektleder i Oslo S Utvikling (OSU), som er byggherre for prosjektet.

Før hadde alle ovn under vinduet, hvor kaldraset fra glassflaten sørget for omrøring av kald og varm luft. Med stadig tettere og bedre isolerte vinduer er det lite varmelekkasje og dermed ikke nødvendig å plassere varmekildene under vinduer eller på yttervegger.

– Med store vinduer er kjøling om sommeren et større problem enn oppvarming om vinteren, mener Sørli.

Konvektorene i Dronninglunden, som det nye boligprosjektet heter, blir montert sentralt i himlingen, omtrent som på et hotell. Det eneste som vises av det svarte apparatet, som er på størrelse med to store kjøkkenskuffer, er en smal, avlang rist.

Til forskjell fra radiatorer, varmesløyfer i gulvet og panelovner, som må varme opp seg selv før varmen spres rundt i rommet, sender en konvektor luft med ønsket temperatur rett ut i rommet.

– Den raske responsen er det penger å spare på. Det gjør også at systemet er bedre tilpasset smarthusteknologien og energi-appene som er på vei. Hvis du vil komme hjem til varmt hus, er det praktisk å slippe å måtte taste inn dette flere timer før du skal hjem. Med konvektorer holder det at du gjør det litt før du er framme, sier Sørli.

Fancoiler eller viftekonvektorer krever tilsyn og eventuelt vask for å unngå oppvekst av uønskede mikroorganismer inne i apparatene, noe det finnes grelle eksempler på. Tor Olsen avviser at dette er et stort problem.

– Leilighetseiere vil få tilbud om serviceavtale hvis de ikke kan bytte filter i fancoilen selv, sier han.

Kraftige konvektorer

De 138 leilighetene i Dronninglunden blir på 40 til 174 kvadratmeter. De minste får én konvektor, de største to.

– Siden dette er det første prosjektet vårt med denne løsningen, har vi kanskje valgt kraftigere konvektorer enn vi behøver. En fordel med det er at de slipper å gå for full maskin, slik at de støyer mindre, sier Tor Olsen.

Før de bestemte seg for apparatstørrelse satte de opp et par konvektorer i brakka for å høre med egne ører at det oppgitte intervallet på 24 til 25 desibel stemte.

– Det er fire–fem desibel under Tek 17-kravet, bemerker Karl Jon Sørli.

Olsen mener at lyden er langt lavere enn for eksempel varmepumper, og tror apparatene vil gå på laveste trinn det meste av tiden.

Tappevann til oppvarming

Konvektorene er imidlertid ikke det mest innovative ved dette Enova-støttede energiprosjektet. Det er AFs selvkomponerte sammensetning av energikilder og rørløsning som angivelig er det nye her.

Vannbåren varme har vi hatt lenge. I byggeforskriften fra 2017 heter det at 60 prosent av oppvarmingen i boligbygg skal komme fra vannbårne varmekilder. I AF-gruppens nye løsning skal denne andelen dekkes gjennom varme fra tappevannet alene.

– Fordelen med vannbårne systemer er at du kan bruke energi fra ulike kilder. Det er ikke like lett med elektrisk oppvarming, som vi har gått helt bort fra, sier Tor Olsen.

Ved å koble varmtvannet på bad og kjøkken til oppvarming av boligen gjør vannet dobbel nytte. Fra varmtvannskretsen ledes det inn i en varmeveksler, som fører det over i varmekretsen i leiligheten. En pumpe sørger for sirkulasjon til gulvvarmen på badet og viftekonvektoren i stua eller kjøkkenet.

I en av leilighetene som har fått montert dette i Dronninglunden, er varmeveksleren og rørforgreiningene plassert i et skap på badet. Det er her rørene fra de andre energikildene kommer inn. Både kaldtvann og varmtvann går i plastrør. To til varmtvann, og ett til det kalde. Varmtvannet går i et system som sirkulerer i hele bygget, slik at ingen må vente på at vannet skal bli varmt.

– Det sparer vi både vann og energi på, sier Olsen.

At vannet går i plast- og ikke kobberrør, sparer de også penger på. Totalt anslår Olsen at kostnadene for oppvarmingssystemet i Bjørvika er mer enn halvert sammenliknet med et tilsvarende bygg med tradisjonelt rørsystem og oppvarming.

Sjøvannskollektorer

Tappevannet skal varmes av en CO₂-varmepumpe til rundt 65 grader, som er varmt nok til å unngå legionellafare.

– Karbondioksid er et rent og fornybart medium til denne bruken, understreker Tor Olsen.

Han forteller at det har vært et problem at vannet i Bjørvika ikke er kaldt nok. Derfor kjøler de ned vannet til cirka sju grader inne i kaldtvannssystemet. Overskuddsenergi fra energiutveksling avsettes i fire store sjøvannskollektorer. Varmepumpen vil hente energi fra kaldtvann, kjøling og sjøvann, noe som reduserer energibehovet til varmtvannsberederne. Overskuddsenergi fra kjølingen vil også dumpes i sjøvannskollektorene.

Overskuddsenergi til elbil-lading

Som en siste energikilde er bygget koblet til Fortums fjernvarmenett i Oslo. Denne fjernvarmen kommer fra avfallsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud, og det meste er spillvarme fra søppelforbrenning og kloakk. Noe kommer også fra brenning av trepellets.

Hos AF i Bjørvika er fjernvarmen også brukt til oppvarming i byggefasen ved hjelp av en midlertidig fjernvarmesentral i kjelleren. Dermed er målet om fossilfri byggeplass betydelig nærmere. Siden skal fjernvarmen brukes når den sentrale varmepumpen ikke er nok.

– Med fjernvarme og varmepumpe har vi rikelig fornybar energi i bygget. Vi vil ha mer enn nok til at vi kan frigjøre strøm til belysning og elbillading. Hvis vi hadde basert oss på elektrisitet, ville det meste av kapasiteten blitt brukt opp til varme, sier Olsen.

De fire millionene Enova har tildelt prosjektet, begrunnes ikke minst med denne muligheten til å lade elbiler uten å belaste strømnettet. Det er kombinasjonen av fjernvarme, varmepumpe, boligenes eget varmtvann og viftene i leilighetene som er det mest nyskapende og bærekraftige ved prosjektet.

– Konservativ bransje

Til tross for at AF sparer på el- og rørinstallasjon, innebærer prosjektet en kostnadsøkning sammenliknet med elektrisk oppvarming.

– Det er klart det er billigere å installere elektrisk oppvarming. At det er første gang vi gjør det på denne måten, har også litt å si. Men totalprisen blir ikke mer enn én prosent høyere enn for andre bygg på denne størrelsen. Dette er penger vi kommer til å få igjen i driftsfasen, fremholder Karl Jon Sørli i Oslo S Utvikling.

Tor Olsen i AF mener at det er på høy tid at byggebransjen omstiller seg for å bygge mer miljøvennlig.

– Vi er en konservativ bransje. Vi liker å gjøre ting slik vi har gjort det før. Det gjelder AF, og det gjelder rørbransjen. Men om vi ikke tør å prøve noe nytt, kommer vi ingen vei med verken prisene eller klimaet, sier Tor Olsen.