Ble bedt om å klippe av pluggen på solcelleanlegget

For en liten stund siden fikk Sjur Fredriksen det for seg at han ville gå til innkjøp av et balkongkraftverk. Disse fås kjøpt som komplette sett med to, fire eller seks paneler, en inverter, kabling og stikkontakt.

Ideen er at disse mikrokraftverkene skal være enkle å sette opp. Produkttester og CE-merking skal sikre at det er trygt å montere på dem på egen hånd.

– Jeg har vurdert et slikt anlegg en stund, primært for å dekke inn grunnlasten i boligen, forklarer Fredriksen.

Det mest forlokkende for mange er at mikroinverteren, som solcellene er tilkoblet, har ledning med støpsel som plugges rett i stikkontakten. Det er ingen installasjonskostnader.

I motsetning til konvensjonelle solcelleanlegg på taket, som fort koster et par hundre tusen kroner, er balkongpaneler billige. For noen få tusenlapper kan man sikre seg energiforsyning med nominell effekt på rundt 400 watt (ett panel) og oppover.

Kontant avvist

Mikroinverterne disse solcellene bruker, går dessuten for å være mer brannsikre og ha lengre holdbarhet enn vanlige solcelle-invertere. I stedet for at panelene kobles i serie, slik at spenningen øker for hvert panel, har hvert panel en egen kobling til mikroinverteren (parallellkobling). Derfor oppstår det aldri høye spenninger på solcellesiden av et slikt anlegg.

I pluggen er det vanlig 230 volts vekselstrøm.

I fjor ble slike mikrokraftverk godkjent av normkomiteen NK64, som utformer standarder for lavspenningsanlegg i Norge (NEK 400). De eneste forutsetningene er at anlegg kobles til en kurs uten andre enheter («dedikert kurs»), og at stikkontakten merkes «Energiforsyning».

Ikke desto mindre ble Sjur Fredriksen kontant avvist da han ringte Glitre Nett og fortalte at han kunne tenke seg en slik løsning hjemme.

– De krevde at elektriker klippet av støpselet og lagde en fast installasjon av inverteren, sier Fredriksen til TU.

– De sa at schuko ikke er godkjent for dette.

Schuko er standarden for jordet stikkontakt i de fleste europeiske land. De har to pinner og finnes i alle norske hjem.

– Enkelheten blir borte

Fredriksen stusset over at tilbakemeldingen fra nettselskapet var så bastant all den tid dette er en gangbar løsning i de fleste europeiske land. I Tyskland har det tatt helt av.

– Det er rart at nettselskapet insisterer på fast installasjon, og at elektriker må være involvert. Det kan virke som de ønsker at dette skal være tungvint, og at de bruker elsikkerhet som brekkstang, foreslår Fredriksen.

– Poenget med disse balkongkraftverkene er jo at det skal være lavterskel. Da er en smidig prosess hos netteier viktig, mener han.

– Enkelheten blir borte

Egentlig hadde ikke Fredriksen planer om å bli plusskunde. Tanken var å bruke all strømmen fra solcellene selv. Samtidig syntes han det ville være dumt å mate ut eventuell overskuddsstrøm uten å få betalt for den.

Derfor kontaktet han Glitre Nett for å få omgjort målepunktet sitt slik at også levert effekt ville bli regnskapsført.

– Men de nektet å endre kombinasjonsmåler uten at en elektriker sendte nettmelding og la om til fast installasjon, sier han.

En kombinasjonsmåler registrerer både strøm inn og strøm ut fra målepunktet. Fast installasjon betyr at ledningen går ubrutt fra mikroinverteren til sikringsskapet.

Det vil si et balkongkraftverk uten stikkontakt.

– Da blir jo enkelheten borte, fastslår Fredriksen.

Advarer mot balkongpaneler

I skrivet «Pluggbare solceller innebærer risiko» kommer Direkoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) med flere advarsler og krav til balkongpaneler. Blant annet stiller de krav om at pinnene på pluggene skal ha mekanisk beskyttelse for å «unngå elektrisk støt ved feil».

Samtidig kan ikke anlegget tilkobles med vanlig husholdningsplugg fordi «effektflyten går feil vei». Direktoratet tar ikke hensyn til at det er dette som er konseptet med balkongkraftverk.

I begrepet dedikert kurs, som brukes i el-standarden, legger direktoratet ikke bare en kurs som er forbeholdt energiforsyning, men en kurs som er «ment for tilkobling av pluggbart solcellepanel».

Begrunnelsen er at solcellepanel og omformer kan «introdusere DC-komponenter, som hindrer tradisjonelle jordfeilvern (type A) i å fungere korrekt».

«Alternativt må anlegget fjernes»

Magne Håland, avdelingsleder for eltilsynet til Glitre Nett (DLE Sør), går enda lenger. Ifølge Håland skal hvert solcellepanel ha egen inverter, hver sin dedikerte kurs og fast tilkobling direkte til sikringsskapet.

– Det er slik jeg vurderer kravene som er kommet fra NEK, sier Magne Håland med henvisning til den elektrotekniske standarden NEK 400-7-751:2022 (avsnitt 751.302.1.102).

Følgelig har Glitre Nett i høst pålagt flere hytteeiere i Agder å koble fra balkongpanelene sine. Her er utdrag fra to tilsynsrapporter fra DLE Sør. Begge gjelder anlegg i Kristiansand-området:

«Det var montert et solcellepanel med pluggbar inverter, plugget i utvendig stikkontakt. Eier ble informert om at slike installasjoner ikke er lovlige i Norge. Solceller må monteres og tilkobles av registrert installatør. Solceller må også ha fast tilkobling.»

I det andre tilsynet varsles det om at anlegget kan bli pålagt fjernet:

«Installatør må sende inn nettmelding, kunde må tegne plusskundeavtale og anlegget må ha fast tilkobling. Alternativt må anlegget fjernes.»

Advarer mot pluggbare solceller

Det er Norsk elektroteknisk komité (NEK) som definerer landets elektrotekniske standarder. Håland presiserer at han har forholdt seg til den nevnte standarden fra Nek-komiteen NK64 som kom i fjor.

Ifølge komiteens leder, Eirik Selvik, åpner imidlertid standarden for tilkobling av energiforsyning med stikkontakt, altså uten fast tilkobling.

TU har vært i kontakt med et titall lokale eltilsyn. Samtlige oppgir at de forholder seg til DSBs advarsel mot pluggbare solceller.

– For at dette skal være greit, må panelene være montert av registrert elvirksomhet i tråd med føringer fra DSB, skriver Joar Bø, leder for Det lokale eltilsyn i Lnett i en e-post til TU.

Vidar Kristiansen, teamleder DLE Norgesnett, synes ikke DSBs redegjørelse er helt entydig.

– Hvis det kommer flere henvendelser om slike anlegg, vil vi søke samarbeid med andre DLE-er for å prøve å oppnå felles forståelse og praktisering av regelverket, begrunner han.

– Så vidt jeg kjenner til, har vi bare fått én slik henvendelse så langt, sier Kristiansen.

Ikke forbudt

Jon Eirik Holst, seksjonssjef i DSB, understreker at pluggbare balkongpaneler ikke er forbudt i Norge, og at direktoratet ikke er generelt mot dem.

– Men vi har informert om hvilke risikoer som er knyttet til produktet, og hvilket sikkerhetsnivå som minimum må legges til grunn for at de skal kunne brukes på en forsvarlig måte, sier Holst.

Han mener at det er mange risikoer og uavklarte krav til dette produktet, som han sier ikke er standardisert.

– Per nå vil det derfor være krevende å importere og bruke disse på en trygg måte, sier Holst.

– Utfordrende å dokumentere

– I likhet med annet elektrisk utstyr vil som regel mikroinvertere med plugg være sikkerhetstestet og typegodkjent – hvorfor stoler dere ikke på at de fungerer i dette tilfellet?

– Samsvar med lavspenningsdirektivet innebærer at man dokumenterer sikkerheten ved hele direktivet. Vi er ikke kjent med at det finnes en harmonisert standard som dekker hele direktivet. Det er derfor mer utfordrende for produsenter og importører å dokumentere dette. Men kan man dokumentere at sikkerhetskravene er oppfylt, har man oppfylt sine forpliktelser på dette punktet, svarer Holst.

Han legger til at det samme gjelder eventuell restspenning ved feil eller ved uttak av plugg. Det skal være trygt for forbrukere å koble anlegget til og fra, og det skal være trygt for elektrikere å gjøre utbedringer på et frakoblet elanlegg, understreker han.

– Hvis underlagsdokumentasjonen viser at dette er testet både i normaldrift og ved feilsituasjon, så har man oppfylt sine forpliktelser på det punktet også, forsikrer Holst.