5 spørsmål og svar om plusshus

Skal man oppføre bygninger som er energipositive, som plusshus, må man ha fokus på dette helt fra planleggingsstadiet, ifølge Store norske leksikon.

1. Hva kjennetegner plusshus?

– Definisjonen på et plusshus er et bygg som produserer mer energi enn det bruker i løpet av et år. For å oppnå et overskudd av energi, må bygget bruke lite energi, sier Trulsrud.

– I Norge er det viktig å redusere energibehovet for oppvarming, og det gjøres ved å isolere og bygge tette bygg og å utnytte varmen fra sola til passiv oppvarming. Energieffektiv teknologi, som for eksempel varmepumpe kombinert med lavtemperatursystemer, reduserer forbruket ytterligere. Til slutt må reelt energiforbruk dekkes av egen energiproduksjon og gi et energioverskudd, slik at energibalansen går i pluss.

2. Hvilke fordeler har plusshus?

– Ettersom plusshus bruker lite energi i drift, blir strømregningen også lav. Derfor er driftskostnadene for et plusshus betydelig redusert sammenliknet med et bygg som følger standardforskriftene i Norge. Overskuddsenergi fra plusshus kan brukes til andre formål og deles med andre. Elektrisitet fra solceller kan for eksempel brukes til å lade el-biler, lagres i batterier eller selges til strømnettet. Termisk energi kan lagres i varmtvannsbeholdere og betong.

– Dette gir mulighet til å jevne ut effekttopper, perioder med stort energibehov, og dermed redusere den totale belastningen på strømnettet.

3. Hvilke utfordringer er de viktigste?

– Utfordringen med plusshus er å sammenstille energibehov med produksjon, det vil si å bruke energien når den produseres. Det er betydelig mer tilgjengelig solenergi om sommeren, mens energiforbruket som regel er høyere om vinteren. I tillegg bruker vi strøm før sola står opp og etter at den har gått ned, påpeker hun.

– Energifleksibilitet handler om å lagre og flytte energiforbruk fra perioder med høy belastning til perioder med lavere belastning. Dette gjøres ved styring ved hjelp av smarte systemer og er en effektiv og lovende metode for å jevne ut energiforbruket til den totale bygningsmassen.

4. Hvordan bygges plusshus i Norge?

– Plusshus i Norge bygges ofte etter passivhusstandarden eller med enda bedre energieffektivitet:

• Passivhus krever at det gjøres passive tiltak i bygget, som godt isolerte yttervegger og tak.
• Plusshus bør ha flere ulike energiforsyningssystemer og mulighet for lagring og deling av energi. Solceller er mest brukt for strømtilførsel, og varme kan for eksempel hentes ut fra lufta, bakken eller sjøen. Varmepumper er effektive for oppvarming fordi de tilfører mer varme/kulde enn de forbruker, forklarer Trulsrud.

– ZEB Lab på NTNU i Trondheim er et plusshuskontorbygg som er dekket med solcellepaneler på tak og fasader, bruker luft-til-vann-varmepumper for oppvarming og har et stort bivoksbatteri for energilagring. Byggets 1500 sensorer samler enorme mengder data for forskning på plusshus.

5. Hva bør forskningen fokusere på fremover?

– Fremover bør vi sette søkelyset på plusshus i et nabolagsperspektiv, noe de europeiske forskningsprosjektene Synikia og Arv har begynt med. Bygg med ulike funksjoner, som kontorer og boliger, bruker energi på ulike tidspunkt i døgnet, og dermed kan vi utnytte overskuddsenergi mer effektivt ved å se på nabolaget som helhet. Vi kan ikke bygge like mye nytt, og vi trenger mer forskning på oppgradering av eksisterende bygg til plusshusstandard eller liknende. I tillegg er levetid, gjenbruk og reparasjon av solcellepaneler viktig for å redusere bruk av naturressurser til produksjon av solceller og for å forbedre sirkulærøkonomien i byggebransjen.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 7–8/2023