Debatten om elektrifisering av Melkøya handler ofte om én ting: Vi har ikke nok kraft, og strømmen må prioriteres bedre. Samtidig viser ferske tall noe interessant.
Ifølge BKK har kunder med Norgespris økt strømforbruket sitt betydelig mer enn kunder uten i januar:
- 19,4 prosent økning hos kunder med Norgespris
- 13,3 prosent økning hos kunder uten
Altså seks prosentpoeng høyere vekst. Andre netteiere rapporterer om lignende tall. La oss oversette dette til energimengde.
En «liten Melkøya»
Totalt strømforbruk for husholdninger og fritidsboliger i fjor var 40,6 TWh.
Dersom hele dette forbruket hadde hatt Norgespris, og vi forutsetter om lag 10 prosent høyere forbruk i 2026 blant annet som følge av vedvarende kaldt vintervær, ville økt etterspørsel som følge av Norgespris alene utgjort 2,5 TWh på ett år.
Det er altså ikke langt unna en «liten Melkøya» i årlig kraftbehov.
Når vi fjerner incentivene til å spare strøm, særlig i perioder med kulde, høyt forbruk og høye priser, får det konsekvenser.
Ikke i teorien, men i faktisk kraftbehov. Det mest alvorlige er at forbruksøkningen er størst akkurat når vi trenger kraften mest. På dagene og timene med høyest forbruk og høyest pris. Konsekvensene er nesten på nivå med Melkøya.
Syretesten for Norgespris
Det paradoksale er dette:
.png)
De samme menneskene som omtaler Melkøya som symbolpolitikk, bidrar gjennom Norgespris til en tilsvarende økning i etterspørsel, og dermed et unødvendig høyt strømforbruk.
Kraftdebatten blir ikke bedre av å diskutere enkeltprosjekter, mens vi samtidig overser virkemidlene som faktisk driver volumene.
Allerede i januar pekte jeg på at kulde, høyt forbruk og svekkede pris-insentiver ville bli syretesten for Norgespris. Tallene vi nå ser, tyder på at testen er i ferd med å gi et tydelig svar.
Små grep i forbruk og bedre insentiver i de mest pressede timene kan gi plass til forbruk tilsvarende flere Melkøya.
Innlegget ble først publisert på Linkedin. Gjengis med tillatelse fra skribenten.
