Brannkravene som endret norske hjem

Minst 121 boliger brant ned til grunnen i den voldsomme brannen i Drammen fredag 17. juli.

Det er foreløpig ikke fastslått hvordan brannen startet, eller hvilken betydning byggemåten hadde for spredningen.

Men brannen reiser spørsmål om hvordan boliger er konstruert for å hindre spredning.

– Man klarer ikke å fjerne all brannrisiko, men det går an å gjøre den så liten som mulig, sier Anne Elise Steen-Hansen.

Hun er professor i brannteknikk ved NTNU og sjefforsker ved RISE Fire Research.

Hun beskriver en utvikling i regelverk som gikk fra å beskytte hele byer mot storbranner, til å hindre at brann oppstår, sprer seg og setter mennesker i fare i den enkelte boligen.

– I nyere tid har man fått et mer helhetlig syn på brannsikkerhet, sier Steen-Hansen.

Hun mener både eldre og nyere boliger kan være trygge dersom reglene er fulgt og bygningene er riktig vedlikeholdt.

Tette trehusmiljøer

I norske byer finnes det fortsatt tett trehusbebyggelse fra 1800-tallet, blant annet i Stavanger, på Rodeløkka i Oslo, Nordnes i Bergen og Møllenberg i Trondheim. I 2014 brant deler av den verneverdige trehusbebyggelsen i tettstedet Lærdalsøyri ned til grunnen. Sterk vind skapte utfordringer i forbindelse med slukkearbeidet. 42 boliger ble totalskadd, og 681 personer ble evakuert.

På den tiden var kravene til brannsikkerhet langt mindre omfattende enn i dag.

Eldre trehus i byer og tettsteder ble bygget tett og kunne mangle brannvegger og andre konstruksjoner som skulle hindre at flammene spredte seg til nabobygg, ifølge Riksantikvaren.

– Etter norske preaksepterte byggeforskrifter skal det være minst åtte meter mellom små bygg, sier Steen-Hansen.

Kravene til brannsikkerhet i bygg er fastsatt i byggteknisk forskrift.

Det er også ofte mye hulrom i denne typen bygg, forklarer hun.

– Det gjør at en brann kan spre seg uoppdaget, og at det ikke er mulig å slukke den på en enkel måte.

Rømningsmulighetene i eldre bygg kan også være dårligere enn i moderne boliger.

I 1904 kom den første nasjonale murtvangloven etter den katastrofale bybrannen i Ålesund, da nesten hele bykjernen ble lagt i aske på noen få timer. Selv om lovregler for plassering og avstand mellom bygninger har vært praktisert siden Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, blant annet for å hindre brannspredning.

På 1800-tallet fantes det få nasjonale krav om brannsikkerhet i Norge. Men etter en grufull brann i Grue Kirke i 1822 der 116 mennesker brant i hjel, hvorav de fleste kvinner og barn, ble det i statsråd i Stockholm bestemt at alle norske kirker skulle ha dører som slår utover.

De første tekniske byggeforskriftene slik vi kjenner dem i dag, kom ikke før i 1949.

Betongblokker

På 1960- og 1970-tallet ble det bygget stadig flere boligblokker i betong.

Her vil vegger og etasjeskillere normalt gi god beskyttelse mellom leilighetene, så lenge konstruksjonene og rømningsveiene fungerer som forutsatt.

I denne typen boliger er brannsikkerheten relativt bra, mener Steen-Hansen.

– Så lenge rømningsveier er tilstrekkelige og røyk og flammer ikke sprer seg gjennom utettheter, for eksempel.

Betong alene er ingen garanti mot brannspredning, påpeker Steen-Hansen. Flammer kan spre seg ut gjennom vinduer og inn i leiligheten over.

– Brannen kan spre seg videre til leiligheten over og videre. Det er jo eksempler på det. Du er ikke helt sikret selv om du bor i et betongbygg.

I den katastrofale brannen som startet i underetasjen på Hotel Caledonien i Kristiansand i 1986, medvirket brannfarlig veggkledning og uheldig valg av møbelmaterialer til rask overtenning og kraftig røykutvikling i betongkonstruksjonen fra 60-tallet. Røyken spredte seg gjennom utette dører til trappeoppganger, heissjakter og gjesterom og gjorde at hotellgjestene ikke greide å ta seg ut gjennom rømningsveiene. 14 menneskeliv gikk tapt, de omkomne døde alle av røykforgiftning.

Eldre krav til rekkehus

Rekkehusene som brant i Drammen, skal ha vært bygd på 70- og 80-tallet. Da gjaldt andre branntekniske regler enn i dag, og kravene varierte etter når boligene ble oppført.

Fra 1969 ble det stilt krav til branncellebegrensende vegger mellom boligene og tetting rundt rør som gikk gjennom brannskillene.

Det var derimot ikke tydelige krav til hvordan gesimsen skulle utformes for å hindre spredning.

I enkelte eldre rekkehus kan skilleveggen mellom boligene derfor stoppe ved loftet, i stedet for å gå helt opp til yttertaket.

Det kan få store konsekvenser dersom brannen når loftet, forklarer professor Steen-Hansen.

– Det har vært tilfeller der brann i én rekkehusleilighet har ført til at hele rekken har brent ned ned, sier hun.

– Ofte skyldes det åpne loft der brannskillet ikke er ført helt opp til taket.

Også tidligere har store rekkehusbranner fått alvorlige konsekvenser, blant annet på Haugenstua i Oslo i 2020, der åtte boliger gikk tapt.

Skulle stoppe bybrannene

Fra 1985 skulle skilleveggen føres helt opp til taket og loftet deles mellom boligene.

Kravene ble enda tydeligere i 1987: Hver bolig skulle være en egen branncelle, og skillevegger og gesimser skulle hindre spredning av røyk og flammer.

I byene var klassiske murgårder allerede godt etablert.

Steen-Hansen peker på at murgårdene har en fordel sammenlignet med tett trehusbebyggelse.

– Hvis det brenner i en leilighet i en murgård, vil vegger og etasjeskiller sannsynligvis ha såpass god brannmotstand at brannen ikke vil spre seg til naboleilighetene tidlig i en brann, sier Steen-Hansen.

– Men utettheter i vegger og dører kan føre til at røyken sprer seg raskt, og giftig røyk utgjør en stor risiko for personer i bygningen.

Men også en murgård kan brenne.

– Selv om det er mye mur, er det også trevirke i blant annet bjelker, søyler, gulv og etasjeskillere, forklarer Steen-Hansen.

– Hulrommene, særlig de vertikale, kan fungere som en skorstein og gi godt trekk i brannen. Det gjør at den kan utvikle seg raskt.

Moderne leilighetsbygg

I nyere tid har kravene til varsling, slukking og dokumentasjon blitt enda mer detaljert.

Fra 2010 ble det blant annet innført krav om automatisk slukkeanlegg i flere nye leilighetsbygg.

Det har også kommet krav om komfyrvakt i nye boliger.

Komfyrbranner er og har vært den vanligste årsaken til brann og branntilløp.

Dagens byggeregler er materialnøytrale. Tre, stål og betong kan brukes, men det må dokumenteres at hele konstruksjonen oppfyller kravene til brannmotstand og sikker rømning.

– Dokumentasjon er viktig. At man kan dokumentere at bygget sannsynligvis vil være trygt nok i tilfelle brann, sier Steen-Hansen.

Enkelte tar også til orde for mer kontroll av at bygninger lever opp til regelverket, ikke bare egenerklæringer fra ansvarshavende. I en kronikk i Aftenposten denne uken skriver branningeniør og høyskolelærer Arne Fedøy at branntekniske feil er en gjennomgående utfordring i mange bygninger, blant annet mangelfulle brannskiller:

«Myndighetene krever tilstandsvurdering ved salg av bolig, men brannsikkerhet er ikke en sentral del av denne vurderingen. Det er et paradoks.»