Bruker overskuddsenergi til å varme opp bassenget – året rundt

Frogner, Oslo: I det nyoppussede hotellet på Solli plass er det ikke spart på noe. Det er designmøbler og eksklusive trematerialer overalt, mens overdådige kupler og lamper man sjelden ser maken til, ivaretar 1930-talls estetikken.

I hovedbygget lå tidligere Oslo Lysverker, hvor strøm ble omsatt over disk. Vegg i vegg lå Vestkantbadet, som også er renovert og innlemmet i det nye overnattingsstedet. Tilbudene er mange. Hva med en terapeutisk nedsenkning i en kuldekulp, eller å skjemme bort huden med en velværebehandling? Kremene står klare i glassmontre.

Teknisk Ukeblad blir anmodet om ikke å ta bilder av hotellgjestene i badekåpe. Vi tar i stedet heisen til toppen av bygget. Også på takterrassen er det basseng. Her ute skal badevannet holde 28 grader, uansett årstid.

– Bassenget blir varmet opp med overskuddsvarme fra kjøleanlegget og er tilkoblet fjernvarme for resterende varme, forklarer Tommy Davidsen, som har vært byggherreombud på Sommerro.

– CO₂-varmepumper for tappevann er også tilkoblet kjøleanlegget. De benytter varmen i kjølevannet for å kunne ta høye temperaturløft for varmt tappevann, utdyper han.

Effektiv varmepumpe

Man kan saktens spørre seg om nødvendigheten av å tilby varme utendørsbad året rundt, men i denne artikkelen nøyer vi oss med å se på hvordan energibruken reduseres.

– Sommerro er tilkoblet fjernvarme, men benytter varmepumpe for oppvarming av tappevann. Det er installert et avansert styringssystem for kun å benytte varme der det er nødvendig, sier Sverre Bringsrud, prosjektleder i Insenti.

Varmepumpa for tappevann bruker CO₂ som kuldemedie og løfter varmtvannstemperaturen fra 10 til 70 grader uten problemer, forklarer han.

CO₂ har bedre varmeoverføringsegenskaper enn andre kuldemedier som brukes i varmepumper. Derfor er CO₂-varmepumper spesielt godt egnet for tappevannsoppvarming. Varmepumpa på Sommerro er ikke på mer enn 60 kilowatt, noe som ikke er spesielt mye byggets størrelse og bruk tatt i betraktning.

Den forsyner flere akkumulatortanker for mellomlagring av varmtvann, slik at det er varmt vann i springen for hotellets gjester og brukere døgnet rundt.

Faseskifte-teknologi

Davidsen og Bringsrud geleider oss rundt til en håndfull av hotellets tekniske rom. Det største er en kombinert varme- og kjølesentral i kjelleren, hvor det blant mye annet står fire kjøletanker. Hver er på 8000 liter.

Det er såkalte faseskiftetanker, en teknologi som prosjektet har fått Enova-støtte for å ta i bruk. Faseskiftetankene brukes til døgnutjevning av kuldeproduksjonen.

Faseskiftetankene er valgt med en smeltetemperatur på 13 grader. Det gjør at anlegget kan lagre kjøling når kjølebehovet er minst og avgi kjøling når kjølebehovet er større, forklarer Insentis utsendte.

– Det gjør at vi trenger færre tørrkjølere på taket, og kjølemaskinen trenger ikke å være så stor, presiserer Bringsrud.

På hotelltaket er det dermed blitt mer plass til kos og moro, som en sirkelformet art deco-restaurant med glassvegger og bar i midten.

Rom i dvalemodus

Hvert hotellrom har egen romstyring som er tilkoblet reservasjonssystemet.

– Når rommene ikke er i bruk, settes de i dvalemodus, opplyser Bringsrud.

Han forklarer at det er seks ulike klimainnstillinger i romoppvarmingen, inkludert et velkomstscenario. Klimaanlegg, solskjerming og lys er også koblet opp mot dette systemet.

– Så når nye gjester melder sin ankomst i resepsjonen, aktiveres klimaanlegget automatisk, sier han.

Dette er med på å holde energiforbruket nede, hevder Bringsrud.

Hotellgjestene er riktignok ikke helt overlatt til automatikken, hver rom åpner for individuell tilpasning av temperaturen med inntil tre grader opp og ned.

Spennende prøvedrift

Etter besøket på Sommerro får vi tilsendt en liste med de viktigste tekniske løsningene i det komplekse byggverket, som med tilsluttede bygninger utgjør et kvartal alene. I alt skal det være 241 tekniske systemer som sørger for at gjester, kokker og annet driftspersonell har god komfort.

I disse dager har prøvedriften akkurat startet på de tekniske anleggene. Dette er en periode der driftspersonalet skal fininnstille og optimalisere systemene i samarbeid med entreprenøren. Nå skal de også få svar på om de valgte løsningene er så energieffektive som de tekniske rådgiverne har prosjektert. Prøvedriften varer i ni måneder.

– Det er lenge nok til at vi får testet hvordan anleggene spiller i alle sesonger og overganger, sier Davidsen.

I betingelsene for tilskuddet forlanger Enova blant annet at netto energibruk i komplekset skal ligge 18 prosent under kravet i byggeteknisk forskrift (TEK 17). Effektbehovet skal være 72 prosent lavere.

Sverre Bringsrud og Tommy Davidsen forsikrer at de har utplassert mer enn nok målepunkter i den epokeoverskridende bygningsmassen. At historiske bygg fra vidt forskjellige tiår er satt sammen med nybygg, har ikke gjort dimensjoneringen av de tekniske anleggene enklere.

– Det blir veldig spennende å måle den faktiske effektiviteten i tiltakene våre, sier Davidsen.

– Nå får vi fasiten, konstaterer Bringsrud.