bygg
420 kilowatt på byggeplassen: Noen må ta strømregningen, mener entreprenør
En av de kraftigste ladestasjonene som finnes, er satt opp på en byggeplass i Bergen. Det gir en enklere arbeidsdag, men ikke mindre usikkerhet rundt strømprisen.
Det er angivelig Europas kraftigste hurtiglader vi har foran oss i Bergen travpark. Den leverer inntil 420 kilowatt, eventuelt 210 kilowatt fra hvert av de to ladeuttakene.
Og kanskje vel så interessant: Den er utviklet og bygget av Ayond, et selskap i Bergen, eid av energiselskapet Eviny og BOS Group.
Men om du har dårlig tid og vil lade bilen din i en fart må du kjøre et annet sted. Den kraftige laderen står plassert på innsiden av selve travbanen i et sølete anleggsområde. Ayonds lader er tiltenkt lading av anleggsmaskiner.
Den har helt standard CCS-kontakter som du finner på en hvilken som helst annen ladestasjon, og forsyner anleggsmaskiner.
Som del av en tiltaksplan for Haukåsvassdraget har Bergen kommune ved Bymiljøetaten satt i gang tiltak for å redusere avrenning av finpartikulært materiale fra travbanen og ut i Haukåselva via en bekk som renner gjennom travparken, for å gjøre levekårene for elvemuslingene bedre.
Bergen kommune har som strategi at alle bygge- og anleggsplasser i kommunal regi skal være utslippsfrie fra og med 2025.
20 tonns elektriske gravemaskiner
Entreprenør Sartor & Drange driver anlegget med elektriske maskiner. Blant disse er to 20 tonns gravemaskiner. De har nok batterikapasitet til å jobbe kontinuerlig frem til lunsj. Da må det lades.
Utfordringen er strømmen. Inn på byggeplassen får de 110 kilowatt. Gravemaskinene har alene hver sin batteripakke på 300 kilowattimer som lader med 190 kilowatt. Da er det ikke nok effekt.
Eviny leverer utstyret til anlegget. I tillegg til Ayonds lader har de et batteri med 375 kilowattimer som supplerer effekten som leveres fra nettilkoblingen.
Joar Vik Larsen, teknisk sjef i Ayond sier at laderen deres er bygget for å tåle miljøet den står i. De fokuserer på bygg- og anleggsplasser nå, men ser for seg at aktiviteten kan utvides til andre områder etterhvert.
– Hvorfor lage dette selv i stedet for å kjøpe et ferdig produkt fra en etablert leverandør?
– Vi vil produsere en robust og mobil lader med høy effekt. Det er en del mangler og nedetid på andre merker i markedet, sier Vik Larsen.
All programvare til laderen og batteribanken er utviklet av Ayond. Batteribanken har en kapasitet på 375 kilowattimer, og er bygget med moduler fra batteriprodusenten Corvus Energy.
Effektbehovet blir større
Camilla Moster, leder for mobil energi i Eviny sier at de ser at det blir behov for stadig høyere effekt på elektriske maskiner, selv om 420 kilowatt nesten er for kraftig for behovet akkurat i dag.
– Men markedet går fremover. Det offentlige stiller krav til utslippsfrie anleggsmaskiner, og produsentene kommer etter med større maskiner. Jo større de blir, jo større batteripakker må de ha, sier hun.
Eviny har levert utstyr til over 50 prosjekter. Forretningsmodlelen er å levere alt som trengs, og driften av utstyret.
– Hver entreprenør kan ikke kjøpe sine egne løsninger. Det er komplekst utstyr å drifte, sier Moster.
Mindre støy, mindre diesellukt
Fordelene med en elektrisk gravemaskin er mange, forteller maskinfører Thomas Tyssøy. Han har ti års erfaring som maskinfører.
– Det er mye mindre støy. Du slipper å håndterte diesel, som det stort sett blir søl med som lukter på klær, og det er ingen vibrasjon fra motor som du ville hatt i en vanlig maskin, sier han.
En annen stor fordel er at spakene ikke er hydrauliske. De komponentene utvikler varme. Her er spakene elektroniske, og temperaturen holdes behagelig. I tillegg kan Tyssøy enkelt snakke med kolleger på utsiden bare ved å ha vinduet åpent.
Ulempen: En slik gravemaskin må fylles med diesel hver fjerde dag, mens batteriet må lades to ganger om dagen. Tyssøy forteller at det i dette tilfellet er omtrent 600 meter fra hvor de jobber til der laderen står. Det betyr omtrent ti minutter ekstra belting til og fra laderen.
Og skulle det oppstå noe ekstraordinært, for eksempel et vannledningsbrudd, er batterikapasiteten en klar begrensning. Kort sagt kan en elektrisk gravemaskin være en utfordring om det plutselig brenner på dass.
– De som har levert maskinen er veldig på og ordner ting raskt. Det var litt hikke i begynnelsen, og det samme med ladstasjonen. Men i disse prøveprosjektene skal vi også luke ut barnesykdommer, sier han.
Regner høyere timepris for nullutslipp
Det er mye positivt med utslippfri byggeplass, men også utfordringer, sier prosjektleder Roger Bøe hos entreprenør Sartor & Drange.
– Det utstyret vi har her koster en god del i måneden å leie. I tillegg er du avhengig av skikkelig infrastruktur. Om du ikke har det går store deler av dagen med til å lade.
– Det regner dere vel inn?
– Ja, vi regner høyere timepris, og har erfaring på hva det koster med infrastrukturen, både i måneden og opp- og nedrigging. Det er en ekstra kostnad, sier han.
Entreprenører betaler for leie av utstyr fra Eviny. Strøm kommer i tillegg fra strømleverandør. Det er nær sagt umulig å vite hva strømmen faktisk vil koste på en jobb de regner på og skal utføre om et halvt år. Det gjør i praksis at entreprenøren må ta risikoen.
– Risikoen skubbes over til oss
– Dette handler om å teste miljøvennlige løsninger, men risikoen skubbes over til oss. Den kunne en kommunal og en regional byggherre tatt ved at de leverte strøm til byggeplassen til en gitt pris som vi kunne forholde oss til, sier Bøe.
Han mener det blir feil at de private bedriftene risikerer å måtte blø for å være miljøvennlige når det skal være et samfunnsansvar.
Det er heller ikke lønnsomt for dem som entreprenør å kjøpe inn en elektrisk maskinpark så lenge det ikke er et genrelt krav om at anlegg skal være utslippsfrie. Sartor & Drange eier to gravemaskiner, en hjullaster og annet utstyr. Det de ellers trenger leier de.
Høyere pris på utstyret gir høyere timespris for byggherren. Det kan forsvares når det er krav om utslippsfri byggeplass. Det er svært liten vilje til å betale ekstra for dette i prosjekter der det ikke er slike krav.
– Noen må betale det det koster å drive miljøvennlig. Vi kan ikke drive dugnad, sier Bøe.
Men han er tydelig på at om markedet vil betale for elektrisk drift, så er Sartor & Drange klare for å kjøpe inn mange elektriske maskiner. Og en stor byggherre som Bergen kommune kan sikkert få bedre priser enn vi klarer på strøm og ladeanlegg. De kan drifte, og entreprenøren kan bruke det.
– Det tror jeg blir en vinn-vinn for alle, sier Bøe.