Batteri-sjef: – Det er et hull i det statlige virkemiddelapparatet

I kjølvannet av byggestans og børsnedtur for Freyr har den norske batterisatsingen blitt satt på dagsordenen.

Morrow Batteries har utviklet det de mener er et robust LFP-batteri. Selskapet har nå produsert og testet over 1000 slike batterier i en kundekvalifiseringslinje i Sør-Korea. Flere av Morrows ansatte har ligget i trening her for å lære.

– Vi har brukt kjent produksjonsteknologi. Det er har fungert veldig bra, understreker Lars Christian Bacher, som er sjef i Morrow.

Fyller opp fabrikken

Han påpeker at fabrikken i Arendal er satt opp og at man nå er i ferd med å få på plass produksjonslinjen. Rundt 50 containere med utstyr har ankommet. Gjennom vinteren vil ytterligere over 400 containere bli kjørt inn og montert.

– Vi satser på å komme i gang med det store produksjonsløpet i Arendal fra neste sommer. Vi har valgt en produksjonslinje med utstyr som er velprøvd – og standard hyllevare som vi vet vil fungere. Battericelleproduksjon er krevende nok i seg selv, så vi ønsker å ta ned risikoen, sier Bacher.

I tillegg til LFP-batteriet har selskapet også utviklet NMC-batteri.

– Og i første kvartal neste år vil vi produsere LNMO-batteri. Ingen i verden har gjort det før, sier han.

– Hvordan skaffer dere penger til satsingen?

– Vi vil trenge å hente penger fra tid til annen, og har tidligere hentet 2,7 milliarder kroner hvorav 2,5 milliarder er private midler og resten fra staten. Nå har vi fått tilsagn om ytterligere 200 millioner fra våre seks største eiere, sier han.

Etterlyser statlig låneinstrument

På sikt er det imidlertid planlagt tre store fabrikker, noe som gjør at totalinvesteringen vil komme opp i 30 milliarder kroner.

Hvordan disse pengene skal skaffes, er foreløpig uavklart.

– Det er et hull i det statlige virkemiddelapparatet. Det finnes i dag ikke ordninger for å støtte industrialisering av selskaper i den fasen vi er i. Et statlig låneinstrument vil ha stor betydning for å forløse annen privat kapital, sier Bacher.

Bacher påpeker at selskapet også har bygget opp Nordens største forskningssenter innen batterier hos Universitetet i Agder. Det åpnet i Grimstad ved påsketider i år. Her får 60 forskere og studenter tilgang til Morrows laboratorier.

Batteriteknologi basert på treflis

Beyonder, som holder til i Stavanger, uttalte nylig i Stavanger Aftenblad at de er klare for produksjon i stor skala etter å ha jobbet med ulike utfordringer en tid.

Selskapet har siden 2016 jobbet med å utvikle sin egen batteriteknologi, som er basert på treflis som varmebehandles. Teknologien gjør at batteriene skal kunne lades mye raskere enn tradisjonelle batterier og tåle flere ladesykluser.

Beyonder har også utviklet sin egen produksjonsteknologi. Men selve produksjonsprosessen er konvensjonell og basert på kjente prinsipper.

Starter produksjon i Kina og Taiwan

Den siste tiden har selskapet vært på jakt etter et sted å produsere batteriene i stor skala.

– Vi har nå sikret oss produksjonskapasitet i Asia, sier en fornøyd gründer og sjef Svein Kvernstuen i Beyonder til TU.

I første omgang handler det om produksjon i Kina og Taiwan.

– Skal dere ikke produsere batteriene i Norge?

– Vi har et par år test-produsert batterier i vårt batterisenter på Forus. Vi ønsker å få etablert kommersiell produksjonskapasitet på vår teknologi i flere markeder i samarbeid med partnere, sier Kvernstuen, som mener Norge er en god lokasjon for det europeiske markedet.

– Vi jobber også med produksjonspartnere i India. USA kan også være aktuelt.

Kapital-lett modell

Selskapet har nylig hentet kapital fra eksisterende eiere, hvor Equinor Ventures er den største. Kvernstuen har også tro på at det ikke vil gå lang tid før selskapet vil begynne å tjene penger på å selge batterier til det kommersielle markedet.

Mens andre batteriaktører snakker om investeringer i tosifrede milliardbeløp, handler det for Beyonder i første omgang om langt mindre beløp.

– Vi har valgt en kapital-lett forretningsmodell i denne fasen. Det innebærer blant annet at vi i første omgang velger å bruke produksjonskapasitet i Asia, sier Kvernstuen.

På spørsmål om hva de tenker om problemene i Freyr, svarer de to batterisjefene følgende:

– Det tenker jeg at de må de finne ut av selv. Det er mange flinke mennesker som jobber i Freyr, sier Kvernstuen.

– Vi heier på alle som driver med batteriprosjekter, men har ikke lyst il å kommentere hva andre gjør, sier Bacher.