Siviløkonomene har større lønnsvekst enn sivilingeniørene. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

INGENIØRLØNNINGER

Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene

 

Teknisk Ukeblad har sammenliknet lønnsstatistikk for sivilingeniører og siviløkonomer ansatt i NHO-bedrifter. Bedrifter i petroleumsnæringen er unntatt fra sammenlikningen.

I snitt har siviløkonomene en lønnsvekst som er 3,3 prosentpoeng større enn sivilingeniørene fra 2009 til 2011.

Data er hentet fra NHOs nyeste lønnsstatistikk, med tall fra 2011, samt tilsvarende tall fra 2009.

Les også: 

Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden

Industriingeniørene tjente mest  

Sivilingeniørene øker mindre

NHOs statistikken viser følgende:

  • I 2011 hadde siviløkonomene en gjennomsnittslønn på 833.600 kroner, mot 743.729 i 2009. Dette utgjør en lønnsvekst på 12 prosent.
  • I 2011 hadde sivilingeniørene en gjennomsnittslønn på 767.000 kroner, mot 705.047 i 2009. Dette utgjør en lønnsvekst på 9 prosent.

For 2011 inngår opplysninger om lønnen til omtrent 1800 siviløkonomer og 8200 sivilingeniører i undersøkelsen. Statistikken tar utgangspunkt i avtalt lønn.

Les også: Sivilingeniør-studentene får i snitt 1,67 jobbtilbud

Ingeniører dårligere selgere

Nito-president Trond Markussen mener det er to årsaker til forskjellen: Den første er at siviløkonomer i større grad enn ingeniører sitter i administrative stillinger. Den andre er at sivilingeniører er mer opptatt av fag i forhold til lønn og mindre flinke til å selge seg inn enn siviløkonomer.

Han viser til en studentundersøkelse som viser at ingeniørstudenter er mer opptatt av faglige utfordringer og muligheter til å få jobb, enn høy lønn.

– Når vi spør våre teknologistudenter om hvorfor de vil bli ingeniører, så kommer varierte arbeidsoppgaver på tredjeplass. På andreplass kommer gode karrieremuligheter og på første plass spesiell interesse for fagområdet. Å få en godt betalt jobber kommer først på femte, sier Markussen.

– Satt på spissen så er vi mer fagidioter enn opptatt av lønn. Ingeniører vil ha jobber der de kan jobbe med spennende faglige ting, sier Nito-presidenten.

Han mener også at ingeniører ikke er flinke nok til å promotere egen kunnskap og at siviløkonomene er flinkere til å selge inn sin egen kunnskap til arbeidsgiverne. Han mener ingeniørene bør skjerpe seg og bli flinkere til å selge inn verdien av egen kunnskap.

Tekna mener forskjellen kan skyldes at de 1800 siviløkonomene i utvalget for 2011 stort sett er ledere, likevel støtter de også forklaringen om at ingeniører bryr seg mer om fag enn lønn.

– Jeg er enig i at våre medlemmer er mer opptatt av fag enn lønn, sier Tekna-president Marianne Harg.

Les også: 

Vil ha flere ingeniører – for å holde lønna nede

Her lønner utdanningen seg mest  

Flere ledere

Tom Bolstad, administrerende direktør i Econa, interesseforeningen for siviløkonomer tror forskjellen blant annet skyldes at det er flere siviløkonomer i lederposisjoner.

– Ut fra NHOs statistikk ser vi at lønnsveksten til Econas medlemsgruppe, siviløkonomene, er noe høyere enn sivilingeniører. Dette kan også bekreftes ut fra Econas lønnsstatistikk, sier Bolstad.

– En av mulige årsaker kan være at over halvparten av våre medlemmer sitter i lederposisjoner. Det kan også ha noe med at en stor andel siviløkonomer jobber i bank og finans, som har noe høyere lønnsnivå enn en del andre bransjer. Samtidig ville det nok sett annerledes ut om man tok med petroleumsnæringen i sammenlikningen, sier Econa-direktøren.

Kullene varierer

Dersom vi sammenlikner kull av siviløkonomer og kull av sivilingeniører mot hverandre, varierer bildet.

Sivilingeniører uteksaminert i 2007 hadde for eksempel en lønnsvekst på 20,4 prosent fra 2009 til 2011. Tilsvarende lønnsvekst for siviløkonomer i 2007-kullet var 13 prosent. Altså en forskjell på drøye syv prosentpoeng.

Motsatt hadde sivilingeniører uteksaminert i 2003 en lønnsvekst på 17 prosent fra 2009 til 2011. Tilsvarende lønnsvekst for siviløkonomer i 2003-kullet var 27 prosent. Altså en forskjell på 10 prosentpoeng.

I sammenlikningene av lønningene til kullene blir imidlertid utvalgene så små at tilfeldigheter kan avgjøre.

NHO holder i disse dager på å innhente lønnsstatistikk for 2012, som publiseres i 2013.

– Liten verdi

Tekna mener imidlertid det er et så lite utvalg av siviløkonomer i statistikken at sammenlikningen har liten verdi.

Kommunikasjonsdirektør Tore Westhrin mener sammenlikningen også gir et skjevt bilde, fordi petroleumsnæringen er holdt utenfor, siden den er lønnsledende for Tekna-medlemmene og siden en svært stor del av medlemsmassen er tilknyttet denne næringen.

Westhrin henviser til at det er få observasjoner for flere av kullene som inngår i statistikken for siviløkonomer. For eksempel inngår kun 14 siviløkonomer i 2007-kullet i lønnsstatistikken for 2009 og 12 siviløkonomer i 2007-kullet i lønnsstatistikken for 2011.

Les også:

Høy utdanning lønner seg ikke alltid

 

Ingeniører fikk mer enn sivilingeniører

Nordmenn er de mest karrierekåte i Europa

Her er studentenes drømmejobber

Norske oljelønninger høyest i verden