Havvind i Norge

Vil ha minstepris til norsk havvind. Kan gi store utbygginger i Sørlige Nordsjøen

Rederiforbundet tar til orde for å frita havvind for forbruksavgift og merverdiavgift. Slik kan havvind bli lønnsomt i Norge, tror de.

Fred. Olsen Windcarrier har mye å gjøre i hele Nordsjøbassenget. Men i Norge har det hittil vært få oppdrag med å sette opp havvind.
Fred. Olsen Windcarrier har mye å gjøre i hele Nordsjøbassenget. Men i Norge har det hittil vært få oppdrag med å sette opp havvind. (Bilde: Fred. Olsen Windcarrier)
EKSTRA

Rederiforbundet tar til orde for å frita havvind for forbruksavgift og merverdiavgift. Slik kan havvind bli lønnsomt i Norge, tror de.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Havvind er i eksplosiv vekst over hele Nordsjøen. Land som England, Nederland, Tyskland og Danmark bygger store kraftanlegg mange kilometer fra kysten. Men ett land glimrer med sitt fravær. Til tross for ekstremt gode vindforhold, er det ikke bygd en eneste park i Norge.

Det vil Norges Rederiforbund ha en endring på. I et høringsuttalelse til Olje- og energidepartementet foreslår de å opprette et statlig fond som skal sikre utbygging av havvind her til lands.

Foreslår havvindfond

En av årsakene til at det er krevende å realisere havvind i Norge, er de lave strømprisene sammenliknet med andre land. Denne utfordringen kan man komme rundt, om man gir utbyggerne en garantert minstepris for strømmen, mener Rederiforbundet.

Løsningen er å opprette et statlig fond som kan bidra til å dekke differansen mellom markedsprisen og den prisen som kreves for å bygge ut anleggene. Fondet kan bransjen selv være med å bygge opp, ved at det fylles med penger fra merverdiavgiften og forbruksavgiften som er ilagt strømmen fra havvindparkene, foreslår Rederiforbundet.

«Dersom for eksempel minimumsprisen er beregnet til 100 øre per kWh, så vil havvindparker med en strømpris på 45 øre per kWh få utbetalt 55 øre fra fondet for hver kWh produsert og levert,» skriver forbundet.

Det er massiv utbygging av havvind i hele Nordsjøen. Illustrasjon: Kjersti Magnussen/TU.no

Etter at regjeringen i juni la fram forslag om å åpne to nye områder av havvind her til lands, har spørsmålet om hvordan parkene skal finansieres kommet opp på nytt.

Regjeringen har tidligere avvist å innføre incentivordninger for norsk havvind. Men under et toppmøte med bransjen i september, åpnet statsminister Erna Solberg døren så vidt på gløtt for nye ordninger:

– Vi skal se på om det er nye virkemidler vi kan finne fram til etter hvert, men vi er nødt til å skape et hjemmemarked som fungerer i vår kontekst, sa Solberg.

Vil ha minstepris

Nå håper flere industribedrifter at regjeringen vil snu. I høringsuttalelsene som er kommet inn til departementet ber de om å få støtteordninger på plass.

«Land med støttesystemer tiltrekker seg fornybarinvesteringer tidligere enn andre, og kommer hurtigst i gang med påfølgende industrialisering», skriver Kværner i sin høringsuttalelse.

Jon Evang i Miljøstiftelsen Zero vil bruke inntekter fra CO2-avgiften til å realisere havvind.

Også Miljøstiftelsen Zero argumenterer med at det må innføres en form for minstepris på strøm fra havvind: «For å sikre konkurranse og kostnadsreduksjon bør det brukes en type kontrakter der staten tilbyr en fastpris på strøm, i kombinasjon med en omvendt auksjon etter britisk modell der den som byr minst får retten til utbygging», skriver stiftelsen i sin høringsuttalelse.

Zero er opptatt av et nytt konsesjonssystem for havvind må bidra til aktørmangfold på sokkelen.

Vil bruke CO2-avgift til havvind

– Det viktig nå er at man begynner å konkretisere hvordan man skal ta det neste skrittet på havvind på norsk sokkel. Nå får vi en del forslag til virkemidler på bordet, og det er bra, sier Jon Evang, fagansvarlig på energi i Zero.

Stiftelsen har også foreslått å øke CO2-avgiften på sokkelen med 100 kroner og sette dette inn i et fond som brukes på havvind.

I sin høringsuttalelse skriver bransjeorganisasjonen Norsk Industri at Norge må ta «et lederskap innen utvikling av flytende havvind». «Industriaktørene kan ikke pålegges å bygge hele infrastrukturen selv, men brukere må betale tariffer over tid i differansen mens myndighetene må stå for infrastrukturen for strøm,» skriver de.

Kværner advarer mot en «vente og se»-holdning: «Hvis man holder fast på at norsk flytende havvind kun skal vokse frem basert på markedsmessige vilkår er det ikke utenkelig at teknologiutviklingen på flytende vind dermed i første rekke skjer gjennom andre lands selskap», skriver de.

De rødgrønne partiene åpnet tidligere i år opp for å få til bedre støtte til havvind.

Krangler om område

I tillegg til incentivordninger, diskuteres det hvilke havområdet som bør åpnes. Mens industrien ivrer for et område kalt Sørlige Nordsjøen II, har regjeringen foreslått å åpne et kystnært område utenfor Hammerfest, kalt Sandskallen-Sørøya. Det har skapt konflikt.

Regjeringen har foreslått å åpne et område utenfor Karmøy og et annet område utenfor Hammerfest for flytende havvind. Norske aktører virker mer sultne på å åpne Sørlige Nordsjøen II. Illustrasjon: Regjeringen

– Sandskallen-Sørøya bør ikke åpnes for utbygging. Området ligger inntil et av verdens nordligste registrerte korallrev og er innenfor gyteområdene for lodde og gytevandringsruter for torsk, heter det i høringssvaret fra Norges Fiskarlag.

Fiskeridirektoratet ber også regjeringen om å droppe dette området.

Heller ikke industrien virker spesielt opptatt av å åpne Sandskallen-Sørøya:

– Sandskallen – Sørøya Nord er etter vår vurdering et mindre attraktivt område for havvind, skriver eksempelvis Equinor i sin høringsuttalelse.

Ivrer for Sørlige Nordsjø II

Men om industrien er lunken til regjeringens forslag utenfor Finnmarkskysten, er de langt mer ivrige på å få åpnet Sørlige Nordsjø II:

– Sørlige Nordsjø II har gode vindforhold og kan bygges ut i industriell skala. Siden Sørlige Nordsjø II grenser mot dansk økonomisk sone vil dette området være svært aktuelt for eksport av kraft til Europa, skriver Rederiforbundet i sin høringsuttalelse.

Også Aker Solutions og Kværner peker på dette området som interessant.

– Sørlige Nordsjø II representerer et interessant område for utvikling av store havvindparker for framtidig eksport til Europa, skriver Equinor som anbefaler regjeringen å styrke engasjementet i Nordsjøsamarbeidet for å fremme eksport av kraft fra havvind over landegrensene.

Men i regjeringens høringsforslag har man ikke lagt opp til noen åpning av Sørlige Nordsjø II nå. Dette har man bare bedt om innspill på.

Les også

Kan ikke vente

Aker Solutions ønsker «en ordning med jevnlig åpning og tildeling av konsesjon i forhåndsdefinerte områder.» De mener også at store selskaper bør kunne nominere områder for utbygging, slik det er i petroleumsindustrien. Deretter må områdene ut på høring, før de eventuelt tildeles.

Selskapet mener i likhet med bransjeorganisasjonen Norsk Industri at det må bygges ut 3 gigawatt (GW) med havvind i Norge innen 2030 og minst 10 GW akkumulert innen 2040.

En rapport fra Menon analyse fastslo i høst at det er betydelig verdiskapingspotensial knyttet til havvind i Norge. Analysen viste ringvirkningseffekter på 43.000 årsverk og et bidrag til bruttonasjonalproduktet på 50 milliarder kroner fram mot 2030.

I Tyskland er 60.000 mennesker direkte ansatt i vindindustrien. I Storbritannia er det antatt at 32.000 mennesker vil jobbe bare med havvind innen 2032, ifølge Energy & Utility Skills.

«Ser ikke behov for vindkraft i havet»

Miljøorganisasjonene er stort sett positive til å åpne nye områder for havvind. WWF skriver i sin høringsuttalelse at regjeringen «må åpne flere store områder på norsk sokkel for flytende havvind.» Norges Naturvernforbund skriver at «Det kan potensielt åpnes for havvind i de tre områdene som er foreslått, hvis naturverdier og naturbaserte næringer blir tilstrekkelig tatt hensyn til i prosessen.»

Norsk Ornitologisk Forening skriver at de generelt stiller «seg positive til havvind der konfliktene med fugler er lave.» Men organisasjonen mener kunnskapsgrunnlaget i dag er for lite til å åpne eksempelvis Sørlige Nordsjø II.

Motvind Norge er kategorisk mot all havvind: «Norge har er betydelig kraftoverskudd, så vi ser ikke at det er behov for vindkraft i havet ut fra forsyningssikkerhet,» skriver organisasjonen.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå