Bjørn Vassnes mener Norge er i en kunnskapskrise, og ønsker at staten oppnevner en kommisjon for å finne løsninger på kunnskapsutfordringene han mener Norge har. (Bilde: Mathias Klingenberg)

INGENIØRMANGEL I NORGE

Vil ha Gjørv-kommisjon for kunnskap

 

– Staten må erkjenne at vi har et kunnskapsproblem i Norge. Det kan være en god ide å opprette en bredt sammensatt kommisjon for å finne ut hva som har ført oss inn i denne situasjonen, og se på hva vi kan gjøre for å komme oss ut av kunnskapskrisen vi befinner oss i, sier Vassnes til Teknisk Ukeblad.

Forfatteren og journalisten talte på SeniorTeknologenes (SET) konferanse i Oslo på tirsdag. Tema for konferansen var ingeniørmangelen i Norge.

28 mannlige og fem kvinnelige konferansedeltakere fikk høre Vassnes hevde at kunnskap er blitt usynlig for eliten i Norge. I 2011 ga han ut boken "Sokrates og sjøpungen: flukten fra kunnskapen".

I boken påstås det at Norge har forlatt kunnskapen etter at vi, med hjelp fra amerikanerne, bygget opp oljeindustrien.

Les også:

Nå kan du sjekke ingeniørlønna

Her er Norges rikeste ingeniører  

Mener Norge neglisjerer kunnskap

– Noen typer kunnskap er viktigere enn andre. Det er begrenset hvor mange antropologer og litteraturvitere vi trenger, sier Vassnes.

Han mener teknologi og vitenskap alltid kommer på sidelinja til fordel for kultur og samfunnsfag i det norske samfunnet. Vassnes har i mange år vært medlem av styret i Norsk teknisk museum.

– I dag har vi store debatter om hvor kunstmuseene skal være. Men ingen løftet en finger da styret i Teknisk museum foreslo å flytte museet til et mer sentralt sted, sier han.

Ønsker mer offentlighet i høyere utdanning

Vassnes mener det norske systemet sender kunnskap inn i en ond sirkel som starter med grunnskolen. Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia, er enig med Vassnes om at norsk utdanning må bli bedre, og at det satses for lite på teori i norsk skole.

Chaffey ønsker også mer åpenhet om kvaliteten på høyere utdanning i Norge, og framhevet satsningen www.studiekvalitet.no, hvor studenter har rangert sine utdanninger etter forskjellige kriterier. 

– Ikke alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge er gode. Det er et paradoks at det i dag blir publisert karakterer fra grunnskolen og videregående, mens universiteter og høgskoler går fri, sier Chaffey. 

Seniorrådgiver i Burson-Marsteller Erik Strøm tror holdningskampanjer kan øke interessen blant unge for kunnskap.

– Det er som å snu et tankskip, det vil ta lang tid å forandre norsk utdanning. Men lærerutdanningen har fått flere søkere etter de siste årenes holdningskampanjer, sier Vassnes.

Les også:

Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene

Starter ingeniørutdanning på Svalbard  

– Et regjeringsskifte vil ikke redde situasjonen

Vassnes mener den rød-grønne regjeringen ikke har tatt inn over seg utfordringene vi har med kunnskapen i landet. Samtidig tror han ikke et eventuelt regjeringsskifte vil kunne redde kunnskapskrisen.

– Ingen av regjeringsalternativene har et ordentlig opplegg for å heve kunnskapsnivået i Norge. Etter 22. juli måtte man innrømme at vi hadde sikkerhetsmessige problemer i Norge. Vi må nå innrømme at vi har et kunnskapsproblem, sier Vassnes.

Nito: – Myndighetene har sviktet

Han får støtte av presidenten i Nito, Trond Markussen.

– Vi deler bekymringen til Vassnes for ingeniørmangelen. Nito varslet allerede for snart 20 år siden at Norge kom til å få en ingeniørmangel, og vi har siden da jobbet med å øke forståelsen for hvor viktig det er at flere unge fordyper seg i matematikk, naturfag og teknologi, sier han.

Markussen tror myndighetene etterhvert har innsett alvoret.

– Men erkjennelse må følges opp med handling. Her har myndighetene sviktet, sier han.

Med Kunnskapsløftet ble teknologi og design innført som emnefag i grunnskolen. I år er også teknologi i praksis innført som valgfag på 8. trinn. Markussen mener dette likevel ikke er nok.

- Ikke noe av det her minner om et skikkelig løft. Hvis en Gjørv-kommisjon for ingeniørmangel kan bidra til at myndighetene, uansett farge på regjeringene, virkelig satser, er det interessant. Hvis myndighetene hadde hatt mot til å prioritere teknologi og naturvitenskaplige fag, da trenger vi ingen Gjørv-kommisjon. Hvis motet fortsatt svikter, kan en Gjørv-kommisjon være et virkemiddel. Og Nito skal bidra med sin kunnskap, sier Markussen.

Tror ikke en kommisjon er løsningen

Presidenten i Tekna, Marianne Harg, tror ikke en statlig oppnevnt kommisjon er veien å gå for å heve kunnskapsnivået i landet.

– Vi har en klar kapasitetskrise i Norge per i dag, og vi kan komme til å få en verre situasjon når mange går av med pensjon der det er få kompetente som kan utføre oppgavene. Men jeg tror ikke en statlig oppnevnt kommisjon vil komme opp med de utallige ulike løsningene vi trenger på dette. Det er å frata folk ansvar for fremtiden, sier hun.

Les også:

Bygger 18.000 elevplasser  

Ingeniørstudentene skal få bedre utstyr

Disse ingeniørene trues på jobb

Nordmenn er de mest karrierekåte i Europa

Her er studentenes drømmejobber

En av tre klarer ikke enkel matte