Haram Kraft

– Vindkraftstriden på Haramsøya går på helsa løs

Den omstridte vindkraftutbygginga på Haramsfjellet er i full gang. Vindkraftmotstandere forteller om folk på øyene som sliter psykisk som følge av at anleggsmaskiner graver og sprenger seg inn i øylandskapet.

Lisbeth Marie Austnes er ny leder i «Nei til vindkraft på Haramsøya» etter Birgit Oline Kjerstad som ble valgt til førstekandidat for SV i Møre og Romsdal til stortingsvalget i høst.
Lisbeth Marie Austnes er ny leder i «Nei til vindkraft på Haramsøya» etter Birgit Oline Kjerstad som ble valgt til førstekandidat for SV i Møre og Romsdal til stortingsvalget i høst. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)

Den omstridte vindkraftutbygginga på Haramsfjellet er i full gang. Vindkraftmotstandere forteller om folk på øyene som sliter psykisk som følge av at anleggsmaskiner graver og sprenger seg inn i øylandskapet.

  • energi

De hevder de ikke er begynt å forberede seg på livet med vindturbiner, og at de langt fra har gitt opp. Dette til tross for at vi med selvsyn kan se at det begynner å likne et vindkraftverk oppe på fjellet. Veier er bygget fem kilometer inn i terrenget oppe på platået, og det er støpt fundament som ikke levner tvil om at her planlegges det å reise vindturbiner.

– Nei, jeg har ikke begynt å forberede meg på livet med vindkraft. For det kan ikke skje. Vi skal stanse det. Tenker jeg noe annet, blir jeg deprimert. Det er mange her som sliter på grunn av synet av det som skjer, sier Lisbeth Marie Austnes (53), nyvalgt leder for organisasjonen «Nei til vindkraft på Haramsøya».

I et formannskapsvedtak har Ålesund kommune bedt NVE eller utbygger Zephyr om å legge frem konsekvensutredning av folkehelse. Det blir vist til at en slik undersøkelse koster 1-1,5 millioner kroner. Og de mener dette er en kostnad utbygger må ta.

– Det betyr enormt mye for oss at et samla formannskap tar på alvor de bekymringene som er meldt om folkehelse. Mange er sterkt preget helsemessig.

Helse, flytrafikk og iskast

Motstanderne har spilt inn flere saker de mener ikke er utredet. En sak er hvordan turbinene vil virke inn på Gamlemsveten radarstasjon 10-12 km unna. Denne dekker flytrafikk i området fra Sognefjorden til Ørlandet. En annen sak er konsekvensene av mulig iskast fra rotorblader til fylkesveien ved Ullahammaren 400 meter unna nærmeste turbin.

Austnes og turvenninnene Sissel Lorgen Giske og Synnøve Tomren uttrykker manglende tillit til politikere og rettssystem.

– Hvorfor? Fordi de ødelegger øya vår, sier Lorgen Giske.

De tre forteller at de var med og blokkerte for anleggsmaskinene på fergekaia. To av dem bærer gensere med påskriften «Helsikes kvinnfolk!» med stolthet. Lorgen Giske og Tomren forteller at de har gått til sammen 75 mil siden slutten av november, fem kilometer hver vei opp til platået og til enden av anleggsveien. De følger med og dokumenterer. Tonen mellom motstanderne og anleggsarbeiderne er gemyttlig. De er på fornavn med noen av dem.

Det er ikke noe hemmelighold på anlegget. Vi får komme bort til et av fundamentene og fotografere. Anleggsarbeiderne Torbjørn og Gunnar Leknes blir med på bildet under forutsetning av at det ikke blir et skandaleoppslag. De er her for å gjøre en jobb for arbeidsgiver NCC. Det er en holdning motstanderne aksepterer.

Anleggsarbeiderne Torbjørn og Gunnar Leknes er her for å gjøre en jobb for arbeidsgiver NCC. Det har vindkraftmotstanderne respekt for og tonen er gemyttlig.
Anleggsarbeiderne Torbjørn og Gunnar Leknes er her for å gjøre en jobb for arbeidsgiver NCC. Det har vindkraftmotstanderne respekt for og tonen er gemyttlig. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Planlagt i 21 år

– Et hovedproblem er at ting er gått så fort og det har vært så mye hemmelighold. Vi visste ikke hvor langt det var kommet før det i 2019 dumpet et brev ned i postkassene til folk som bor nærmest.

Utbygger hevder prosjektet er planlagt i 21 år. Burde dere reagert før?

– Vi har visst at der har vært planer, men har ikke hørt mye om det. Så alle har tenkt at dette aldri kunne skje. Men da vi først fikk vite om det, virket det som alt var klart. Det var ikke noen prosesser som involverte oss som bor her, sier Austnes.

Da vi var på øya i slutten av mars, pågikk den andre rettssaken i Sunnmøre tingrett i et forsøk på å stoppe utbyggingen. Vindkraftmotstanderne fikk ikke medhold i den første saken og tingretten dømte dem til å betale 950.000 kroner av motpartens saksomkostninger. Mens den første rettssaken tok for seg om utbyggingen kunne stoppes midlertidig, handler den andre om hele gyldigheten av konsesjonen. Nå er ikke bare Haram Kraft motpart, men også Olje- og energidepartementet.

Dommen i tingretten falt fredag denne uka. Møre og Romsdal tingrett slår fast at konsesjonen om å bygge åtte vindturbiner er gyldig, og at arbeidet dermed kan fortsette for fullt. I tillegg er vindkraftmotstanderne dømt til å betale nær en million kroner i sakskostnader.

– Prosessen er i forkant og går videre uansett hva vi gjør. Vi opplever maktesløshet. Derfor har vi ikke tillit til de styrende.

Les også

Saken splitter

Lisbeth Austnes bor selv på naboøya Longva og får utsikt rett på vindturbinene. Hun er en sindig øyboer som jobber i den lokale industrien og uttrykker at hun egentlig ikke har noe ønske om å stå i en slik frontlinje. Men saken er så viktig at hun tar det ansvaret.

– Selv om vi har store deler av lokalbefolkninga på vår side, er det noen grunneiere som har sagt ja til dette. Det er et lite samfunn. Saken splitter. Vi skal leve sammen etter dette, og vi må sørge for at konfliktnivået ikke blir for høyt. Vi må hele tiden være forsiktig med hva vi sier og gjør, for her er folk i slekt og har venner på tvers. Vi skal drive skole, organisasjoner og korps sammen. Det er krevende.

Helseperspektivet handler også om frykt for at øyas rekreasjonsområde blir ødelagt. Punktet Mannen (347 moh.) er øyas høyeste punkt.
Helseperspektivet handler også om frykt for at øyas rekreasjonsområde blir ødelagt. Punktet Mannen (347 moh.) er øyas høyeste punkt. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med grunneiermiljøet for å få en kommentar. Tilbakemeldingen er at det har vært så mye sjikane og hat mot grunneierne at personen vi var i kontakt med ikke ønsket å stille opp til intervju.

Austnes tror ikke øyfolket har drevet hets og sjikane mot grunneierne. Men vindkraftmotstanden i Norge er stor, miljøet sammensatt og sosiale medier rekker langt.

Haramsøy må være landets mest omtalte øy det siste året. Øyfolket har reist seg i protest mot de åtte 150 meter høye vindturbinene. Selv om vindkraft er kontroversielt mange steder, er det bare utbyggingen på Frøya som har skapt tilsvarende støy. Folk har stilt seg opp for å stoppe anleggsmaskiner. Biler er satt i blokade. Som svar er politistyrker satt inn.

Austnes forteller at «Nei til vindkraft på Haramsøya» har 1000 betalende medlemmer. Det bor til sammen rundt 1200 mennesker på Haramsøy og naboøya Longva der motstanden er størst. Det er betalingsvilje for å holde rettsprosessen i gang.

– Vi har totalt samlet inn cirka 4 millioner kroner.

– Klimaspørsmålet er bakteppet for vindkraftindustrien, og også miljøorganisasjoner er splittet i synet på vindkraft. Hva tenker du er alternativet for Norge som energinasjon?

– Dette er et spørsmål vi i vår organisasjon i liten grad tar stilling til. Men vi mener det blir feil når arbeidet med miljø ødelegger annen type miljø. Alternativer kan for eksempel være energiøkonomisering, bedre utnytting av eksisterende vannkraft eller mindre forbruk.

Henrik Åkre er beboer på Haramsøy med samboer, to barn og nyrenovert hus. Han hevder nesten alle på øya er motstandere av vindkraft.
Henrik Åkre er beboer på Haramsøy med samboer, to barn og nyrenovert hus. Han hevder nesten alle på øya er motstandere av vindkraft. Foto: Jørn-Arne Tomasgard

Tar seg til rette

Utenfor den lokale Coop-butikken treffer vi Henrik Åkre (32). Han forteller at han er etablert i nyrenovert hus på øya med samboer og to barn. Når vi ønsker å høre øyfolkets mening i vindkraftsaken, er han ikke tung å be:

– Jeg synes ikke noe om det. De kan flytte det til havs, ikke ødelegge lokalsamfunnet. De tar seg til rette og skaper misnøye og splid. Det er måten de har gått frem på jeg synes er feil. Regjeringen gjør som den vil. Tilliten til politikerne og politiet er lik null, slår han fast.

Åkre sier diskusjonen har roet seg, men han anslår at over 90 prosent av innbyggerne på øya er motstandere av vindkraftutbyggingen.

– Jeg bærer ikke nag til grunneierne. Myndighetene hadde tatt seg til rette uansett.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 4/2021.

Les også

Slik ser utbygger Zephyr for seg at Haramsøy blir seende ut når vindkraftprosjektet er ferdig utbygd.
Slik ser utbygger Zephyr for seg at Haramsøy blir seende ut når vindkraftprosjektet er ferdig utbygd. (Illustrasjon: Zephyr)
Utsikt fra toppunktet Mannen på Haramsfjellet viser området der det nå bygges åtte vindturbiner.
Utsikt fra toppunktet Mannen på Haramsfjellet viser området der det nå bygges åtte vindturbiner. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Lisbeth Marie Austnes er ny leder i «Nei til vindkraft på Haramsøya» etter Birgit Oline Kjerstad som ble valgt til førstekandidat for SV i Møre og Romsdal til stortingsvalget i høst.
Lisbeth Marie Austnes er ny leder i «Nei til vindkraft på Haramsøya» etter Birgit Oline Kjerstad som ble valgt til førstekandidat for SV i Møre og Romsdal til stortingsvalget i høst. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Henrik Åkre er beboer på Haramsøy med samboer, to barn og nyrenovert hus. Han hevder nesten alle på øya er motstandere av vindkraft.
Henrik Åkre er beboer på Haramsøy med samboer, to barn og nyrenovert hus. Han hevder nesten alle på øya er motstandere av vindkraft. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Haramsøy er 13 kvadratkilometer stor. Ifølge vindkraftmotstanderne dekker vindturbinene nesten 20 prosent av øyas areal.
Haramsøy er 13 kvadratkilometer stor. Ifølge vindkraftmotstanderne dekker vindturbinene nesten 20 prosent av øyas areal. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Mye av frustrasjonen på Haramsøy handler om at øyfolket føler de ikke er tatt med på råd.
Mye av frustrasjonen på Haramsøy handler om at øyfolket føler de ikke er tatt med på råd. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Slik ser utbygger Zephyr for seg at Haramsøy blir seende ut når vindkraftprosjektet er ferdig utbygd.
Slik ser utbygger Zephyr for seg at Haramsøy blir seende ut når vindkraftprosjektet er ferdig utbygd. (Illustrasjon: Zephyr)
Anleggsarbeiderne Torbjørn og Gunnar Leknes er her for å gjøre en jobb for arbeidsgiver NCC. Det har vindkraftmotstanderne respekt for og tonen er gemyttlig.
Anleggsarbeiderne Torbjørn og Gunnar Leknes er her for å gjøre en jobb for arbeidsgiver NCC. Det har vindkraftmotstanderne respekt for og tonen er gemyttlig. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Selv om det begynner å se ut som et vindkraftverk oppe på fjellet, er motstanderne sterke i troen på at det skal stoppes.
Selv om det begynner å se ut som et vindkraftverk oppe på fjellet, er motstanderne sterke i troen på at det skal stoppes. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Helseperspektivet handler også om frykt for at øyas rekreasjonsområde blir ødelagt. Punktet Mannen (347 moh.) er øyas høyeste punkt.
Helseperspektivet handler også om frykt for at øyas rekreasjonsområde blir ødelagt. Punktet Mannen (347 moh.) er øyas høyeste punkt. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Det skal ha vært en arbeider fra entreprenøren Stangeland Maskin som først brukte uttrykket «Helsikes kvinnfolk!» om de kvinnelige aksjonistene på Haramsøya. Siden er uttrykket blitt brukt med stolthet flere steder av kvinner som aksjonerer mot vindkraft. Her er noen av dem i anleggsområdet på Haramsøya. Fra venstre Lisbeth Marie Austnes, Sissel Lorgen Giske og Synnøve Tomren.
Det skal ha vært en arbeider fra entreprenøren Stangeland Maskin som først brukte uttrykket «Helsikes kvinnfolk!» om de kvinnelige aksjonistene på Haramsøya. Siden er uttrykket blitt brukt med stolthet flere steder av kvinner som aksjonerer mot vindkraft. Her er noen av dem i anleggsområdet på Haramsøya. Fra venstre Lisbeth Marie Austnes, Sissel Lorgen Giske og Synnøve Tomren. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Denne bildemontasjen på ferjekaia på Haramsøy forteller mye om holdningene øyfolket har til vindkraft.
Denne bildemontasjen på ferjekaia på Haramsøy forteller mye om holdningene øyfolket har til vindkraft. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)

Kommentarer (31)

Kommentarer (31)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå