biovitenskap
Norsk biovitenskap og industri samles under en hatt
Det nye skuddet på Arena-klygeprogrammet rigger seg for stor vekst i verdiskapning, eksport og i antall arbeidsplasser
I dag har norske selskaper og institusjoner basert på ulike deler av biovitenskapene blitt organisert som en egen klynge i Arenaprogrammet. Dette er selskaper og organisasjoner innen livsvitenskap og industrielle, akademiske, private og offentlige aktører.
Arena, som er fellesbetegnelsen på de 19 klyngene vi har hatt til nå, og som nå blir 20 i tallet, er støttet av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.
For et år siden var The Life Science Cluster organisert som 40 aktører på området. Når har de vokst til over 80, fra veldig store aktører til små oppstartsselskaper, og det er felleskapet av disse som nå får Arenastatus.
– I denne samlingen av selskaper og institusjoner ligger det et stort potensial for vekst som vi skal hjelpe til å få fart på. Ikke minst vekst på eksportmarkedet. Av de 22 milliarder kroner denne sektoren omsetter går hele 85 prosent til eksport. Målet er å tredoble omsetningen innen 2030, men personlig tror jeg dette er et konservativt mål. Sammenlikner vi norsk industri med den de har i Sverige og Danmark er vi veldig små, sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen.
Hun skal lede den nye Arenaklyngen; The Life Science Cluster. Hun har lang fartstid fra legemiddelindustrien og har jobbet de siste tre og et halvt årene i Innovasjon Norge som finansieringsrådgiver for denne industrien.
Gjøre etter oljen
Norge har masse eksport på dette området og den øker raskt. Ikke minst vil det nye livsvitenskapsbygget som bygges i Gaustadbekkdalen av Universitetet i Oslo og nærheten til Oslo Universitetssykehus ha stor betydning.
– Etter hvert som olje- gassinntektene synker, og sysselsettingen i denne industrien går ned, er dette en av de store mulighetene vi har her i landet. Ikke minst på grunn av den store eksportandelen, men også på den raske veksten i verdiskapning og antall arbeidsplasser. Jeg mener satsingen på industrielle muligheter innen livsvitenskap vil bidra til at vi får et mer diversifisert og fremtidsrettet næringsliv i Norge, sier hun.
Arenastatusen betyr gir betydelig finansiell støtte til å utvikle klyngemedlemmene. Det viktigste er at 50 prosent inndekning av aktivitetene som foregår i klyngen. Resten finansieres av medlemskontingent og aktiviteter i klyngen. Støtten gir økt spillerom for å mer aktivitet og til å støtte klyngemedlemmene fremover.
Kristensen vil at prosjekter, aktiviteter, utvikling, og ikke minst forskning og tidligfase oppstarter, skal få hjelp av den økte finansieringen.
– Vi ser at når vi kan sorterer selskaper litt etter modenhetsgrad og finansieringsbehov så gjør vi det lettere for potensielle investorer å finne fram. Og vi trenger å koble de med gode ideer og de som bidrar med midler, sier hun.