60 prosent av avfallet blir ikke gjenvunnet – sjekk din kommune her

I fjor ble 40,8 prosent av husholdningsavfallet levert til gjenvinning og biologisk behandling, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Andelen er litt høyere enn i de foregående årene. Ved forrige kommunevalg i 2015 ble 37,9 prosent av avfallet gjenvunnet.

Som norgeskartet nederst viser, er det imidlertid svært store forskjeller mellom kommunene. I Vestfold går over 60 prosent til gjenvinning, mens andelen i Finnmark er helt nede i 26 prosent.

Med i tallene er ikke avfall som går til energigjenvinning via forbrenningsanlegg. Den andelen var på nesten 57 prosent i Norge i fjor.

Norge er forpliktet til å nå EU-kravet om 50 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020.

De fleste har bedre statistikk enn før

Med unntak av Sogn og Fjordane, Hedmark og Oslo har alle fylker høyere andel gjenvunnet avfall nå, enn ved kommunevalget i 2015.

Tempoet er likevel altfor lavt til å nå målet om 50 prosent neste år.

– Vi må få opp mer gjenvinningsindustri i Norge. Glass og metall går i dag til Glava eller til smelteverk, og papp og papir går til norske papirfabrikker, så det skjer litt. Men mengden er for liten til å nå EUs nye krav, sier Roy Ulvang i Avfall Norge i forbindelse med forrige artikkel i avfallsserien, om eksport av ubehandlet avfall.

I 371 kommuner finnes det statistikk for materialgjenvinning ved forrige kommunevalg i 2015, og nå. Tallene viser at hele 265 kommuner har bedre statistikk nå. I 106 kommuner, knapt 30 prosent av totalen, har imidlertid andelen avfall som går til gjenvinning, falt de tre siste årene.

Søppelmengden krymper i to av tre kommuner

På samme måte som andelen gjenvunnet avfall varierer fra kommune til kommune, er også den totale søppelmengden svært ulik, målt per husholdning. En forstyrrende faktor er at avfallet fra hytter og andre fritidsboliger regnes opp mot antall husholdninger som består av fastboende.

Det er en forklaring på at små kommuner på Sørlandet står oppført med mest søppel per innbygger. Iveland, Bykle, Evje og Hornnes, Bygland og Valle har ifølge statistikken over 700 kilo avfall per innbygger.

I motsatt ende av skalaen finner vi Klæbu, som ifølge SSB er nede på 165 kilo per innbygger. Det er over 30 prosent mindre enn nest beste kommune på denne lista, Flora. Deretter følger Troms-kommunene Nordreisa, Kvænangen, Lyngen og Skjervøy.

Store forskjeller også mellom store kommuner

Den første tabellen til høyre viser hvordan det også er svært store forskjeller blant de største kommunene. Larvik og Tønsberg har høyest andel som gjenvinnes, mens Fredrikstad, Bergen og Trondheim har den dårligste statistikken.

Forskjellene er like store blant store kommuner som blant små kommuner.

I neste tabell kan du se hvilke kommuner totalt sett som har høyest og lavest andel av avfall som er levert til materialgjenvinning. Årdal topper, mens sørlandskommunene Åseral og Hægebostad ligger på bunn.

En utfordring, som TU.no har fortalt om i denne serien om avfall, er at emballasje til dels er umulig å sortere. Nå tar matvarebransjen grep.

– Mange bedrifter vil gjøre emballasjen sin mer miljøvennlig nå. Jeg tror vi kan takke hvalen på Sotra for det, sier Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge.

Statistikken fra 2015 og fram til i fjor viser at det i to av tre kommuner som har sammenliknbare tall, har blitt mindre avfall enn tidligere, målt per innbygger.

Avfallsmengden har økt klart mest blant en gruppe kommuner i Oppland: Gjøvik, Østre og Vestre Toten og Nordre og Søndre land. Her var det om lag 35 prosent mer husholdningsavfall per innbygger i 2018 enn ved kommunevalget i 2015, ifølge SSB.

I kartet under kan du se andelen av husholdningsavfallet som ble levert til materialgjenvinning i de ulike kommunene i fjor.