LØNN: Det lønner seg å kvalifisere seg for byggenæringen. (Bilde: ROUX PATRICK)

NY STATISTIKK VISER HVOR DU FÅR MEST BETALT FOR STUDIEINNSATSEN

Her lønner utdanningen seg mest

I hvilke næringer har lønna for høyt utdannede gått mest til værs de siste fem årene?

Inntil fire års utdanning

  • Bygg og anlegg: 29,8%
  • Staten: 27,3%
  • Helseforetakene: 27,3%
  • Kommunesektoren: 26,9%
  • Industri: 26,1%
  • Finanstjenester: 25,1%
  • Skoleverket: 22%
  • Varehandel: 19%

Samlet lønnsvekst 2006 - 2011. Kilde: TBU.

Mer enn fire års utdanning

  • Kommunesektoren: 28,6%
  • Bygg og anlegg: 25,7%
  • Staten: 23,8%
  • Industri: 23,7%
  • Finanstjenester: 23,4%
  • Varehandel: 22,8%
  • Skoleverket: 22,1%
  • Helseforetakene: 15,4%

Samlet lønnsvekst 2006 - 2011. Kilde: TBU.

For folk med inntil fire års utdanning fra høyskole eller universitet har lønna steget mest innen bygg og anlegg i årene etter 2006.

I denne næringen var den samlede lønnsveksten fra 2006 til og med 2011 på 29,8 prosent.

LES OGSÅ: Finansansatte fikk mest... igjen  

Lukrativt

Denne gruppa, som i stor grad består av byggingeniører, har altså opplevd en lommebokmessig lukrativ periode.

Dette viser den endelige rapporten til Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU).

Nest mest grunn til å smile har statsansatte. I staten var denne gruppa opplevd en lønnsøkning på 27,3 prosent.

Lavest var lønnsveksten i varehandel og skoleverket.

LES OGSÅ: Dette ble fjorårets lønnsvinnere  

Offentlig sektor i siget

Ser vi på dem som har mer enn fire års utdannelse - i praksis folk med mastergrad eller profesjonsutdanning, er bildet noe annerledes.

Da har lønnsutviklingen vært best i kommunesektoren - altså kommune og fylkeskommune. Der gikk snittlønna opp med totalt 28,6 prosent.

Dermed har både lønnsutviklingen vært god i både stat og kommune. Men gjennomsnittslønna er fortsatt lavere i offentlig sektor enn i privat sektor.

LES OGSÅ: Så høy lønn bør du ha  

Byggeboom

For denne gruppa steg lønna nest mest i bygg og anlegg, nemlig 25,7 prosent. Det viser at lønnsutviklingen har vært meget god for byggansatte med både mellomlang og lang utdanning.

En av årsakene er sannsynligvis byggeboomen, som preget første del av perioden fra 2006 til 2011.

Lavest lønnsvekst hadde de med lang utdanning i helseforetakene, der veksten var på moderate 15,4 prosent.

LES OGSÅ: Godt arbeidsmiljø lønner seg ikke  

Gap

– For sivilingeniører og naturvitere er det fortsatt slik at det er bransjer i privat sektor som har sterkest lønnsvekst, for eksempel bygg og anlegg og petroleumssektoren. Det er mulig dette ikke er synlig i TBU-statistikken, fordi denne også omfatter andre funksjonærgrupper, sier Erik Strøm, Teknas direktør for samfunnspolitikk.

Han er opptatt av veksten i offentlig sektor,

– Kommunesektoren har skjønt det som staten ikke har skjønt: At lokale lønnsforhandlinger virker. Det gjør kommunene mer attraktive for folk med lengst utdanning, selv om lønnsgapet til privat sektor fortsatt er stort, sier Strøm.

Nede

Kalle Moene,  professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, pekte på et seminar nylig på at Norge til tross for disse tallene står i en særstilling sammenliknet med andre land.

– Godt utdannet arbeidskraft er fortsatt billigere i Norge sammenliknet med andre land. Vi kan si det slik at middelklassen er billigere i drift ved at de høyeste lønningene holdes nede mens de laveste lønningene økes, sier Moene.

Økonomer i andre land har en tendens til å være skeptisk til dette, som er sentralt i det som kalles den nordiske modellen.

– Jeg kan ikke skjule en viss indre begeistring over at dette fungerer ganske godt, sier Moene.

LES OGSÅ:

Finansnæringen best for oppkomlinger

Flere jobbskifter øker menns lønn

Slik jekker du opp lønna som nyansatt

Sjefens lønnsargumenter

Lønnsgapet vil øke