batteriproduksjon

Kobolt i danske elbusser: Kan ikke garantere at batteriene er produsert uten barnearbeid

Selv om en undersøkelse fra det norske busselskapet Ruter viser høy risiko for at utvinningen av kobolt skjer under sterkt uforsvarlige forhold, ønsker det danske selskapet Movia verken å stille strengere krav til leverandører eller å boikotte elbussbatterier med kobolt.

Allerede i 2014 startet Movia med elektriske busser i København.
Allerede i 2014 startet Movia med elektriske busser i København.

Norske Ruter vurderer at utvinningen av kobolt til utbredte elbuss-batterier skjer med høy risiko for brudd på menneskerettigheter, barnearbeid og korrupsjon.

Denne risikoen finnes også i danske busser. Det fremgår av svar fra busselskapet Movia som, i likhet med norske Ruter som står bak undersøkelsen, ikke vil kreve full sporbarhet av den kobolten som brukes i elbussenes batterier. Busselskapene ønsker heller ikke å boikotte busser med batteritypen NMC, som inneholder kobolt.

NMC-batterier

  • NMC-batteriene brukes i elbusser i Ballerup, København og Måløv, i elbusser fra den nederlandske bussprodusenten VDL.
  • VDL har bedt sine underleverandører om å bekrefte at de overholder FNs retningslinjer herunder å «effektivt støtte avskaffelse av barnearbeid» og har mottatt positivt svar fra 75 prosent av sine leverandører.
  • NMC står for nikkel, mangan og kobolt (engelsk: cobalt), og for alle disse råstoffene knytter det seg en risiko for at de utvinnes under svært uforsvarlige forhold.

Nettopp kobolt er spesielt omdiskutert, og det seneste innspillet i debatten om stoffet er analysen av NMC-batterienes verdikjede, som det norske busselskapet Ruter har laget.

Men de bekymrende konklusjonene endrer altså ikke på selskapene prioriteter. Ifølge kontraktsjef Jeppe Gaard i Movia, vil busselskapet la markedet finne de beste løsningene.

Dermed legger det danske trafikkselskapet seg tett opptil de norske kollegenes svar:

– Her er vi på linje med Amnesty International, som er tydelige på at det blir feil å boikotte batterier som inneholder kobolt. Kobolt er en kilde til utvikling for fattige områder, og for Kongo er det en viktig inntektskilde, sier miljøkoordinator Kristin Holter i Ruter til Teknisk Ukeblad.

Ifølge Kristin Holter er det største problemet at bussprodusentene ikke kan dokumentere hvor, og under hvilke forhold, kobolten utvinnes.

Ingen krav om full sporbarhet

Ruter inkluderer en regel i sine kontrakter som gir dem rett til å spørre etter informasjon om arbeids- og miljøforhold i hele verdikjeden.

Men busselskapet stiller likevel ikke krav om full sporbarhet i kontraktene sine.

– Det er en veldig vanskelig problemstilling, for hvis vi stiller strengere krav, får vi ingen tilbud, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Den danske nettavisen Ingeniøren har spurt Movias kontraktsjef, Jeppe Gaard, om hvorfor heller ikke Movia stiller krav om full sporbarhet i kontraktene sine.

– Man kan alltid diskutere om vi gjør nok. Men vi mener at det ikke er et realistisk krav å stille på nåværende tidspunkt, for det er så mange underleverandører til bussene og så mange ledd innimellom, at det er vanskelig å få til på det nåværende grunnlaget, sier han.

– Vi vil gjerne gå videre med dette, for det er et viktig område, og det er viktig å kunne forholde seg til dette på et kvalifisert grunnlag, sier Jeppe Gaard og henviser til at Movia sammen med en rekke nordiske hovedsteder vil sette i gang med å undersøke elbussenes livssyklus; inkludert hvor råstoffene kommer fra.

Barnearbeid i Kongos gruver

Barnearbeid og uforsvarlige arbeidsforhold er en tilbakevendende problemstilling i forbindelse med utvinningen av råstoffer til batteriproduksjon, og spesielt når det kommer til kobolt.

Ruters analyse konkluderer da også med at det er «særlig høy risiko» knyttet til utvinningen av kobolt i Kongo, hvor 54 prosent verdens kobolt ifølge busselskapet utvinnes.

Analysen fremhever tre aspekter av koboltutvinningen som høyrisiko:

Småskala gruvedrift: Omkring 20 prosent av kobolten i landet utvinnes i såkalte håndverkergruver, hvor man graver etter råstoffet med håndkraft, fordi det vanligvis bare finnes i små konsentrasjoner.

Barnearbeid: I 2012 anslo UNICEF at omkring 40.000 barn arbeider i Kongos koboltgruver.

Korrupsjon: Kongo ligger i bunnen av organisasjonen Transparency Internationals liste over korrupte land, hvor Kongo rangeres som 161 ut av 180 land.

Også litium er problematisk

Utvinningen av nikkel og mangan, som også brukes i elbussenes NMC-batterier, vurderes av Ruter til å ha en høy risiko for brudd på menneskerettigheter og miljøødeleggelser.

Det finnes rapporter om miljøødeleggelser fra flere nikkelgruver i Filippinene. I Russland har utvinningen av nikkel medført utslipp av giftige mineraler og kjemikalier.

Litium – som brukes i LFP-batteriene i Yutong-elbussene, som kjører i Roskilde og BYD-bussene på linje 18 i København – vurderes av Ruter til å ha høy risiko for brudd på menneskerettigheter og en risiko for miljøødeleggelser i blant annet Chile, hvor utvinningen skjer på bekostning av lokalt jordbruk og dyreliv.

– Analysen har også tydelig vist at det ikke bare er kobolt som er belemret med problemer. Hvis vi skal boikotte alle risiko-råvarer, får vi en utfordrende hverdag, sier miljøkoordinator Kristin Holter i Ruter til Teknisk Ukeblad.

NMC-batteriene brukes i danske elbusser i Ballerup, København og Måløv, og finnes i elbusser fra den nederlandske bussprodusenten VDL.

VDL har bedt underleverandørene sine om å bekrefte at de overholder FNs retningslinjer, bland annet ved å «effektivt støtte avskaffelse av barnearbeid», og har mottatt positivt svar fra 75 prosent av leverandørene.

Ingeniøren har henvendt seg til VDLs danske avdeling, som ikke ønsker å kommentere saken, men henviser til fabrikken i Nederland. Fabrikken har ikke svart på Ingeniørens henvendelse.

Denne artikkelen ble først publisert for abonnenter på danske Ingeniøren, og gjøres tilgjengelig for TU Ekstra-abonnenter via vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS