Med arbeidstittelen Regobs er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i gang med å etablere en webportal hvor alle kan melde fra om mulig skredfare i nabolaget.
– Enten det gjelder løsmasser eller snø, så trenger vi å få informasjon om hva som skjer ute i felten, enten det er fra profesjonelle eller private, sier overingeniør Ragnar Ekker ved Hydrologisk avdeling hos NVE.
Så du denne? Skredsikringsbehov på 8 milliarder i Nord-Norge
Vil ha publikum
I praksis handler det om at direktoratets egne fagfolk eller samarbeidende etater, som Vegvesenet eller Jernbaneverket melder fra om faresignaler.
– Men vi ønsker også rapporter fra publikum hvis de plutselig opplever store snømengder eller at vannet står oppetter veggen i kjelleren, sier Ekker til Teknisk Ukeblad.
Les denne: – Bare rusk til rassikring
Nasjonalt ansvar
Bakgrunnen er at NVE fikk nasjonalt skredansvar i 2009.
Formelt er det Norsk Meteorologisk Institutt som har ansvaret for å varsle, mens NVE skal sørge for å skaffe relevante data om situasjonen til enhver tid.
Les også: Varsler mer ekstremvær
Anbud på mobil-app
I denne strategien får varslingstjenesten Regobs en sentral plass.
Her skal enhver kunne gå inn på en nettside og legge inn sine observasjoner.
Steria er i gang med å utvikle denne løsningen.
I tillegg er det nylig lyst ut en anbudskonkurranse på å utvikle en app for smarttelefoner med det samme formålet.
Les også: Sjekk køen på mobilen
Ras av meldinger
Ekker regner med at det vil komme mye informasjon, og en del unøyaktige data.
– Dette blir en sanntidsdatabase der all informasjon som folk legger inn blir publisert. Det vil si at vi har lagt oss på en linje med kvantitet fremfor kvalitet og aksepterer en viss mengde ”støy”, sier han.
Kort tid
Hensikten er minimalt med forsinkelser fra observasjon til varsling.
– Men det krever at de som bruker denne informasjonen må se på alle observasjonene med et kritisk blikk, sier overingeniøren.
Må sikre kvalitet
Kvalitet på disse dataene får man først ved å sammenholde flere observasjoner med blant annet værvarsler, historiske værdata og informasjon om geologiske forhold i det aktuelle området.
Det neste året skal løsningene testes ut, mens den ferdige tjenesten ventes å komme i drift om et års tid.
Les også: Derfor blir det flom
