Må rapportere: Norge må fortelle Bern-konvensjonen hvordan vi kan redusere antall fugl som dør i vindparker. Et tiltak kan være å redusere vindkraftproduksjonen i spesielle perioder. Foto: Roel May (Bilde: Roel May)
Dødelig sammenstøt: Når havørn dør på Smøla har de ofte flydd inn i turbintårnet eller truffet et rotorblad. Foto: Roel May (Bilde: Roel May)
OVERVÅKER FUGLELIVET: Forskerne bruker data fra GPS-merkede havørn og denne fugleradaren for å blant annet finne ut hvor fuglene flyr til hvilke tider. På Smøla letes det etter død fugl i hele vindparken døgnet rundt hele året. Foto: Roel May (Bilde: Roel May)
HAVØRN: Mellom 2 og 11 havørn dør på Smøla hvert år, som følge av kollisjon med vindturbiner. I snitt dør 6 havørn hvert år. Foto: Roel May (Bilde: Roel May)

VINDKRAFT OG FUGLEDØD

Vindkraftverk kan tvinges til å redusere produksjonen for å unngå fugledød

Skal undersøke om redusert drift fører til at færre havørn flyr inn i vindturbinene.

Bern-konvensjonen

  • Bern-konvensjonen er en Europarådskonvensjon som har til formål å verne truede og sårbare arter og deres leveområder.
  • Dersom et medlemsland eller en organisasjon mener at en stat ikke oppfyller sine forpliktelser, kan staten klages inn for konvensjonen.
  • Det er de øvrige medlemslandene som vurderer om det skal åpnes sak på grunn av brudd på konvensjonen.
  • Påleggene er politisk, men ikke juridisk forpliktende.

Statkraft og fugleforskning

  • Statkraft har så langt brukt 15 millioner kroner på å forske på hvordan antall døde fugl kan reduseres gjennom forskningsprosjektet Bird Wind, (totalkostnad 24 millioner).
  • Forskningsprosjektet INTACT varer fra 2013 til 2016 og har en budsjettramme på 9 millioner, hvorav Statkraft bidrar med 1,6 millioner kroner.
  • Partnere i prosjektet er Statoil, Vattenfall, Trønder Energi, Energi Norge, NVE og NINA. Sistnevnte er FoU-leder for prosjektet.
  • Målet er at resultatene fra INTACT skal brukes i også skal brukes til å utvikle miljøvennlig vindkraft til havs.

 

Siden 2005 er 70 liryper funnet drept i vindparken på Smøla. Antallet registrerte drepte havørn varierer mellom 2 og 11 i året.

Død havørn er dårlig PR for vindkraftprodusenter, men det er ikke eneste årsak til at Statkraft og andre aktører bruker millioner av kroner for å finne ut hvorfor fugl ikke styrer mer unna de hvite gigantinstallasjonene.

Produksjonsbrems

– Det er en risiko for at vi kan ende opp med restriksjoner på deler av parken i deler av året. Det vil få økonomiske konsekvenser. Bern-konvensjonen ser ikke med blide øyne på at vindparken dreper havørn, selv om den ikke står på rødlista og vi har opp mot 10 000 av den i Norge, sier prosjektleder og miljørådgiver Bjørn Iuell i Statkraft.

I løpet av sommeren skal åtte turbiner males med svart i Smøla vindpark.

Svartmalingen er første trinn i forskningsprosjektet INTACT som skal teste ut lovende metoder for å redusere risiko for kollisjoner mellom fugl og vindturbiner.

Neste år skal Statkraft via myndighetene rapportere internasjonalt om hva som kan gjøres for å redusere antallet havørn som ender sine dager i et rotorblad på Smøla.

Bern-konvensjonen har som formål å verne truede og sårbare arter og deres leveområder.

Da vindkraftparken på Smøla ble bygget meldte blant annet Norsk Ornitologisk forening Norge inn for brudd på konvensjonen. Norge ble ikke dømt, men vi slapp heller ikke helt unna.

Siemens: – For mange dårlige vindkraftprosjekter i Norge

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OVERVÅKER FUGLELIVET: Forskerne bruker data fra GPS-merkede havørn og denne fugleradaren for å blant annet finne ut hvor fuglene flyr til hvilke tider. På Smøla letes det etter død fugl i hele vindparken døgnet rundt hele året. Foto: Roel May Roel May

Må levere rapport

Medlemslandene vedtok i stedet en rekke «anbefalinger» om vindkraft rettet mot Norge.

Norge må veldig kort fortalt rapportere om hva som gjøres for å redusere kollisjon mellom turbin og fugl, og det er her produksjonsstans kommer inn som virkemiddel.

Fra 2007 til 2010 gjennomførte Statkraft i forskningsprosjektet BirdWind. I løpet av neste år går fristen ut for å rapportere til konvensjonen hvilke tiltak som gjøres og hva vi mener virker.

– Det er en grense for hvor lenge vi kan forske på dette. Bern-konvensjonen forventer nå at vi er inne i tiltaksfasen, sier seniorrådgiver Øystein Størkersen i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Bremser produksjonen

Reduksjon i vindkraftproduksjon, og til og med produksjonsstans, praktiseres allerede i andre land for å redusere antall fugler og flaggermus som kolliderer med turbiner.

– Særlig i USA og Spania bruker de dette virkemiddelet. Ved Tarifa-anlegget på sørspissen av Spania og på høylandsletta i California foregår det jevnlig nedstengning. Der har de imidlertid en litt annen situasjon, begge områdene er trekkområder for store mengder fugl. Da er det lett å identifisere de verste trekkperiodene og stenge ned, sier Størkersen.

Les også: Lager strøm av vind uten en eneste bevegelig del

Modellerer produksjonsbrems

På Smøla flyr imidlertid havørnen, lirypa og andre fuglearter hele tiden.

Gjennom forskningsprosjektet INTACT skal Statkraft i de nærmeste årene teste et utvalg av de mest lovende tilakene.

  • Nå i sommer får fire turbiner ett av tre rotorblad malt svart. De nederste ti meterne av fire turbintårn skal males helt svart, eller i et stripet mønster. Håpet er at turbinene skal bli mer synlige for fuglen, slik at de styrer unna.
  • Testing av hvorvidt fugl reagerer på UV-lys, som monteres ulike steder i parken. Lyset kan sees av fugler, men ikke med det blotte menneskeøye.
  • Utvikling av et geografisk informasjonssystem for såkalt micro siting. I tillegg til å plassere turbinene hvor det er best vindforhold, er tanken nå at man også skal plassere turbinene hvor det er minst sannsynlighet for at fugler vil fly.
  • Utvikling av en modell for driftsmessige justeringer, på fagspråket kalt "Cut-in-speeds".

– Fra neste år skal vi teste om temporær stansing av vindturbiner kan bidra til å redusere fugledødelighet. Vi vil ikke bremse produksjonen fysisk, men gjenomføre modelleringsarbeid basert på eksisterende bakgrunnsdata fra Smøla for å definere visse perioder på året, spesielle tidspunkter eller værforhold, når og hvor vi kan forvente størst risiko for at fugl blir drept. Så skal vi teste ut metoder som både gir et akseptabelt produksjonstap i forhold til redusert kollisjonsrisiko, sier Roel May, prosjektleder for INTACT ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).

Les også: Her er Norges mest produktive vindturbin

Tre måneder i året

Hva som er et "akseptabelt produksjonstap" er foreløpig helt åpent. Men forskerne vet fra før at det er spesielt mange kollisjoner et par måneder på våren og en måned på sensommeren.

– Regnestykket er logisk, stenges turbinene ned i de tre månedene med størst risiko, blir det 25 prosents tap i årsproduksjon. Stenger du bare på dagtid, halverer du tapet. Hvor langt ned i produksjon vi må gå for å få effekt, vet vi ikke ennå. Men personlig tror jeg et tap på 10 prosent vil bli for mye. Vi må derfor kunne forutsi risikofulle perioder så nøyaktig som mulig, sier May.

Tror du vi vil få driftsreduksjoner i norsk vindkraft av hensyn til fuglelivet?

– Det er veldig avhengig av hva vi finner ut fungerer i hvilke situasjoner i INTACT. Men hvis vi finner tiltak som virker, bør vi gjennomføre dem. Grønn energi bør være grønn på alle mulige måter. Ikke minst når det gjelder vindkraftens omdømme, er det er ikke bra med "blod på vingene", sier May.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
HAVØRN: Mellom 2 og 11 havørn dør på Smøla hvert år, som følge av kollisjon med vindturbiner. I snitt dør 6 havørn hvert år. Foto: Roel May Roel May

Små driftsmarginer

Statkraft er imidlertid klare på at driftsreduksjoner er noe de helst ikke ønsker.

– Vi har allerede små driftsmarginer i vindparken. Det er mange årsaker til at det bygges lite vindkraft i Norge, det er en stor finansiell risiko å ta når man ikke har oversikt over inntektsstiden. Krav til  redusert produksjon kan være dråpen på vektskålen når det kommer til lønnsomheten, sier Iuell i Statkraft.

Les også:

Bare girkassa på denne veier 35 tonn

– Ny vindturbin produserer seks ganger så mye kraft