Asplan Viak-sjefen: – Økt bruk av kunstig intelligens vil endre arbeidsprosessene våre

Elisabeth Heggelund Tørstad er administrerende direktør i rådgivningsselskapet Asplan Viak, som hvert år utgir en egen bærekraftsrapport. Økt ressursutnyttelse står høyt i kurs i selskapet som jobber med noen av landets største byggeprosjekter, som Regjeringskvartalet i Oslo og Dokken i Bergen.

Her er Tørstads grundige svar på TU Byggs faste spørsmål i årets «sommerintervju-serie», om korona, teknologi og klima:

– Hvordan tror du koronapandemien vil påvirke norsk byggenæring?

– Koronapandemien har fungert som en påminnelse for oss alle om at vi bygger infrastruktur og bygninger som til dels er basert på fastlåste samfunnsstrukturer og gamle vaner, og kanskje kan vi tenke annerledes på vår felles ressursutnyttelse fremover.

– I dag er mange av oss flokkdyr som sover, jobber og forflytter oss samtidig. Derfor bygger vi veier og kollektivtransport som er dimensjonert for noen få timers rushtid. Kontorbygg står tomme om kvelden og natten, og boliger står tomme hele dagen. Vi har energinettverk som skal tåle at vi alle dusjer og lager mat samtidig, og flyplasser som tåler at vi alle tar ferie samtidig. Samtidig har vi gjennom de siste tiårene fått teknologi som muliggjør mye større fleksibilitet på alle disse områdene – i både tid, sted og arbeidsprosess. Pandemien ga oss et spark bak til å ta disse mulighetene i bruk i mye større grad enn tidligere. Og vi så at det virket.

– Vi har behov for å være mer sammen enn vi var etter at samfunnet ble stengt ned, men jeg håper vi tar med oss litt læring fra pandemien og innretter oss mer fleksibelt fremover. Det vil være bra for kloden vår, for vår totale ressursbruk og for oss som enkeltmennesker. Det vil også gi lavere aktivitet innen nybygg, men kanskje høyere krav til fleksibilitet i det vi planlegger og bygger.

– Må tørre både å feile og å skalere

– Hva ser du på som den største utfordringen for rådgiverbransjen og Asplan Viak nå?

– Jeg mener den største utfordringen vi har som næring, er at vi må ta et større ansvar for bærekraft – langs alle dimensjoner. Dette brenner vi for i Asplan Viak.

– Vi må ta vare på naturen rundt oss og ha en langsiktig tilnærming til arealbruk. Det er lett å tenke at vi har god plass i Norge, men vi har også en høy utbyggingstakt. På samme måte som med andre knappe goder, kan ikke vi i vestlige, rike land fortsette å øke vårt individuelle forbruk og – i denne sammenhengen – de antall kvadratmeter hver enkelt av oss okkuperer.

– Som næring må vi redusere vårt fotavtrykk av klimagasser og vårt forbruk av ikke gjenvinnbare ressurser. Det betyr blant annet økt fokus på rehabilitering, gjenbruk og ombruk – men også økt fokus på prosessene frem til ferdig bygg eller anlegg, ikke bare på sluttresultatet.

– Det betyr at det enkelte bygg og den enkelte eiendom må ses i sammenheng med området rundt, og at vi må tenke løsninger på helhetlig nivå for energi, renovasjon, delingsøkonomi, ivaretagelse av brukere, risikohåndtering – og mye mer. Det er mye innovasjon innen både teknologi og samhandlingsformer som kun er mulig å innføre effektivt når vi tenker i litt større skala.

– Som næring må vi også evne å tenke langsiktig på vår egen måloppnåelse, vi må bygge kompetanse og forretningsmodeller som tar oss inn i fremtiden, vi må investere i nytenkning og innovasjon, vi må pilotere nye teknologier og tørre både å feile og å skalere. Dette krever et annet fokus enn å haste fra kontrakt til kontrakt.

– Heldigvis er vi mange som ønsker å løfte næringen sammen og jeg tror vi er på vei i riktig retning.

Mye hjelp i kunstig intelligens

– Hva tror du kan bli den største teknologiske nyvinningen i bransjen de neste tre årene, som kan bli tatt i bruk i stor skala?

– Jeg tror den største teknologiske muligheten ligger i ressursutnyttelse – bruk av alt fra kollektivtransport og energi til møtelokaler og arbeidskraft på en mer fleksibel og effektiv måte enn i dag. Samtidig tror jeg økt bruk av kunstig intelligens i både planlegging og prosjektering vil endre arbeidsprosessene våre, forenkle samarbeid og redusere både sløsing, tidsbruk og feil.

– Hvilket teknologi-buzzord er du mest lei av å høre?

– Jeg er egentlig mest lei av at vi ofte unnlater å snakke skikkelig om det som er vanskelig, men tyr til buzzord. Disse gir gjerne lite mening når man kaster rundt seg med dem, samtidig som de høres ut som løfter om store muligheter – enten det gjelder teknologi, strategi, ledelse eller andre temaer. Endring oppstår når vi kommer forbi buzzordene og jobber med konkretisering, grundighet, faglig ekspertise og ærlighet i tilnærmingen til hvilke problemer som kan løses og hva det krever.

Vil utnytte EUs nye datadirektiv

– Hvilken klimateknologi er den viktigste å satse på nå?

– Vi trenger en portefølje av teknologier for å håndtere klimarisikoen. Og vi trenger systemtankegang for å få forskjellige teknologier til å virke sammen. Forskjellige energikilder og energibærere har sine styrker og svakheter, men sammen med effektive kontrollsystemer får vi det beste ut av totaliteten. Men mest av alt trenger vi kanskje ikke teknologi, men mennesker som tør å tro at det er både viktig og mulig å få til noe, og som er villige til både å endre egen adferd og å gjøre langsiktige prioriteringer i sine beslutninger.

– Regjeringen utvides med en teknologiminister, og du blir utnevnt. Hva blir din første ministergjerning?

– Norge er langt fremme teknologisk, på kompetanse, på infrastruktur, på datahåndtering, på sikkerhet og på åpenhet. Dette har økt effektiviteten i offentlig sektor, innovasjonstakten og velferden – men det burde egentlig også ha gitt oss enda større konkurransekraft enn det vi har sett så langt! Min første ministergjerning, bortsett fra litt uhemmet jubel, ville være å kaste meg over EUs relativt nye direktiv for åpne data som legger til rette for gjenbruk av offentlige data, for økt verdiskapning, næringsvirksomhet og innovasjon – og for å redusere sosiale ulikheter i samfunnet. Det er spennende muligheter og områder som er skissert i dette direktivet hvor Norge kan styrke seg ytterligere.

Svart arbeid: – Må kreve mer av leverandørene

– Offentlige byggherrer er dominerende i Norge – hvilket ansvar og rolle har de for utvikling av næringen som skiller dem fra private byggherrer?

– Offentlige byggherrer kan og må tenke mer langsiktig og helhetlig enn de private. De kan i mange sammenhenger ta større risiko i sin bruk av for eksempel funksjonskrav og tilrettelegging for innovasjon – både kontraktsmodeller, teknologi og arbeidsprosesser. Men de forvalter våre felles ressurser og skal gjøre det med stor klokskap og nøysomhet. Jeg forventer profesjonalitet i ordets beste betydning av offentlige byggherrer, hvor tydelige krav er koblet sammen med åpenhet for nytenkning, og hvor samhandling mellom aktører i verdikjeden får frem det beste fra hver enkelt. Og så forventer jeg at de lager bygg som kan stå seg over tid – som er effektive og gode for brukerne sine, som produserer mer energi enn de bruker, som har blågrønne løsninger og ivaretar naturen, som utnytter avfall og som er robuste for endringer.

– Så jeg har høye forventninger. Men vi og andre i bransjen er klare til å levere på disse forventningene sammen med byggherrene – både offentlige og private.

– Byggenæringen er svært fragmentert med et stort antall små aktører. Er det en god struktur eller vil næringen tjene på færre og større bedrifter?

– Jeg mener at det er sunt i enhver næring med en blanding av små og store aktører. Vi fyller forskjellige roller og har forskjellige perspektiv. Kanskje vi kan bli flinkere til å lære av hverandre, men vi er tjent med en dynamisk bransje, og vi blir alle bedre av å ha et mangfold av både konkurrenter og partnere.

– Kampen mot svart arbeid og useriøse aktører later til å være en never ending story. Hvorfor er det så vanskelig, hva bør og kan gjøres?

– Her har i hvert fall offentlige byggherrer et ansvar for nulltoleranse. Vi trenger tydelige krav til dokumentasjon, økt kontroll, og i enkelte tilfeller bør vi vurdere nye sertifiseringsordninger. I noen sammenhenger trenger innkjøpere å øke fokus på, og krav til, leverandørselskapets kvalifikasjoner og dokumentasjon. Vi opplever ofte fokus på individer og deres kompetanse og erfaring i kontraktstildeling, noe som selvfølgelig er viktig, mens dokumentasjon på selskapets systemer, seriøsitet og pålitelighet er mindre etterspurt. Dette skiller seg fra mange andre bransjer, og her mener jeg at vi har noe å hente.