Brannforsker mener loftene bør undersøkes

Over 100 boliger gikk tapt da brannen i Krokstadelva spredte seg mellom rekkehus og terreng fredag ettermiddag.

Det er ennå ikke fastslått hvordan brannen startet eller nøyaktig hvilke veier den tok gjennom området.

Brannvesenet jobber fortsatt med å slukke brannen, og politiet har ennå ikke kunnet undersøke brannstedet på grunn av den høye temperaturen, skriver VG.

Søndag fikk brannvesenet hjelp av en entreprenør som har hatt tre hjulgravere på stedet for å vende på masser for å få ned temperaturen i bakken, skriver Anlegg.no.

Hendelsen i Krokstadelva reiser spørsmål om hvordan konstruksjoner, materialer og omgivelsene rundt boligene påvirker et brannforløp.

– Det er lagt inn flere barrierer i et bygg med tanke på brannsikkerhet, sier seniorforsker Kathinka Leikanger ved Sintef.

Skal holde brannen tilbake

– Det første handler om personsikkerhet. Vi skal for eksempel ha røykvarslere for rask varsling og evakuering, og slukkeapparat, slik at vi kan forsøke å slokke en brann i en tidlig fase, sier hun.

I tillegg skal brannskiller hindre at flammer og røyk sprer seg mellom boliger.

En slik skillevegg kan bestå av trekonstruksjoner, mur, betong eller stålstendere, kombinert med isolasjon og kledning.

Det er den samlede konstruksjonen som bestemmer hvor lenge veggen motstår en brann.

Brannmotstanden skal være den samme uavhengig av hva bygget er bygget av.

– Man må finne en sammensetning og byggemåte som gir den nødvendige motstanden.

Krav til brannskiller

Direktør Per-Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) forklarer at hver boenhet i et lavt bygg skal være en egen branncelle.

– En innvendig brann skal ikke spre seg fra én boenhet til en annen på under 30 minutter, skriver han til TU.

Han viser til brannsikkerhetskravene i byggteknisk forskrift.

Den inneholder også krav som skal forsinke en brann som starter utvendig.

Det gjelder blant annet brannegenskapene til ytterkledningen og avstanden mellom bygninger.

– Når lave byggverk plasseres nærmere hverandre enn åtte meter, stilles det ytterligere branntekniske krav til blant annet isolasjonsevne og vinduer, skriver Horne.

Mange faktorer

Leikanger advarer mot å konkludere med at trehus automatisk er mer brannfarlige enn mur- eller betongbygg.

Selv i en betongbygning vil møbler, innvendige materialer og andre deler av konstruksjonen kunne brenne.

– Man kan derfor ikke per i dag si at brannen i Drammen ikke ville ha spredd seg dersom bygningene var oppført i betong, sier hun.

Hun peker på at flere forhold kan ha påvirket brannforløpet.

– Vi ser at mange faktorer kan ha spilt inn. Det var tørke, vind og ganske bratt terreng, forklarer Leikanger.

– En brann sprer seg raskere oppover enn bortover eller nedover.

Horne i DiBK bekrefter at brannkravene i byggteknisk forskrift ikke tar særskilt hensyn til terreng eller vegetasjon.

– Vegetasjon kan selvsagt påvirke en utvendig brannutvikling. Dersom branncellene er konstruert riktig, skal de likevel hindre spredning i minst 30 minutter, skriver han.

Kaldt loft

Leikanger peker på to kjente utfordringer i eldre rekkehus: kalde loft og loft som er kontinuerlig over flere boliger.

– I kalde loft er det ikke isolasjon i selve skråtaket, sier Leikanger.

I enkelte eldre rekkehus kan skilleveggen mellom boligene stoppe ved loftet i stedet for å være ført helt opp til yttertaket.

Da kan en brann som når loftet, lettere spre seg mellom boligene.

Leikanger understreker at det foreløpig ikke er kjent om dette var tilfellet i Krokstadelva, men at det ville vært nyttig å undersøke.

Brannforløpet kan likevel ikke forklares av konstruksjonen alene, mener hun.

Brennende glør kan føres med vinden, mens flammer kan spre seg via vegetasjon, fasader, åpne vinduer og gjenstander utenfor boligene.

– Når det er varmt, flytter vi på mange måter stua ut på terrassen. Vi har møbler, griller og gassflasker ute, forklarer hun.

– Vi har også åpne vinduer og dører. Da kan brennende glør lettere komme inn i andre boliger, sier Leikanger.

Vegetasjonen rundt husene kan også føre brannen mellom terrenget og bebyggelsen.

Likevel stilles det ifølge Leikanger ikke egne bygningstekniske krav fordi et hus ligger i en skråning eller tett på vegetasjon.

Hun mener brannen kan gi grunn til å undersøke både hvor tett det er forsvarlig å bygge, og hvordan boligområder bør utformes for å gi brannvesenet tilgang.

Skal evaluere brannen

Ifølge Horne skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) evaluere brannen med bistand fra RISE Fire Research.

DiBK skal også bidra.

– Aller først må vi få fastslått om det bygningstekniske regelverket er fulgt i Drammen. Det vet vi ikke nå, men vi vil vite mer etter evalueringen, skriver Horne.

DSB skriver i en pressemelding mandag at de skal undersøke hvorfor brannen i Krokstadelva fikk så stort omfang.

– Når konsekvensene blir så store, har vi et ansvar for å gå grundig inn i hendelsen og finne ut hva vi kan lære, uttaler fungerende avdelingsdirektør i Brann- og redningsavdelingen, Ann Christin Rognmo Olsen.

Målet er også å se på hva som kan gjøres for å forebygge lignende hendelser. Eksterne eksperter skal bidra i arbeidet.