VANLIGERE: Det er flere årsaker til at flom blir vanligere i Norge. Bildet viser E6 ved Fåvang i Gudbrandsdalen pinseaften i år. (Bilde: Scanpix)

Derfor blir det flom

En titt på kartet gjør det klart hvor eksponert vi er for Atlanterhavet. Fuktig luft fra lavtrykkene som går østover faller gjerne ned over de norske landmassene.

Av og til kan det går riktig så vilt for seg, og enorme nedbørsmengder kan ramme mindre og større områder i løpet av kort tid. I november 1940 ble det for eksempel målt opptil 480 mm regn på fire døgn i Hordaland.

Bufferløs

Vanligvis klarer vassdragene å ta unna for nedbøren, men når det har regnet lenge er bakken helt mettet av vann og grunnvannsnivået står over grasrota.

Da er det slutt på bufferen som jorden normalt tilbyr og alt vannet må finne veien nedover på overflaten. Hvis det er snakk om store mengder tar vannet raskt tak i jord og grus, og det kan utvikle seg til et skred.

Les også: Vil ha global klimavarsling

Fra Middelhavet

Det er ikke all nedbør som kommer fra Atlanterhavet. I hvert fall ikke direkte.

Om sommeren kommer av og til de virkelig store nedbørsskyene riktignok fra Atlanteren, men de har da kommet inn over Frankrike hvor de er blitt presset østover av blokkerende høytrykk vest. Lenger inn i Middelhavet blir de presset nordover av høytrykk i øst, og da bærer det i vår retning. En del av denne varme og fuktige luften kan nå helt opp til oss.

På veien kan disse luftmassene slippe ut voldsomme mengder vann, og de kan gjøre det ganske lokalt. I 2002 fikk man i Provence 650 mm nedbør i løpet av ti timer. Naturligvis med store konsekvenser. Slike luftmasser slipper ofte ut 400 mm nedbør eller mer i land som Italia, Sveits, Frankrike og Tyskland.

Les også:

Hatlestad-raset var et skred av gjørme og sten som fant sted natt til den 14. september 2005 i Fana bydel i Bergen, som et resultat av store nedbørsmengder. Raset drepte tre personer, såret syv, og fordrev mange flere, da det traff fem rekkehus klokken halv ett om natten.
ORKANRESTER: Hatlestad-raset gikk natt til 14. september 2005 i Fana bydel i Bergen, og drepte tre personer som bodde i disse rekkehusene. Raset skyldtes et voldsomt regnvær som var restene av orkanene Maria og Nate. FOTO: Scanpix Scanpix

Orkanene

Et tredje værfenomen som ofte gir store nedbørsmengder over Norge, er restene av de tropiske orkanene på den amerikanske østkysten. De svinger ut mot havet igjen når de har truffet den amerikanske landmassen, og kan nå norskekysten fra Sørlandet til Lofoten.

De voldsomme regnbygene som traff Bergen i 2005, og som resulterte i skred og tap av menneskeliv i Hatlestad terrasse, var restene av orkanene Maria og Nate. Her i landet kalte vi det ekstremværet Kristin. Slike værfenomener er typisk fra august til oktober, og de opptrer gjerne en uke etter at orkanene har snudd i Amerika.

Kraftig nedbør fra sørvest kan føre til storflom både i Storbritannia og i Norge. Buskerud ble rammet av flom i juli 2007, men i England fikk vestlige deler av landet det kraftigste regnværet på 250 år som medførte en katastrofeflom.

55 000 boliger ble skadet eller ødelagt, og 13 mennesker mistet livet. Det fikk fart på Cabinet Office, som nedsatte en kommisjon for å finne ut hva som kunne gjøres for å forhindre så voldsomme konsekvenser.

TU mener: LEDER: Norge er ikke beredt

Storofsen

Storofsen er kanskje den mest kjente flommen i Norge.

Mellom 21. og 23. juli 1789 kom det voldsomme mengder regn fra sørøst. Årene før hadde vært spesielt kalde, men med bygene kom også sterk varme. Det resulterte i kraftig snøsmelting fra høyfjellet. Samtidig hadde det kalde været gjort at det fremdeles var tele i bakken som ble til glideflater for de vannmettete massene over.

Konsekvensen ble store skred, og enorme vannmasser som de naturlige vannveiene ikke kunne svelge unna. Uværet var verst i Gudbrandsdalen, hvor flest mennesker døde. Man antar at rundt 80 personer omkom og at over 1500 gårder ble ødelagt eller skadet.

(saken fortsetter under bildet)

MOSTERFLOMMEN: Storofsen rammet store deler av Innlandet i Sør-Norge fra 20. til 24. juli 1789. Verst gikk det ut over Gudbrandsdalen hvor de fleste av de rundt 80 omkomne kom fra. Over 18.000 mennesker gav opp gårdsdriften og flyttet til indre Troms der ennå mange snakker dialektene fra Østlandet.

Kan det skje igjen?

Værgudene utsteder ingen garantier.

Store flommer opptrer sjelden på et sted, men nesten hvert år er det flom et eller annet sted i Norge. Enkelte år er det særlig mange flommer som i år.

Høsten 2000 var det stadige regnflommer fra oktober til desember i Øst-Norge. Før eller siden vil det komme en større flom igjen.

Riksrevisjonen: Refser norsk risikoarbeid

Vær- og flomvarsler

Moderne værvarsling er blitt bedre til å forutse store nedbørsmengder enn før. Flomvarslene bygger på nedbørvarsler og er avhengig av gode værvarsler. På 1700-tallet var det ikke noe slikt, og man kunne ikke kommunisere raskt. Men selv i dag kan vi bli tatt på sengen.

Den voldsomme flommen i Gaula nylig kom overraskende selv på erfarne meteorologer. Det kraftige regnværet som skapte flommen stoppet plutselig opp og avga regnet i en konsentrert region i stedet for å passere over. Det fanget ikke modellene opp. I tillegg er Gauldalen veldig utsatt fordi den er trang og har ingen regulering i form av sjøer eller magasiner slik som Drammenselva og Skienselva.

Gaula ble rammet i 1345 av jordskred og flom med tap av minst 500 liv. I august 1940 var det igjen en voldsom flom i Gaula. Den gang trodde tyskerne det dreide seg om sabotasje.

Et jord og leireras over E6 ved oppkjøringen til Høvringen i Gudbrandsdalen fredag kveld. Vannmasser og ras har laget store ødeleggelser flere steder i Gudbrandsdalen.
SKADER: Store vannmengder, jord- og leireras gjorde store skader på eiendommer og infrastruktur i Gudbrandsdalen i sommer. Bildet viser et ras som gikk over E6 ved oppkjøringen til Høvringen. FOTO: Scanpix Scanpix

Flomskadet infrastruktur: Har beredskapslager med broer

Regulering

Regulering av vassdrag er et viktig forsvarsverk mot flom. Oppdemninger og naturlige sjøer gjør at i det minste en del av flomvannet kan magasineres. I sterkt regulerte elver er de fleste flommene blitt mindre etter reguleringen.

Hadde man hatt de reguleringene Gudbrandsdalen har i dag, ville konsekvensene av Storofsen vært mindre.

Med moderne flomvarsling kan man sørge for å tappe ned magasiner og sjøer slik at de får større kapasitet til å fange opp store vannmasser. Men når det regner lenge vil alle slike bufferlager fylles opp, og da mister man beskyttelsen.

En annen form for beskyttelse er flomvoller. Det er en slags diker som hindrer vannet å flomme inn over utsatte områder. Etter flommen i Glomma i 1995 har man bygget en masse flomvoller i området rundt Lillestrøm.

Les også: – Regnværet gir lavere strømpris

Mer regn i vente

Jo varmere atmosfæren er jo mer vann fordamper fra havene og jo mer regn får vi. Derfor tyder alle prognoser på at vi får mer ekstremvær og flom i årene som kommer. For Norge er det et tveegget sverd. Det blir mer flom og større skader, samtidig som det blir mer vannkraft.

Det er ikke bare voldsomt regn som har resultert i skadeøkningene. Litt av skylden må menneskene også ta på egen kappe.

Vi liker oss ved vannet og vi bygger gjerne ned til elvebredden. I kombinasjon med dårlig hukommelse kan det få omfattende følger. Mange av de områdene som fikk veldig hard medfart i Storofsen, slik som i Kvam i Gudbrandsdalen, var bebygget på nytt og det fikk store konsekvenser i sommer.

Etter Vesleofsen i 1995 er det gjennomført en omfattende flomsonekartlegging. Dette er grunnlag for arealplanlegging i kommunene. Det ser ut som det gamle ordtaket om manns minne lever godt selv i informasjonssamfunnet. Lenger ned i Europa, slik som ved breddene til Donau, har man begynt å trekke bebyggelse bort fra de gamle flomslettene.

Kilde: Forsker ved NVE-Hydrologisk avdeling, Lars Andreas Roald

Les også:

Her burde ingen bo