– Bergvarme er en nobrainer selv med norgespris

Brattlikollen, Oslo: Mandag 16. juni skjedde det noe spesielt i sameiet han er styreleder i. Det var dagen da det nye bergvarmeanlegget ble slått på. Siden har Junker fulgt nøye med på energibruken.

– Så langt har det vært en fornøyelse, konkluderer han.

Sammenlignet med tidligere år er antallet kilowattimer redusert med 44 prosent de første tre månedene, forteller styrelederen på telefon fra Italia.

I hans fravær på Brattlikollen treffer Teknisk Ukeblad Sjur Vullum Løtveit utenfor sameiet, som ligger ved Ekeberg i Oslo. Løtveit har vært energirådgiver i prosjektet. Det var han som anbefalte sameiet å satse på bergvarme.

– Det var ingen tvil om at det var den beste løsningen for dem, sier Løtveit.

– Selv med norgespris gir det kort nedbetalingstid, hevder han – midt i innføringen av den nye fastprisen på strøm.

Tror på 11 års nedbetalingstid

Med moms, nettleie og andre avgifter på toppen skal det godt gjøres å komme under 110 øre per kilowattime selv om strømprisen ligger flatt på 40 øre. Om beboerne i Sandstuveien likevel skulle havne på 110 øre i snittpris de neste årene, vil bergvarmeanlegget være nedbetalt på 16 år i form av sparte energiutgifter.

Løtveit tror en snittpris på 140 øre er mer realistisk, blant annet fordi det variable effektleddet utgjør en betydelig del av strømprisen for bedrifter og boligselskaper.

I så fall vil investeringen på fire millioner være nedbetalt på 11 år, ifølge Løtveit. Han har sendt oss et Excel-skjema med beregninger basert på ulike strømpriser og renter.

– Som beregningene viser vil prosjektet være lønnsomt fra dag én dersom strømprisen er én krone eller høyere. Da vil de årlige energibesparelsene være større enn lånekostnadene, forklarer han.

Bruker en tredel av energien

På baksiden av lavblokkene i Sandstuveien viser han hvor sameiets seks energibrønner ligger gjemt. Mens eneboliger gjerne har 100 til 200 meter dype brønner, stikker disse 350 meter ned i bakken.

– Du kan ikke se noe av dem lenger. De ligger med 15 meters mellomrom under gresset her, sier han, og peker utover en smal plen langs gjerdet til naboen.

Når vi forflytter oss til varmesentralen i kjelleren, får vi se hvor vannet fra brønnene kommer inn, og hvor det strømmer ut igjen etter å ha forsynt sameiets 43 leiligheter og næringsseksjoner med varme og varmtvann.

– Siden 70 prosent av sameiets energiforbruk går til dette, er det mye å spare her. En moderne bergvarmepumpe bruker en tredel av energien i forhold til tradisjonell oppvarming, sier Løtveit.

– Kanskje enda mindre. Hvis man har radiatorer og grunnforhold som egner seg, bør man absolutt vurdere bergvarme, anbefaler han.

Komplett varmepumpe

Det første man legger merke til når man kommer inn i varmesentralen, er den nye varmepumpa som troner foran de andre installasjonene på et platå. Jobben til den 88 kilowatt sterke varmepumpa er å forsyne bygget med varme via radiatorene og forvarming av tappevannet.

– Det geniale med denne varmepumpa er at den har hetgasskurs i tillegg, opplyser Løtveit.

Det vil si at den har en innebygd varmeveksler som løfter temperaturen ytterligere, det vil si til trygt over legionellanivå.

– På den måten reduseres behovet for ren elektrisk oppvarming av vannet, bemerker Løtveit.

Fra energimerke E til B

Mye fra det gamle energisystemet er ryddet ut av sentralen. To apparater som står igjen, er biooljekjelen, som er beholdt som backup varmekilde, og elkjelen, som er beholdt for å ta spisslaster. Det er særlig aktuelt om vinteren.

– Det vil sjelden være behov for å bruke elkjelen utover de kaldeste dagene i året. Oljekjelen er beholdt som backup, sier Løtveit.

Han forklarer at dette åpner for at sameiet kan søke nettselskapet om en gunstigere strømavtale. Avtalen innebærer at nettselskapet kan koble ut strømmen i korte perioder med høy belastning på nettet.

– Dette vil gi betydelig lavere nettleie for sameiet, sier Løtveit.

– En nobrainer

Tidligere har sameiet investert i etterisolering, led-belysning og nye vinduer i de 70 år gamle bygningene. Likevel måtte det bergvarme til for å forbedre sameiets energimerke. Med bergvarme spratt bygget fra E til B.

– Det er like bra som de fleste nybygg og vil garantert slå positivt ut på verdien av leilighetene, sier Sverre Junker.

– Spør du meg, er bergvarme en nobrainer selv med norgespris.

Styrelederen setter også pris på at det er blitt mindre sus i rørene etter omleggingen, og at det går raskere å varme opp varmtvann. Junker har dessuten håp om at det nye anlegget vil være mer stabilt.

– Det ble en del driftsstanser med det gamle systemet. Selvfølgelig skjedde det alltid i helgene, sukker han.

Fikk 1,2 millioner

Sverre Junker tror at sameiet hans har vært heldige med timingen. Ikke bare fikk de dekket hele kostnaden på 300.000 kroner til energikartleggingen (50/50 fra Enova og Klimaetaten i Oslo kommune), som er en forutsetning for Enova-støtte, de kvalifiserte også til full støtte gjennom «Forbedring av energitilstand i boligselskap»-programmet.

Det er en konkurransebasert ordning med krav om minimum 20 prosent energiforbedring. Støtten kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene.

– Vi sto klare da ordningen ble lansert og fikk full uttelling, forteller Junker.

Av de fire millionene bergvarmeanlegget kostet, inklusive diverse utbedringer i varmesentralen, vil sameiet få igjen 30 prosent eller 1,2 millioner kroner.

Sameierne vil få reduserte kostnader til oppvarming både i boligene og i fellesarealene.

– Sammen med lavere drifts- og vedlikeholdskostnader gjør det at vi faktisk kan redusere de månedlige utgiftene for sameierne, sier Junker.

Tidsbegrenset ordning

Han synes det er synd at dette er en tidsbegrenset ordning og anbefaler boligselskap å søke snarest mulig. Foreløpig har Enova søknadsfrister 10. oktober og 21. november, deretter er det uvisst om ordningen fortsetter.

– Det er godt å kunne være med på å begrense energibruken, sier Junker.

Han tror ikke norgespris vil vare i så mange år.

– Det er mye som tilsier at kraftprisene vil øke på lang sikt. Vi må kanskje bytte varmepumpe etter en tjue års tid, men energibrønnene vil vare i mange tiår, sier Junker.