San Franciscos Golden Gate er verdenskjent - det er også høyteknologimiljøet i byen og området rundt. Men distriktet sliter med økende sosiale utfordringer. Likevel må vi se til de beste sidene av gründermiljøet i San Francisco Bay-området og tørre mer i Norge, skriver sjefredaktør Jan Moberg i denne kommentaren.
San Franciscos Golden Gate er verdenskjent - det er også høyteknologimiljøet i byen og området rundt. Men distriktet sliter med økende sosiale utfordringer. Likevel må vi se til de beste sidene av gründermiljøet i San Francisco Bay-området og tørre mer i Norge, skriver sjefredaktør Jan Moberg i denne kommentaren. (AFP Photo, Josh Edelson / NTB Scanpix)

KOMMENTAR: Børsboom øker forskjeller

Vi trenger dynamikken fra Silicon Valley – tross skyggesidene

Norge må tørre å legge forholdene bedre til rette for norske grundere og industrialister, uten å frykte baksiden av medaljen.

San Francisco er omgitt av teknologiselskaper. Noen med økonomi på størrelse med mindre nasjonalstater. Og enkelte med pondus større enn selv store nasjonalstater. Området fra San Jose i sør til Golden Gate og Marine County i nord har produsert et svimlende antall suksesser. Både produktmessig og monetært.

Konsentrasjonen er stor. Avstanden mellom Facebook og Apple er for eksempel bare et par norske mil. Med Google imellom. Med travere som HP, Intel, Cisco, Oracle og mange flere like i nærheten.  

Selv om de største suksessene er å finne i dalen sør for byen, er det også flust med teknologisuksesser i bykjernen. LinkedIn, Uber, Firefox, Lyft, Twitter og Pinterest ligger alle på halvøya som utgjør San Francisco. Og i disse dager har noen av disse fått sin debut på børs.

Det er et California «goldrush» man må tilbake til 1880-årene for å finne maken til

Pinterest er i skrivende stund verdsatt til ca. 112 milliarder norske kroner, Lyft til til 148 milliarder og Zoom Technologies (fra San Jose sør i dalen) til 58 milliarder. Alt dette mens investorene venter på den største av de «nye» børsnoteringene, Uber. Når Uber går på børs i løpet av få uker forventes det at verdien på selskapet blir mange ganger Lyft. Milliardene ser ikke ut til å ha en ende. Enten vi teller i dollar eller kroner.

Raquel Urtasun er sjefsforsker ved Uber Advanced Technologies Group (ATG). Når Uber går på børs i løpet av få uker forventes det at verdien på selskapet blir mange ganger Lyft. Foto: Eduardo Munoz, Reuters / NTB Scanpix

Dette til tross for at selskapene ennå ikke er lønnsomme. Risikoen for at i hvert fall et par av dem kommer til å ende med knall og fall er altså til stede. Slik det gikk med mange da dot-com boblen sprakk ved årtusenskiftet.

Børsnoteringene vil likevel føre til at rikdommen flommer over ansatte og investorer. Flere dollarmillonærer og også -milliardærer blir skapt. De enorme teknologisuksessene og medfølgende rikdom – for titusentalls av familier – savner sidestykke. Det er et California «goldrush» man må tilbake til 1880-årene for å finne maken til. Og de store monetære verdiene er skapt på få år.

Ikke overraskende er en av sideeffektene at prisene på eiendom har skutt i været. Både i landlige småbyer som Palo Alto og Mountain View – og inne i San Francisco. Nå blir det trolig enda høyere priser. 

Den tradisjonelle og ikoniske byen gjøres utilgjengelig i stadig større grad for ordinære arbeidstakere

Det har fått mindre velstående innbyggere i San Francisco til å reagere. Byen blir sakte, men sikkert forvandlet. Den tradisjonelle og ikoniske byen gjøres utilgjengelig i stadig større grad for ordinære arbeidstakere.

Dette er likevel bare én av baksidene ved teknologisuksessen.

Den synligste utfordringen i San Francisco er ikke unik. Men den synes ekstra godt her. San Francisco har alltid vært en by med mange hjemløse. Så også for 20, 30 og 40 år siden. Men nå tar det helt av. Går du en tur i området ved Union Square eller Market Street flommer det over av mindre heldige individer. Kontrasten i USA har alltid vært stor, men blir enorm i forhold til den oppsamlede teknologirikdommen som skapes i vår tid.

Inntrykket underbygges også av statistikk. Ifølge City and county of San Francisco var antallet hjemløse voksne ved siste publiserte telling (januar 2017) det høyeste noensinne. Andelen hjemløse er også høyere her enn i andre byer i USA, ifølge U.S. Department of Housing and Urban Development. En rapport gjengitt i Mercury News (ekstern lenke) indikerer også at problemet er betydelig underrapportert.

Å ta risiko og jobbe hardt må premieres. Det er faktisk helt nødvendig om vi skal klare å finansiere vår norske modell i fremtiden

Mindre heldige innbyggere tråler nå avfallsbøttene til de velstående i San Francisco. For å finne noe å bruke eller selge. Og gatene i byen fungerer mer som toalett enn noen gang tidligere – i hvert fall i moderne tid. Tilstanden fremstår som begredelig. 

Det blir mildest talt spennende å følge utviklingen etter årets børsnotering av enda flere teknologisuksesser. Vil de nyrike komme på banen med tiltak for å hjelpe? Kommer politikerne til å gjøre mer for de fattige?

Vi altruistiske nordboere skal i hvert fall være godt fornøyde med modellen våre politikere valgte for forvaltning av oljeformuen. Den tilfaller oss alle. Men petroleumsvirksomheten varer ikke evig. Verdiskapingen fra produktet vi profiterer så rått på – men som verden ikke tåler mer av – vil en gang stoppe opp. Hva gjør vi da?

Vi må adoptere noe av dynamikken fra Silicon Valley. Vi trenger flere suksesser fra startup-selskaper

Svaret er – i hvert fall delvis – at vi må adoptere noe av dynamikken fra Silicon Valley. Vi trenger flere suksesser fra startup-selskaper. Som skaper både jobber og inntekter til fellesskapet. Da må det også bli lettere å skape og skalere produkter, plattformer og selskaper i Norge.

Til tross for hva som utspiller seg i USA, der forskjellene blir stadig mer synlige, må vi tørre å legge forholdene bedre til rette for norske grundere og industrialister.

Det innebærer blant annet at vi må lempe ytterligere på formueskatten og innføre bedre regler for at ansatte kan få eierskap i bedriften de jobber i. Opsjoner må bli et positivt begrep, ikke noe som er skummelt og felleskapsfiendtlig. For Norge vil stå sterkere om flere arbeidstakere blir eiere i bedriftene de er med å starte og jobber i. Om vi legger til rette for at det kan skapes flere og større verdier, som blir fordelt på flere, vil vi stå sterkere. 

 Da må vi ikke være redde for at norske suksesser skaper flere norske velstående. Å ta risiko og jobbe hardt må premieres. Det er faktisk helt nødvendig om vi skal klare å finansiere vår norske modell i fremtiden.

Uansett hva den polariserte historien fra Silicon Valley og San Francisco forteller oss.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå