Borettslag satser på batterier – kan tjene millioner

Oppsal, Oslo: Ved Østensjøvannet i Oslo ligger et borettslag på størrelse med et lite, norsk tettsted. Akkurat hvor mange som bor i de 21 blokkene, er ikke kjent. Styret anslår et sted mellom 1200 og 1800.

– Vi vet jo ikke hvor mange som bor i hver leilighet. Hos oss er vi fem, forteller Lars Hertaas, styreleder i Oppsal borettslag.

Alle de 598 leilighetene har fjernvarme. Av det øvrige energibehovet dekkes stadig mer av solceller.

– Vi fyller opp med solceller etter hvert som vi rehabiliterer takene. Med integrerte solceller, som fungerer som taktekking, blir det ikke så mye dyrere enn å legge takstein, sier Svein Arild Kjellemo, mangeårig styremedlem i borettslaget og teknologi-entusiast.

Kjellemo var tidlig ute og kjøpte elbil allerede i 2014. På hytta har han off grid-system med solceller. Det er han og Hertaas som har gått i bresjen for moderniseringen på Oppsal. Foreløpig har sju av takene fått solceller.

– Beslutningen om solceller ble tatt i 2022. Etter strømkrisa var det lett å få gjennomslag for energieffektiviserende tiltak, sier Kjellemo.

– Men vi kan tjene mye på dette selv med norgespris. Uten at jeg tror at den ordningen vil vare særlig lenge, kommenterer Hertaas.

Oljefyr som nødløsning

TU møter de to i borettslagets frittliggende fyrhus, sammen med Randi Vollmerhaus, nestleder i styret, og to av leverandørene. For å finne fram i den ensartede bygningsmassen måtte vi orientere oss etter pipa til oljefyren, som rager høyt over de snødekte takene.

Oljefyren ble avviklet i 2012 og fungerer i dag bare som reservekraft.

– Men den fungerer fortsatt. Den gjør at vi kan holde varmen noen dager hvis alt annet svikter, sier Hertaas.

Inne i fyrhuset er det høyt under taket. Oljefyrens dominerende fremtoning er det første vi legger merke til. Hovedrommet byr også på utstyr til det nevnte fjernvarmeanlegget, fire utkoblede elkjeler og tre tomme siloer.

– De skulle egentlig brukes til pellets, men det ble aldri noe av, forklarer Hertaas.

Batterier i fyrhuset

Helt tomme er de ikke, de opprinnelige kull-lagrene. Men i stedet for kull eller pellets er et av dem i ferd med å fylles opp av en annen energikilde: batterier. Strøm på boks.

Foreløpig er det fem skaphøye batteribanker der inne med 14 moduler i hver. Dette har borettslaget betalt 840.000 kroner for. Lagringskapasiteten er 350 kilowattimer. Det tilsvarer omtrent kapasiteten til fem elbiler.

– Dette er bare begynnelsen. Vi skal ha tre ganger så stor lagringskapasitet der inne som i dag, og nå er batterier blitt billigere, sier Kjellemo.

– I tillegg skal vi ha batterier i alle blokkene, tilføyer Hertaas.

Prisene har falt dramatisk siden vi kjøpte disse, sier styremedlem Svein Kjellemo

Nå har de bestilt flere batterier. Mange flere.

Bilparken begynner å bli kraftkrevende. Så langt har borettslaget 90 ladestolper.

Beboerne betaler 2 kroner per kilowattime

Når andre strømkunder må betale høy spotpris, kan borettslaget hente strøm fra batteriene

De får dessuten betalt for å stille dem til disposisjon for nettselskapet

Flytter forbruk

Selv om batteriene kommer til å koste borettslaget godt over to millioner, har de regnet seg fram til at det er en lønnsom investering.

En av grunnene er at batteriene gjør det mulig å flytte forbruk. I stedet for å kjøpe dyre kilowattimer om morgenen og ettermiddagen, kan de hente strøm fra batteriene i disse tidsrommene, og lade opp batteriene med solenergi eller når nettstrømmen er billig.

Så lenge sola skinner, lades batteriene opp mens folk er på jobb og strømforbruket lavt. Denne formiddagen i februar er det i imidlertid forsvinnende liten produksjon selv om det er skyfri himmel.

– Om en time eller to vil det ta seg opp. Da vil snøen begynne å gli av panelene, forklarer Kjellemo.

Kutter toppene

På en skjerm i møterommet vil vi litt senere se at batteriene fyller seg opp selv om strømmen fra solcellene lar vente på seg.

– Det lønner seg å lade dem opp nå, for strømmen er billig midt på dagen. Når folk kommer fra jobb, og alle skal lade bilene sine, er spotprisen mye høyere, sier Thomas Lien, faglig ansvarlig i Eco Power, som har levert solceller og batterier til borettslaget.

– Med batterier blir det også lettere med peak shaving, sier han.

Det vil si å kutte forbrukstoppene, slik at nettleia reduseres. Borettslag og bedrifter risikerer at effektleddet i nettleia, som har ulike innslagspunkt, kan bli høyere enn strømkostnadene dersom man ikke passer på.

Får betalt for «fleksing»

Etter å ha forflyttet oss til styrerommet en etasje opp, får vi – i tillegg til kaffe og Twist – en skjermpresentasjon med mange tall, grafer og figurer. Dette dokumenterer hvor mye strøm som vandrer gjennom borettslagets ulike målepunkter. Mye er hentet fra appen Solis, som presenterer harde fakta både i nåtid og statistisk.

– Den appen har nesten tatt over for Netflix for meg, humrer Hertaas.

Litt senere dukker en samarbeidspartner ved navn Adrian Larsen opp på skjermen. Han er daglig leder i Neowatt, som har spesialisert seg på det såkalte fleksibilitetsmarkedet. Det er et marked der strømkunder med fleksibelt forbruk, lagring og produksjon kan omsette kilowattimer de har til overs på lignende måte som på elspotmarkedet.

Kort forklart handler det om at strømnettet i Norge i ferd med å bli sprengt. For å unngå, eller i hvert fall utsette, de kostbare utbyggingene det vil medføre, har flere nettselskap begynt å belønne aktører som kan hjelpe dem med å kutte effektoppene og skape et flatt, forutsigbart forbruk.

Til dette er det opprettet en egen strømbørs, Nodes. Det er et slags Nord Pool for lokal fleksibilitet. I tillegg har Statnett egne markeder for reservekraft.

– Man får rett og slett betalt for å avlaste nettet, sier Adrian Larsen.

Kan tjene 2 millioner i året

En allegori fra samferdsel: Det er som om arbeidsgivere skulle få betalt for å justere de ansattes arbeidstid for å unngå rushtrafikk på veiene.

– Hvor mye er det mulig å tjene på dette?

– Tommelfingerregelen er at en fleksibel megawattime gir avkastning på én til to millioner kroner i året. Batterier er mest lønnsomme, sier Adrian Larsen.

Oppsal borettslag er ikke helt der ennå. Foreløpig har de lagringskapasitet på en tredel av (0,35 MWh).

– Men bare det kan gi inntjening og besparelser på 200.000–400.000 i året, bemerker Larsen.

– Det er ikke så mye med tanke på hva nettselskapene sparer, mener Svein Arild Kjellemo.

Flere burde investere i batterier, mener Kjellemo

Man trenger ikke å ha solceller for å ha nytte av mulighetene det gir, sier han

På Oppsal er det gamle fyrhuset blitt el-sentral. I disse boksene omdannes solkraft til forbrukerstrøm.

De kan gi strøm også når det offentlige nettet svikter

Så lenge man bruker det meste av strømmen sin selv, er solceller en «nobrainer», mener Lars Hertaas

I 2028 skal alle takene til være ferdig rehabilitert

... med integrerte solceller på samtlige solrike flater

Optimaliserer strømflyten

Etter planen skal borettslaget ha over 1 MWh tilgjengelig reservekraft (1000 kWh) om et par år.

– I fyrhuset skal vi har batteribanker med over 600 kilowattimer til sammen. I tillegg skal vi ha batterier i alle blokkene med samlet kapasitet på noe av det samme, sier Kjellemo.

På Oppsal er det Neowatts algoritmer som styrer kjøp og salg av fleksibel kraft.

– Vi driver og finjusterer dette nå, sier Larsen.

Automatikken skal sørge for maksimale besparelser ved å unngå effekttariffer, og for maksimal inntjening ved salg av strøm på fleksibilitetsmarkedet.

– De tar en cut av det vi tjener på dette. Vi har ingen mulighet til å følge opp dette selv, erkjenner styreleder Hertaas.

– Ikke avhengig av solceller

Han hevder at batteriene allerede har begynt å gi nettoinntekter, til tross for at de er lånefinansiert.

– Om noen år vil regnskapet bli betraktelig bedre. De neste batteriene vi kjøper, vil koste en tredel av det vi ga for de første, anslår Hertaas.

– Gjelda vår har vokst, men ikke så mye at vi er blitt nødt til å sette opp fellesutgiftene, utdyper Kjellemo.

Han og Hertaas mener å vite at Oppsal borettslag er det første og eneste i landet som har gått til anskaffelse av solceller og batterier. Det synes de er rart.

– Egentlig er det lurt å ha batterier selv om man ikke har solceller. Særlig fordi man slipper å kjøpe strøm når den er på sitt dyreste, sier Hertaas.

90 ladestolper

Etter oppvarming av varmtvann er lading av batterier det største strømsluket på Oppsal. Allerede i 2011 ble de første ladestolpene for elbiler installert. Nå har de 90, og flere skal det bli.

– Alle laderne trekker strøm herfra, sier Hertaas om fyrhuset, som er omgjort til energisentral for både produksjon og forbruk av strøm.

De første solcellene ble installert i 2022. Kjellemo påpeker at de fikk dekket 30 prosent av investeringen gjennom Enova-tilskudd. Blant annet fordi dette er et tiltak for energifleksibiltet.

– Så lenge man kan bruke det meste av strømmen selv, er solceller en nobrainer, mener Hertaas.

Varer lenge

– Husk at det meste av strømregninga er påslag, så norgespris gjør ikke solceller ulønnsomme. Det tar bare litt lenger tid å nedbetale dem, sier Trond Øines, markedsdirektør i Solar Technologies Scandinavia, som har levert invertere til solcellene.

På veggen henger to store kasser, som gjør om likestrømmen fra solcellene til vanlig forbrukerstrøm.

– Dette er hybridinvertere, så de kan også gi nødstrøm når nettet er nede, sier Øines.

Han minner om at solceller som regel varer lenger enn produksjonsgarantien på 25 år.

– Selv om det blir tjue års nedbetalingstid, vil solcellene fortsette å gi strøm i nye tjue år, lover han.

Det synes styrelederen på Oppsal er godt nytt.

– Da trenger vi ikke å bytte ut solcellene før neste gang vi skal rehabilitere takene, sier Lars Hertaas.