Volvo: «Den neste generasjonen av elektriske maskiner lager vi selv»

Da Volvo lanserte den elektrisk drevne XC40 i Los Angeles, var mye av oppmerksomheten rettet mot bilmerkets transformasjon. Blant annet ambisjonen om å kapre et marked som utvikler av elektriske motorer.

Volvo: «Den neste generasjonen av elektriske maskiner lager vi selv»
Volvo XC40 Recharge ble avduket i Los Angeles. Volvo Cars elbilstrategi består av tre deler: «milde» hybrider, ladbare hybrider og elbiler. I 2025 skal annenhver Volvo som selges, være en elbil. Foto: Volvo

I fjor avslørte Volvo Cars at utviklingen av forbrenningsmotorer skal avvikles. Virksomhetene som sysler med dette må skilles ut og omorganiseres, og slås sammen med tilsvarende selskaper i Geely. En omorganisering som berører cirka 3000 Volvo-ansatte.

Men bare fordi forbrenningsteknologien har blitt persona non grata i når Volvo flytter søkelyset mot elektrifisert transport, betyr ikke det at motorutviklingen blir lagt ned. Nei, dette betyr at drivlinjepersonell i stedet kan legge all krutt i fremtidens elektriske maskiner.

Vil endre

I Volvos første elbil, XC40 P8 Recharge, kommer de elektriske maskinene fra Valeo Siemens, men det er noe som vil endre seg i fremtiden.

– Neste generasjon gjør vi selv. Vi har allerede prototyper som snurrer, noe som er veldig gøy, sier Caroline Kjellin, ansvarlig for utviklingen av elektriske drivlinjer hos Volvo Cars.

Volvo Cars elbilstrategi

Strategien består av tre deler:

  • Milde hybrider – modellbetegnelse B: Tilbys i XC90 og XC60. Her har forbrenningsmotoren hjelp av en elektrisk maskin som fungerer både som startmotor og generator. Elektrifiseringen reduserer drivstofforbruket.
  • Ladbare hybrider – kalt Recharge: Tilgjengelig i alle modeller. Her er forbrenningsmotoren kombinert med en elektrisk maskin og batterier, som gjør at bilen kan drives av strøm.
  • Elbiler – modellbetegnelse P: Tilbys i XC40. Ytterligere modeller er planlagt på CMA – og i fremtiden også SPA2 (neste generasjon av 90- og 60-biler) også bli tilbudt som elbiler.

I 2025 skal annenhver Volvo som selges, være en elbil.

Dette var noe utviklingssjef Henrik Green allerede var inne på ved lanseringen, men da var meldingen litt mer svevende, og det het at «vi ser på å gjøre mer internt».

Men nå er det klart: egenutviklede maskiner og styringsprogrammer er noe Volvo vil spesialisere seg i. Kjellin sier at det er viktig ut fra flere aspekter å utvikle dette i Volvo Cars.

– Det er veldig viktig og gir oss kontroll. Vi vil ikke bare gjøre maskinvaren, men det handler også om programvaren.

Kan ha kontrollen 

Fordelene er at Volvo da vil kunne kontrollere hvilken vei de vil gå i maskinutviklingen.

– At vi gjør det selv betyr delvis at vi kan være raske, men også at vi kan kontrollere hvilke attributter vi ønsker. Vi fokuserer på modulær utvikling, noe som betyr at vi sørger for at de elektriske maskinene kan brukes i front-, bak- og firehjulsdrevne applikasjoner. Det trengs for å skape bredden av modeller vi ønsker, sier Kjellin.

En annen produsent som har de samme tankene, er Audi. Ny teknologi var tidligere i år på den tyske produsentens testbane utenfor Ingolstadt og fikk en gjennomgang og prøvekjøring deres E-tron med tre elektriske maskiner. Men om det er aktuelt å installere et lignende system i en Volvo, er ikke noe Kjellin vil svare på.

– Vi ser først og fremst på å ha en maskin per aksel. Men ingenting utelukkes nødvendigvis for det.

Les også

Vil ikke utvikle maskiner til ladbare hybrider

Det hun derimot ekskluderer, er egenutvikling av de elektriske maskinene som settes i ladbare hybrider.

– Vi jobber fortsatt med ladbare hybrider og vil gjøre det i fremtiden, men vi vil ikke utvikle de elektriske maskinene for dem.

Med sin satsing kan Volvo ta rollen som ansvarlig for utviklingen av den elektriske maskinen i Geely-konsernet. På direkte spørsmål om det er noe uttalt som peker i den retningen, svarer Kjellin nei.

– Vi utvikler teknologi for CMA-plattformen som også brukes av Polestar. Men jeg kan ikke si hvordan teknologien vil bli brukt ellers.

Denne artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Les også