Store vannkraftverk må i dag betale 30 prosent i grunnrenteskatt, i tillegg til vanlig selskapsskatt. De fleste småkraftverkene slipper imidlertid unna grunnrenteskatten (se faktaboks).
En kartlegging Multiconsult gjorde for Direktoratet for naturforvaltning tidligere i år, viste imidlertid at småkraftverk er langt mer skadelige for miljøet enn store kraftverk når man måler per produserte energienhet.
– Det er ingen grunn til at småkraften skal få unntak for grunnrenteskatten. Småkraften er allerede mer enn lønnsom nok, sier Sørensen.
Hun var tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet og sitter nå på Stortinget.
Les også:
Skatteregler gir ressurssløsing
Ressurssløsing
Regelverket for grunnrenteskatt har ført til at det omtrent ikke bygges kraftverk mellom 5,5 og 7-8 MVA, selv når vannressursen tilsier at kraftverket burde være i denne størrelsesorden.
I forbindelse med statsbudsjettet for neste år beregnet Finansdepartementet at de skattemessig motiverte nedjusteringene av småkraftverkene reduserer årsproduksjonen med ca. 275 GWh i eksisterende og framtidige utbygginger.
Den nedre grensen vil på sikt kunne påføre staten om lag 600 millioner kroner i året i tapte skatteinntekter sammenlignet med om småkraftverkene hadde måttet betale grunnrenteskatt.
– Dagens skatteregler gir en suboptimal utbygging. Det kan føre til at det velges løsninger som samlet sett har større negative konsekvenser for miljøet fordi det deles opp prosjekter for å komme under 5,5 MVA, sier Sørensen.
Hun mener det er svært mange andre ting samfunnet kunne brukt 600 millioner kroner på i miljøets tjeneste.
– Her bruker vi i realiteten 600 millioner kroner på å ikke produsere nesten et halvt Altakraftverk, sier Sørensen.
Les også:
Skatteregler stopper oppgradering
Vil ha 78 prosent skattefradrag
– Ingen miljøskatt
Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga sier det aldri har vært noen begrunnelse bak grunnrenteskatten at den skal ha noe med miljø å gjøre.
– Grunnrenteskatten er en beskatning av ekstraordinær avkastning på utnytting av felles ressurser, og har sin begrunnelse i at de store magasinverkene nærmest fikk gratis tilgang til fellesskapets ressurser. Våre medlemmer eier derimot ressursen selv og utnytter den på egen grunn, sier han.
Glette understreker at økonomien i mange småkraftprosjekter er presset, siden veldig mye må bygges innen 2020, som er siste frist for å få elsertifikater.
– Det finnes dermed ingen superprofitt her som gir grunnlag for grunnrente, sier han.
Heller ikke informasjonssjef Aslak Øverås i bransjeorganisasjonen Energi Norge har særlig sans for Sørensens forslag.
– Det ville være veldig uheldig å endre på rammebetingelsene nå, når elsertifikatmarkedet er i full gang og investeringsbeslutninger er tatt, og når vi vet at småkraft vil utgjøre en stor andel av fornybarinvesteringene som kommer, sier Øverås.
Ingen endringer
Statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet mener prinsipielt at grunnrente bør beskattes uavhengig av om kraftverket er stort eller lite.
– Men det er vanskelig å finne alternativer som gjør kraftskattesystemet bedre uten at statens inntekter fra kraftskatten endres. Våre beregninger viser at omfanget av tilpasninger i eksisterende kraftverk er lite. Ut fra en samlet vurdering foreslår vi derfor ingen endringer i nedre grense, skriver han i en e-post til Teknisk Ukeblad.
– Men blir det ikke miljømessig feil å gi småkraften en skattefordel?
– Miljøspørsmål skal vurderes i konsesjonsbehandlingen, ikke i skattesystemet. Dersom NVE mottar en søknad som åpenbart gir dårlig ressursutnyttelse, vil prosjektet bli avslått, svarer Lund.
Les også:
– Elsertifikatene gir høyere strømregning
Se det flytende solkraftverket
Vil ha eget energiuniversitet i Norge
