Bønneskall i gulvet er ett av tiltakene som gjør Horten VGS til landets mest bærekraftige bygg

Horten. Avgjørende detaljer. I linoleumen på Horten videregående er det skallrester fra kakaobønner fra en sjokoladefabrikk. Gjenbruk og redusert utnyttelse av naturressurser gir bærekraftspoeng som kan heve et bygg fra miljøklassifiseringen Breeam Excellent til Breeam Outstanding, som de har gått for i Horten.

Teknisk byggeleder Torbjørn Lunde i Vestfold fylkeskommune medgir at det var mange andre tiltak som var mer utfordrende enn å finne et klimavennlig gulvbelegg. Det stilles blant annet strenge krav til kollektivreisetilbudet for å klatre i Breeam-hierarkiet. Krav som ikke nødvendigvis er forenlige med bussrutene i en liten by som Horten.

– Vi måtte etablere en holdeplass nærmere skolen. Den nærmeste skal helst ikke ligge mer enn hundre meter fra hovedinngangen. For å oppnå maks antall poeng i denne kategorien måtte vi også få busselskapet til å øke antall avganger fra hver halvtime til hvert tiende minutt, sier Lunde.

– Ekstrem brukerinvolvering

Han forteller om mange og langvarige diskusjoner i prosjekteringsfasen. Ikke bare med samferdselsseksjonen i fylkeskommunen og entreprenøren Veidekke. Å lytte til dem som skal bruke bygget når det er ferdig, har vært et mer fremtredende innslag her enn VVS- og inneklima-ingeniøren er vant til.

– Det har vært en ekstrem grad av brukerinvolvering. Vi har 683 rom med ulike funksjoner og 14 ulike brukergrupper i dette bygget. Skolen har både studiespesialisering og håndverksfag, så det er svært mange spesialrom, sier Lunde og nevner alt fra sveiseverksted og lakkeringsrom til fysikkrom, frisørsalong og storkjøkken.

– Disse rommene skal fylles med løst og fast inventar og støttes av totalt 113 tekniske systemer for å oppnå ønsket pedagogisk funksjon, bemerker han.

Vant tross høyere pris

Den inkluderende prosjekteringen fikk også arkitektoniske konsekvenser.

– Vi endte blant annet med å flytte tannklinikken fra toppetasjen til første etasje. Tannlegene skal leie tre hundre kvadratmeter i bygget, så det ble en større oppgave for arkitektene å flytte rundt på ting. Men det er slik det blir bra til slutt. Nå kan folk gå til tannlegen i første etasje, sier Kristoffer Gjestemoen, prosjekteringsleder i Veidekke, som er totalentreprenør for prosjektet.

Han viser oss rundt i bygget sammen med Torbjørn Lunde.

Veidekkes tilbud på totalentreprisen for Horten VGS lå 60 millioner kroner høyere enn det billigste. Likevel fikk de oppdraget. Ifølge utlysningen var pris bare vektet 40 prosent i anskaffelsen, som var utlyst som «konkurransepreget dialog».

– Av de tre grupperingene som sto igjen til slutt, var det Veidekke som samlet sett oppfylte juryens krav best. Det var også de som hadde lyttet og forstått brukernes behov best, sier Torbjørn Lunde.

At Veidekke har bygget to andre videregående skoler i Vestfold i senere tid, Thor Heyerdahl i Larvik og Færder i Tønsberg, talte neppe i deres disfavør.

– Selv om vi har høye miljøambisjoner, blir Horten VGS den billigste skolen Vestfold fylkeskommune har bygget målt i kroner per kvadratmeter. Selve bygget er ikke spesielt innovativt, bekjenner Lunde.

Hundetråkk

At Horten VGS blir Norges høyest klassifiserte utdanningsbygg, betyr ikke at klimafotavtrykket er helt usynlig. Av 134 mulige poeng ligger skolen an til å kapre 109. Det er med andre ord enda mer å gå på.

Noe av det Horten VGS blir trukket for på Grønn Byggallianses poengskala, er beliggenheten. Skolen ligger nær et kollektivt knutepunkt, men for å få full pott i denne kategorien i Breeam-systemet skal man helst ligge i sentrum av en storby. Det teller til skolens fordel at den er plassert nær eksisterende idrettsanlegg. Samtidig trekkes det for at bygget legger beslag på en grunnflate på 4000 kvadratmeter i Lystlunden, den eneste parken i Horten.

– Det er klart vi nedlegger en økologi som vi ikke klarer å gjenskape fullt ut med nyplanting i skolegården, vedgår Lunde.

I tillegg er bygget lagt over en populær tursti for hundeeiere.

– Akkurat det har vi tatt hensyn til i utformingen av bygget. Det er innganger på begge sider, og man kan følge det gamle hundetråkket tvers gjennom bygget, sier Lunde til Fylkeskommunens forsvar.

Vanedyr kan med andre ord vende tilbake til sin gamle rute når skolen åpner i august.

Utnytter dagslyset

I alt er det rundt tusen kvadratmeter som skal være åpne for folk flest i bygget. Den store aulaen strekker seg fra ende til ende og helt opp til mønet i det fire etasjer høye bygget, og kretser rundt verdens største vindeltrapp i massivtre. Hovedlyskilden i det omfangsrike allrommet henger på himmelen.

– Fem lag av en gjennomsiktig seilduk slipper sollyset gjennom, forklarer Kristoffer Gjestemoen.

– Vi fikk tak i duken i Tyskland. Den holdes delvis oppe av trykkluft, tilføyer Lunde, som fremstår mer og mer som et vandrende oppslagsverk etter hvert som vi beveger oss rundt på byggets 18.000 kvadratmeter. Det er bare å peke, så kommer det en forklaring.

Den gjennomsiktige duken, for eksempel, dekker bare den åpne kjernen av bygget. Resten av taket er belagt med solcellepaneler. Til sammen 3700 kvadratmeter.

– Overoppfyller energikravene

Den tekniske kravspesifikasjonen til nye Horten VGS er på over fire hundre sider, forteller Lunde. Kristoffer Gjestemoen er sertifisert Breeam-rådgiver og har fungert som Breeam-ansvarlig for prosjektet sammen med eksterne, uavhengige Breeam-rådgivere.

Blant de mange energikravene er at bygget skal være et plusshus. Det skal produsere mer energi enn det trenger selv. Nærmere bestemt minst to kilowattimer per kvadratmeter per år, ifølge Futurebuilts plusshus-definisjon.

Det er her det store solcelleanlegget kommer inn i bildet, et av Norges største. Det skal produsere 34 kilowattimer per kvadratmeter i året. I alt skal solcellepanelene produsere 560.000 kWt i året.

– Fordi panelene dekker hver kvadratcentimeter av taket, kunne vi ikke ha grønt tak med sedum-planter. Dermed går vi glipp av en del økologipoeng, sier Gjestemoen.

– Men vi overoppfyller energikravene, kontrer Lunde.

18 geobrønner

Med til regnskapet over gjenvinnbar energi hører en brønnpark under bygget, hvor rørentreprenøren Gran VVS har boret 18 energibrønner for å hente varme fra fast grunn. Det var hundre meter ned til fjell, og i første omgang forsøkte de å bore en halv kilometer ned i bakken. Da ble imidlertid vannet som skal sirkulere i rør fra brønnene til bygget for varmt, slik at de reduserte til 300 meter dype hull.

Gran VVS har hatt ansvaret for hele det VVS-tekniske anlegget ved skolen sammen med og Erichsen og Horgen, som har samarbeidet med Vestfold Klima og ventilasjon om luftbehandling og automasjon. Alt Installasjon og Sweco har tatt seg av el-kraft, tele og data.

I alt er det 113 ulike tekniske systemer i bygget.

– Jeg grugleder meg til fullskalatestene på slutten. Det er så komplekst. Alt er nødt til å fungere, sier teknisk sjef Torbjørn Lunde, med trykk på alt.

Han nevner en rekke tekniske installasjoner, fra jordfeilovervåkning og heiser til oljeutskilleren på sveisegangen og den automatiske solavskjermingen. For å spare energi til belysning er det store vinduer i alle undervisningsrommene.

– Det er ikke moro om det er 28 grader her inne når det kommer 1400 elever og lærere ved skolestart, fastslår Lunde.

Støvfritt arbeidsmiljø

Selv om det er full byggeaktivitet mens TU Bygg er på besøk, er det usedvanlig rent og stille overalt. Ifølge Lunde og Gjestemoen skyldes det utstrakt bruk av tre og strenge regler for støv.

Før vi gikk inn i bygget, ble vi faktisk pålagt å ta plastovertrekk på fottøyet.

– Alle kapping av materialer foregår utendørs eller i lukkede telt. Det gir ikke bare mindre støv og støy, det reduserer også faren for å snuble i avkapp, maskiner og ledninger, forklarer Lunde.

En annen bonus med å bruke store, prefabrikkerte vegg-elementer av malmfuru, er at montasjen går raskere enn om man skulle bygget alt fra grunnen på byggeplassen.

– Jeg vil anslå at vi sparte 14 dagers arbeid bare fordi det ble mindre boring, sier Lunde.

En av flere grunner til at bygget vil stå ferdig over en måneds tid før Veidekkes deadline.

– Her var alt ferdigprosjektert ned til minste detalj før vi begynte å bygge. Da går arbeidet lettere, det ble ingen venting. Alle materialene var på plass til rett tid, sier Gjestemoen.

Betongdekkene i et miljøfyrtårn som Horten VGS er naturligvis utført i lavkarbonbetong.

– Den eneste ulempen med det er at herdingen tar litt lengre tid, sier Torbjørn Lunde.

Internasjonal miljøpris

Når nye Horten VGS overleveres til Vestfold fylkeskommune 11. juni, vil det være det første norske undervisningsbygget som kan smykke seg med tittelen Breeam Nor Outstanding, det høyeste nivået i den norske versjonen av Breeam-systemet. Kun fire bygg har oppnådd denne graden siden ordningen ble innført her i landet for 11 år siden.

Av alle verdens Breeam-sertifiserte bygg ble Horten VGS kåret til beste offentlige byggeprosjekt i prosjekteringsfase under Breeam Awards 2019 i London.

– Vi er imponert over det Vestfold fylkeskommune og Veidekke har fått til i Horten, kommenterte daglig leder i Grønn Byggallianse Katharina Bramslev da den internasjonale prisen var et faktum.