Det har til og med sklidd inn en unorsk aksept av at EU kan klare sin energiomstilling – mens vi mislykkes. Da får vi industridød i Norge, noe som var hovedpoenget i min forrige kronikk i Teknisk Ukeblad.
Arbeiderpartiet hadde på snedig vis lansert en energipakke for å få sine politikere gjennom debattene i Arendalsuka, men energiminister Terje Aasland blånektet å tallfeste et mål for ny kraftproduksjon da han ble utfordret på dette.
Aasland vet selvsagt at konkrete målsettinger fordrer konkrete handlingsplaner med tilhørende budsjetter, noe som ikke har vært Arbeiderpartiets styrke i energidebatten. Mangel på mål er dessverre symptomatisk for alt energi- og klimaarbeid i Norge, og det er også hovedgrunnen til at lite eller ingenting skjer – selv om vi har nedfelt i klimaloven at vi skal være utslippsfrie senest i 2050.
Legitimitet
Men nå er det krise, og jo større krise, jo større behov for konkrete mål. Og det handler om noe langt viktigere enn å beregne investeringsbudsjetter for produksjon av ny kraft og bygging av nett. Sånn sett var det gledelig at enda et lys hadde gått opp for makteliten på Arendalsuka: Det er stor motstand mot utbygging av både kraft og nett. Og derfor må vi skape aksept og legitimitet for dette i befolkningen.
Bravo! Endelig!
Men hvordan vi skal klare det uten konkrete mål, er uforståelig for meg. Jeg er så heldig å få jobbe med energiomstillingen i Gjøvikregionen. Der er målet å bygge ut 1TWh ny fornybar kraft innen 2040.
Da spør folk: Hvorfor? Jo, vi trenger det for å opprettholde kraftoverskuddet. Hvorfor er det viktig, vil folk vite? Jo, uten kraftoverskudd får vi vedvarende høye strømpriser, som gjør at mange bedrifter må legge ned eller flytte ut av regionen. Da får vi stor arbeidsledighet.
Konkrete mål er vårt viktigste verktøy for å skape aksept og legitimitet i befolkningen. At vi i Norge bevisst velger bort det mest effektive virkemiddelet for å løse energi- og klimakrisen, er komplett uforståelig for meg.
Folk i Gjøvikregionen vil da vite hvordan hovedmålet skal nås, og det står klart beskrevet i regionens energistrategi med tallfestede potensial for hele energimiksen. Mål gir oss altså en unik mulighet til å kommunisere med befolkningen. Dette må regjeringen snart ta inn over seg. Hvis ikke vil deregulering bare oppleves som snarveier og lede til nye konflikter.
.jpg)
Energi og jobber
Skal vi komme noe sted i den norske energidebatten, må alle lag i befolkningen se den klare sammenhengen mellom prisen på energi og arbeidsplasser. Det er åpenbart en byrde at den lokale åsryggen overtas av summende vindmøller, men motstanden blir ikke frenetisk hvis folk ser sammenhengen med egen arbeidsplass.
For å skape aksept og legitimitet i befolkningen trenger vi ikke teknologi. Vi trenger sosial innovasjon. Vi har all nødvendig teknologi og naturressurser for å klare energiomstillingen i Norge. Men vi har ingen politikk eller støtteordning som fokuserer på sosial innovasjon.
Det handler om medvirkning, kunnskap, tillit og kommunikasjon. I Planet 2030 – Raufoss Industripark jobber Raufoss-bedriftene sammen om 19 kvantitative målsetninger som skal lede til klimanøytral industriproduksjon. Ett av disse målene er å redusere CO2-utslippene fra reisene til og fra jobb med 55 prosent innen 2030. For å legge grunnlaget for klimanøytrale endringer i pendlingen, ble det gjennomført en reisevaneundersøkelse i industriparken. Halvparten av alle ansatte leverte inn sine svar.
Folk må forstå
Folk vil bidra til energiomstilling og lavutslippssamfunn, men de må forstå hva de er med på, og hvorfor.
Nå har vi endelig kommet dit at den norske makteliten har forstått at en langvarig energikrise kan skape stor arbeidsledighet i Norge. Jobben nå er å få befolkningen inn på det samme sporet.
Vi hører om internasjonale bedrifter som nå for første gang får billigere energi i EU enn i Norge. De fleste EU-land er langt mer offensive i energiomstillingen enn oss. Heldigvis har alarmen gått. Vår redningsplanke er å kombinere sol og vind med Europas største batteri: De norske vannmagasinene.
For å vinne tilbake vår konkurransekraft i Europa, må vi ha med oss folk. Til det trenger vi mål og sosial innovasjon. Alle nødvendige teknologier og løsninger ligger der – klare til bruk.
Nå vil Kina vinne havvindmarkedet: – Europa er nødt til å være litt mindre naive
