Det er vanskelig å overdrive hvilken støkk energisjokk nr. 2 har satt i hele EU-systemet. Hvis Russlands angrepskrig (energisjokk nr. 1) på Ukraina var 3,5 på Richters skala, slår Hormuz ut på 7,5. Hva er årsaken til denne eksponentielle økningen?
Jo, det er Donald Trumps trusler om å «ta» Grønland i vinter. Da forsto EU-lederne at det ikke bare er russerne som truer Europa – det går heller ikke an å stole på amerikanerne!
Dette nye trusselbildet kan skape industridød i Norge. Det er en så skummel påstand at den fortjener en forklaring.
For oss som følger energi- og klimadiskusjonen i EU tett, endret retorikk og gjennomslag seg dramatisk i april da Accelerate EU ble lansert. Nå er det ikke lenger noen tvil: Alle sentrale beslutningstakere i EU har forstått at:
- EU er slagmark for en krig om energihegemoni
- EU lever farlig med sterk energiavhengighet til Russland og USA
- Eneste vei ut av dette uføret er å sette fart på energiomstillingen
Det siste handler om å frigjøre seg fra importavhengighet av hydrokarboner og produsere fornybar kraft på egen mark. Energiomstillingen handler også om tusen andre ting, men la oss holde oss til det strengt nødvendige overordnede bildet.
Vi nærmer oss 2050
I oljelandet Norge blir mange provosert når vi sier at vi må ta utgangspunkt i at EU når sine klimamål. Hvis de gjør det, vil inntektene fra salg av (spesielt) gass fra Norge til EU reduseres dramatisk de neste 24 årene. Da er vi ved 2050, og EU, som Norge, skal etter loven være lavutslippsamfunn.
Da har vi omstilt nesten all energibruk fra fossile brensler til fornybart.
Etter energisjokk 1 og 2, forsterket som et jordskjelv av Trumps Grønland-retorikk, er sannsynligheten for at EU når disse målene mye større enn for bare seks måneder siden. De har jo ikke noen valg.
Jeg mener det er svært farlig for Norge ikke å behandle dette som et realistisk scenario.
Hva om EU lykkes?
Og det finnes et enda verre scenario:
EU lykkes med sin energiomstilling, Norge gjør det ikke. Da kan vi få sterkt reduserte inntekter fra salg av olje og gass samtidig med industridød. En vellykket energiomstilling i EU vil gi både lave karbonavtrykk og billige energipriser på kontinentet (sjekk Spania, de er der snart).
Over tid vil strømprisen være en funksjon av energieffektivisering, produksjon av ny fornybar kraft og oppgraderinger i nettet, inkludert batterier. Det er vel summen av dette som legger grunnlaget for energiomstillingen, å skifte ut alle fossile brensler med ren energi til alt vi gjør, lager og transporterer.
Og å sørge for at strømmen kommer frem dit den trengs.
Er det noen som vil hevde at noe av dette skjer i vesentlig grad i Norge i dag? Tvilsomt. Vi har ingen systematisk plan og strategi for energiomstillingen. Det holder vel bare å nevne at Statnett nettopp gikk ut og sa at det ikke blir noen nye tilknytninger nord for polarsirkelen i overskuelig fremtid..
USA har jerngrep om Europas energiforsyning. Eksperter viser tre utveier
.png){kind=logo}
Frigjort effekt i energibank
Hensikten med denne kronikken er ikke å liste opp alle tragiske meldinger vi har fått på energifronten de siste årene. Alle vet at den listen er lang.
Og alle vet at hvis vi ikke kan tilby industrien lave energipriser over lang tid, hvorfor skal selskapene bli i Norge? Det er jo ikke sånn at vi ligger i nærheten av markedet. I flere av våre største industriparker eksporteres nesten alt som lages, til EU. Da kan det være like greit å ligge nær kunden.
I Planet 2030 – Raufoss Industripark (et samarbeidsprosjekt for energi- og klimamål) har vi utviklet en idé som heter Energibank. Den handler om at selskaper som samarbeider om energieffektivisering i næringsområder/industriparker, kan beholde den frigjorte effekten i en «bank», og så kan den hentes ut ved senere behov for utvidelser eller nyetableringer.
Det er et konsept som vil motivere mange selskaper til å samarbeide om energieffektivisering i stor skala.
Og potensialet er enormt – hvis vi har de rette incentivene. Hvis vi kombinerer beregningene til Energikommisjonen og Sintef kan vi spare og gjenbruke energi fra bygninger og industri tilsvarende 30 til 40 terawattimer (TWh) fornybar kraft – med eksisterende teknologi. Til sammenligning ble det satt i drift litt over 0,5 TWh fornybar kraftproduksjon i Norge i fjor.
Det er en grunn til at ideen om Energibank er så populær i Planet 2030 – Raufoss Industripark: Selskapene vet at det vil funke, og de vet at de ikke får mer strøm! Da kan det være greit å ha noe i reserve til fremtidig ekspansjon.
Ja til kraft – nei til konsekvenser
Uten naturinngrep
Energibank er et konsept som ikke vil kreve støtteordninger eller naturinngrep. Helt konfliktfritt. Det krever imidlertid en grundig utredning, slik at alle mulige fallgruver og utfordringer kan løftes opp i dagen, diskuteres og løses.
Det kan da ikke være noe å vente på, eller hva, Terje Aasland?
Alt knyttet til fornybar energi og oppgradering av nett går for sakte i Norge.
Men det er ikke for sent. Vi har en veldig sterk driver i Norge til å få opp farta: Vår helt unike mulighet til å balansere vannkraften med skiftende sol- og vindforhold, kan gjøre Norge til det moderne energisamfunnet. Og det er det vi trenger for å videreutvikle eksisterende industri og tiltrekke nye investeringer til fastlandsøkonomien.
Norge kan bli en destinasjon for klimanøytral industriproduksjon, som allerede er etterspurt av internasjonale investorer og selskaper.
Vi trenger ikke å etablere nye næringer for å klare energiomstillingen. Vi trenger ikke engang å bestemme en sluttdato for sokkelen. Markedet vil ordne det, sånn som hvis EU når sine energi- og klimamål.
Vi må bare skape en felles forståelse av at nå brenner det på dass – slik at vi har mer enn nok kraft overalt hvor den trengs.
Men akkurat nå står dogmatiske holdninger i veien for å akseptere at verden er i hurtig forandring. EU vil alltid trenge norsk olje og gass, møter vi overalt. Mulig det, men hva hvis det ikke er sant? Har vi råd til å ignorere det scenariet?
Vasen er knust, skaden er skjedd. Oppfatningen av risiko og pålitelighet vil endre seg. Regjeringer vil gjennomgå energistrategiene sine. Det vil bli en betydelig økning i fornybar og kjernekraft og en ytterligere dreining mot en mer elektrisk fremtid, sa sjefen for det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, nylig som kommentar til energisjokk nr. 2.
Da venter vi i spenning på om den norske regjeringen følger oppfordringen fra Birol. Norske industriarbeidsplasser er avhengige av det.
Vil blokkere norsk gruvedumping fra Brussel
