Fregattene som Norge skal kjøpe fra Storbritannia, Type26, er et ferdigutviklet konsept. Britene har allerede fem fregatter under bygging ved verftet i Skottland. Totalt har Royal Navy bestilt åtte fregatter fra BAE Systems. Umoe Mandal skal levere antennemaster til de britiske, og etter hvert de norske, fregattene.
At det er et ferdigutviklet konsept, er også noe av begrunnelsen for å velge britisk. Det skal sikre kjappere bygging, enklere opplæring av mannskaper, og det er enklere operativt når den britiske og norske marinen har identiske båter. Slik videreføres og utvikles også det tette, historiske samarbeidet mellom den norske marinen og Royal Navy om Nordsjøen.
Men begrenser det hvor mye norsk industri kan bidra med til de fem fregattene som skal bygges ved BAE Systems.
Vedlikehold for 100 millioner
I strategidokumentet for industrielt samarbeid stilles det krav om at norsk industri skal involveres i vedlikehold, reparasjon og oppgradering av fregattene og tilhørende systemer gjennom hele deres levetid.
Harstad Mekaniske Verksted (Hamek) har allerede inngått en intensjonsavtale om vedlikehold på rundt 100 millioner med BAE Systems. I tillegg skal britene bidra med et tresifret millionbeløp til en ny og større dokkhall for Hamek.
Fregattene har en forventet levetid på 30 til 40 år, og den største ligger nettopp i vedlikeholdet.
28 standardfartøyer
Britene har forpliktet seg til å bruke et beløp tilsvarende prisen for fregattene på norsk industri. Derfor kan norskbygde såkalte bli en svært viktig del av gjenkjøpsprogrammet.
Det norske sjøforsvaret skal kjøpe inntil 28 standardfartøy fordelt på to skipsklasser. Det skal ifølge planen bygges ti store havgående skip for Kystvakten, som vil erstatte dagens aldrende patruljefartøy.
Den andre klassen er 18 mindre, kystnære skip som skal brukes av både Sjøforsvaret og Kystvakten.
Det er et uttalt ønske fra norske side at britene skal kjøpe norske standardfartøy.
I forrige uke undertegnet forsvarsministrer Tore O. Sandvik (Ap) og hans britiske kollega John Healey avtalen om strategisk partnerskap. Nå starter Forsvarsdepartementet arbeidet med den endelige avtalen.
Den ene kontrakten er mellom BAE Systems og norske myndigheter, og handler om selve fregattkjøpet. I tillegg skal én eller flere industrisamarbeidsavtaler inngås.
«Vanguard» og «Resilience»
Særlig to norskutviklede konsepter for standardfartøyer er aktuelle: Kongsberg-Gruppens «Vanguard»-konsept og Vard Langstens «Resilience»-konsept.
«Vanguard» er en norskutviklet, såkalt modulær skipsdesign som kombinerer kommersiell skipsbygging med militær teknologi.
Målet er å skape en serie med standardiserte, men fleksible fartøy som kan utføre en rekke militære og sivile oppdrag. Disse skipene er bygget med «plug-and-play»-moduler, ofte basert på ISO-containere. Dette gjør det enkelt å bytte ut utstyr og tilpasse fartøyet til ulike roller, fra kystvakt- og patruljeoppdrag til minebekjempelse og anti-ubåtkrigføring.
«Vanguard» er designet for å fungere som et «moderskip» for en rekke ubemannede fartøy, droner og undervannsfarkoster. Det gjør at mannskapet kan operere på trygg avstand og samtidig dekke et større område.
.png){kind=logo}
Ved å basere designet på kommersielle skipsbyggingsprinsipper, er målet å redusere både innkjøps- og levetidskostnader med opptil 50 prosent sammenlignet med tradisjonelle marinefartøy.
Kongsberg-Gruppen har gått i partnerskap med flere norske verft for å posisjonere seg for denne gigantkontrakten.
En tøff utfordrer er Vard Langstens «Resilience»-konsept. Dette er et nytt skipsdesign og et konsept utviklet nettopp med tanke på Sjøforsvarets behov for nye standardfartøyer.
Også «Resilience» er et modulært fartøy som kan fungere som kystvakt og drive overvåkning og minebekjempelse. Modulariteten gjør det mulig å bytte ut for eksempel våpensystemer, sensorer og undervannsfarkoster og tilpasse fartøyet de operasjonelle behovene.
Både «Vanguard» og «Resilience» er utviklet med tanke på at det kan være et «moderskip» for ubemannede undervannsfarkoster.
Konseptvalg
Nå jobber Forsvarsdepartementet med å utarbeide et opplegg for valg av konsept for standardfartøy. Det kan bli en konkurranse mellom de aktuelle konseptene, men det kan også bli et samarbeid. Uansett er dette er et gigantprosjekt som vil være en katalysator for norsk teknologiutvikling og industri i overskuelig fremtid.
Med Royal Navy på kundelisten kan det norske konseptet som velges, være svært aktuelt også for andre Nato-land. Det vil i så fall ha enorme ringvirkninger for norsk industri i flere tiår.
Nå haster det. Bygging av fregatter kan ikke starte før en endelig avtale er undertegnet. Og et eventuelt britisk kjøp av norske standardfartøyer og en konkretisering av gjenkjøpsavtalen må være på plass før den endelige avtalen om bygging av fregatter ved BAE Systems i Glasgow neste år en gang.
Kjøper britiske fregatter: : – Den beste fregatten for Norge
