Norsk vindkraftutbygging kan bli gigantisk tapssluk – hvis ikke svenskene redder systemet

Prisene for elsertifikater i det felles norsk-svenske markedet har den siste tiden stupt og har aldri vært lavere. Utbyggere av fornybar kraft frykter at sertifikatene kan bli verdiløse.

Statlig eide Statkraft, eid av alle nordmenn, er ett av selskapene som kan gå på en smell om det skjer.

De eier blant annet 52 prosent av vindmølleparkene på Fosen og i Snillfjord, som vil koste om lag 11 milliarder kroner å bygge. For at parken ikke skal gå med tap, er selskapet avhengig av elsertifikatinntekter på toppen av inntektene fra strømsalget.

Selskapet eier også flere vindparker i Sverige, som også er avhengig av elsertifikatene.

• Verden jobber mot industri 4.0: Norge skal allerede ta fatt på versjon 6.0

Prisras

Spotprisen for elsertifikater er nå nede i om lag 7 øre per kilowattime, ned fra 11 øre ved nyttår og 17 øre i oktober 2015.

Årsaken til prisfallet er at sertifikatmarkedets mål for utbygging av ny fornybar energi fram til 2020, 28,4 terawattimer, er i ferd med å nås. Sertifikatene kan bli verdiløse om målet dette overskrides og tilbudet av sertifikater overstiger etterspørselen (se faktaboks).

Statkrafts konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen advarte mot dette allerede for tre år siden, og BKK og DNB har senere gjentatt advarselen.

Elprisen på engrosmarkedet er for tiden lav, under 30 øre per kilowattime. Selv om vindkraftteknologien er blitt billigere de siste årene, er det fremdeles langt igjen før strømprisen alene er nok til at vindkraftinvesteringer skal lønne seg.

• Den 50 meter høye prestisjedammen ble vanskeligere å bygge enn planlagt: Krever 186 millioner ekstra

Billigere for folk flest

For den gjennomsnittlige nordmann er det imidlertid langtfra sikkert at nullpriser vil være negativt. De vil nemlig slippe å betale elsertifikatavgift på toppen av strømprisen, slik de må i dag. Ut fra prisnivået på elsertifikater i

2015, regnet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med at elsertifikatene ville utgjøre over 2 øre per kilowattime ekstra på strømregningen i 2016, og beløpet var ventet å stige fram mot 2020.

Tidligere var mange kommunalt eide selskaper inne på eiersiden i norske vindparker. Midtfjellet vindpark, hovedsakelig eid av kommuner i Buskerud og Østfold, gikk i 2015 på et underskudd på 240 millioner kroner før skatt på grunn av lave strømpriser.

I ettertid har imidlertid utenlandske kapitalfond i betydelig grad overtatt for norske kommuner som investorer i vindparker, også på Midtfjellet. I gigantutbyggingen på Fosen og i Snillfjord kjøpte for eksempel Credit Suisse Energy 40 prosent av prosjektet fra kommunalt eide kraftselskaper.

• De har laget verdens første byggerobot: Slik vil de revolusjonere bransjen videre

Taket er nådd

Ifølge Europower fortalte analyseselskapet Nena på en konferanse på Gardermoen for to uker siden at 17,7 TWh av elsertifikatambisjonen var satt i drift og at 11,0 TWh var under bygging eller med investeringsbeslutning tatt. Altså 28,7 TWh, 0,3 TWh mer enn ambisjonen.

I beste fall for utbyggerne ville det ikke bygges mer enn 29,3 TWh, men det kunne ifølge Nena bli en god del mer enn det.

På konferansen advarte Peter Chudi i Svensk Kraftmäkling (SKM) ifølge Europower om at utbyggere som vurderer å bygge og baserer seg på sertifikatinntekter, er i ferd med å begå «kollektivt masseselvmord».

Om det bygges ut for mye, og prisene stuper, vil det nemlig gå ut over alle aktørene i markedet, ikke bare de som bygger sist og får begeret til å flyte over.

• I oktober kom nyheten om at atomreaktoren måtte stenge: Så strømmet oppdragene inn

Svensk hjelp

Hvorfor drar så ikke alle vindkraftaktører nå i nødbremsen og stanser planene om nye prosjekter?

Trønderenergi-sjef Ståle Gjersvold, som eier 7,9 prosent av Fosen/Snillfjord-prosjektet, hadde merket seg at andre investorer gikk videre med sine prosjekter etter at Fosen/Snillfjord-investeringen ble tatt. Det betyr at aktørene ikke er rasjonelle, sa Gjersvold på konferansen, ifølge Montel.

Det er imidlertid ikke sikkert at de som investerer i dag opptrer irrasjonelt. Det kan også være at de setter sin lit til søta bror.

Norge og Sverige er nemlig i samtaler om hva som skal skje videre med elsertifikatmarkedet når Norge trekker seg ut fra 2021 mens svenskene forlenger systemet til 2030.

Ifølge elsertifikatavtalen mellom de to landene, som ble inngått i 2011, kunne ikke Sverige forlenge sitt elsertifikatsystem om det førte til en urimelig ulempe for Norge. Sverige trenger dermed «godkjennelse» fra Norge for å fortsette elsertifikatmarkedet.

• Ikke nok kapasitet i strømnettet: Her får vindmøllene penger for å skru seg av

Hvem tar regningen?

En mulig løsning er at Norge «godkjenner» forlengelsen mot at den norske overskuddsproduksjonen som bygges fram til fristen i 2021 får inngå i det nye svenske målet. Det vil hindre priskollaps.

Spørsmålet er om svenske myndigheter synes det er rimelig at deres strømkunder skal betale for de ekstra norske sertifikatkraftverkene.

Det kan også tenkes at norske myndigheter sier seg villig til å betale seg ut av det, ved å ta på seg deler av ekstraregningen.

Det er en god del som taler for at det blir en løsning. Alternativet, at prisene i et felles elsertifikatmarked stuper mot null, vil nemlig kunne skade investorenes tiltro til norske og svenske myndigheter.

Men ingenting er sikkert. Om sertifikatprisene skulle gå mot null, vil jo det gi lavere strømpriser til folk flest. Dermed vil det nok være en grense for hvor langt Norge vil strekke seg for å kjøpe seg ut av en risiko for priskollaps i elsertifikatmarkedet.

• Lysebotn: Her bygger de nytt kraftverk 1450 meter inne i fjellet