Forskere over hele verden jobber på høyttrykk for å utvikle en vaksine mot covid-19, og det arbeidet må fremskyndes, mener 110 forskere og 15 nobelprisvinnere, som i et åpent brev oppfordrer til at man endrer retningslinjene for kliniske studier og begynner å infisere frivillige med korona.
Brevet er adressert til direktøren for National Institute of Health, som er underlagt det amerikanske helsedepartementet. Forskerne understreker som det fremste at en vaksine er en forutsetning for at vi kan vende tilbake til et åpent samfunn igjen.
- Covid-19-pandemien må bekjempes raskt på mange fronter, men det er vanskelig å forestille seg en robust økonomi og en sosial gjenoppretting uten vaksine. Vi skriver for å understreke den enorme betydningen menneskelige tester har for å utvikle vaksiner.
Akkurat nå er 155 vaksiner under utvikling i verden, hvorav 23 er testet i kliniske studier. Det tar vanligvis flere års forskning og testing før de blir inkludert i kliniske studier, men tiden er knapp med en ambisjon om å få en ferdig vaksine neste år.
Ultralyd i vannkraft kan redde fisk i elvene
En mer risikabel tilnærming
Metoden, som de kaller «human challenge trial», innebærer at sunne, frivillige mennesker blir bevisst smittet med covid-19 etter å ha mottatt en av vaksinene som er under utvikling.
Imidlertid er den nye metoden ikke helt risikofri, ifølge Thomas G. Jensen, nestleder i Den nasjonale vitenskapsetiske komité og leder for Institutt for biomedisin ved Aarhus Universitet:
– Det er et mer drastisk skritt, og man må vurdere meget grundig, om det er noe man vil gjøre, sier han til Ingeniøren, og utdyper:
– Det er annerledes enn hvordan man normalt ville utføre kliniske forsøk, fordi man påfører friske mennesker en risiko, og det vi vet i dag er at i flere tilfeller er dette viruset motbydelig - det kan være veldig farlig."
Når forskere vanligvis utfører kliniske studier, utsetter man en gruppe friske mennesker for en vaksine, og så har man en kontrollgruppe som ikke mottar vaksinen, ifølge instituttlederen. Etter en periode hvor alle testpersoner har blitt utsatt for den naturlige smitten i samfunnet, undersøker man hvilke grupper som har klart seg best - de som har fått vaksinen eller kontrollgruppen.
Imidlertid er den normale tilnærmingen for treg, ifølge forskerne bak brevet. Slik verdenssituasjonen ser ut nå, oppveier fordelene med «human challenge trials» risikoen:
– Begrunnelsen bak metoden er at den i stor grad kan akselerere utviklingen av en covid-19-vaksine. «Human challenge trials» kan gi informasjon langt raskere enn konvensjonelle effektivitetsforsøk, som tar mye lengre tid."
Forholdsregler må tas
Forskerne erkjenner imidlertid at metoden ikke er uten risiko, og derfor anbefaler de en rekke forholdsregler for å minimere de mulige konsekvensene som kan oppstå. De skriver at ifølge en veiledning fra Verdens helseorganisasjon (WHO) kan «human challenge trials» være etisk i orden dersom visse kriterier er oppfylt.
For det første må testpersonene være relativt unge og ved god helse, fordi risikoen for å dø av koronavirus for mennesker mellom 20 og 29 år er sammenlignbar med risikoen for levende nyredonorer, skriver forskerne i brevet. De legger til at en nyredonasjon er en relativt normal prosedyre, som er berettiget med giverens samtykke og samfunnsfordelene.
I tillegg er det viktig at alle deltakere får medisinsk behandling av høy kvalitet i løpet av testperioden:
– En betydelig andel av befolkningen vil sannsynligvis bli smittet, og deres tilgang til medisinsk behandling kan være begrenset. Garantien for eksepsjonell medisinsk behandling i studien betyr at smitte vil være tryggere i en «challenge trial» under kontrollerte, isolerte forhold overvåket av lege, skriver forskerne.
Det må også være en omfattende etisk og vitenskapelig overvåking av forløpet samt en offentlig diskusjon om forsøkene, ifølge forskerne, som legger til at et annet viktig kriterium for deltakerne er deres evne til å ta selvstendige beslutninger. Dette betyr ingen barn eller innsatte, og så må alle tester utføres for å sikre frivilliges evne til å forstå hva de sier ja til.
En frivillig fra Danmark
Så langt har over 2000 mennesker meldt seg frivillig til å motta en vaksine i en klinisk studie, hvoretter de kan bli utsatt for korona-infeksjon hvis retningslinjene endres.
Torstein Dahl Bratberg, 27 år gammel programvareutvikler ved utdanningsinstitusjonen VIA University College i Aarhus er så langt den eneste dansken av de frivillige på globalt nivå som har meldt seg som forsøksperson. Selv om han vet at det er en risiko, så er han villig til å bli smittet med covid-19 likevel.
– Selvfølgelig er det en risiko også selv med vaksinen, men jeg vil gjerne ta en personlig risiko for at nettorisikoen for alle mennesker blir lavere. Selv om jeg er forsiktig i hverdagen, kan jeg fortsatt bli smittet.
I likhet med forskerne bak det åpne brevet, mener han det er viktig å fremskynde utviklingen av vaksiner og raskere sikre verdensbefolkningen mot covid-19:
– Jeg vil gjerne prøve å hjelpe andre mennesker - spesielt under denne pandemien er det jo et ekstra behov for det. Tid er menneskeliv, så hvis det potensielt kan fremskynde forskningen, så vil jeg gjerne hjelpe.
Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk.
Har funnet 16.000 kjemikalier i plast – forskerne har fire råd
