ENERGI

Vi må tenke stort innen norsk kraftproduksjon

Norge trenger en kraftig «arbeidshest» i elkraft-produksjonen. Kjernekraft vil sikre norsk økonomi og velstand for kommende generasjoner.

Kjernekraftteknologi fra sørkoreanske KHNP er interessant også for Norge, mener innleggsforfatterne. Her er et anlegg under bygging i Barakah i De forente arabiske emirater
Kjernekraftteknologi fra sørkoreanske KHNP er interessant også for Norge, mener innleggsforfatterne. Her er et anlegg under bygging i Barakah i De forente arabiske emirater Foto: Wikiemirati/Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

I den intense diskusjonen om de høye strømprisene er det bred politisk enighet om én ting: Norge må få tilgang til mer elkraft. Dette er i overensstemmelse med NVEs prognose, som legger til grunn økt kraftforbruk fra 138 TWh (terawattimer) til 174 TWh i 2040, altså en økning på 36 TWh. Rapporten angir en økt produksjon på 28 TWh for samme periode. Kraftoverskudd på 20 TWh blir dermed redusert til 12 TWh. Økningen skal bestå av vannkraft (11 TWh), vindkraft på land (4 TWh), vindkraft til havs (7 TWh) og solkraft (6 TWh). Kostnadene blir store, både miljømessig, økonomisk og politisk. Følger vi denne planen, svekkes Norges kraftforsyning. Det er også tvil om disse planene faktisk vil føre til at man når klimamålene. Det å forkaste kjernekraft uten seriøs vurdering er derfor uansvarlig.

Sikkerhet

Sikkerhet for kjernekraft ligger på nivå med sol- og vindkraft som «sikrest i klassen» med henholdsvis 0,02, 0,03 og 0,04 dødsfall pr TWh. Vannkraft ligger ca. 40 ganger høyere. Når kjernekraft fortrenger bruk av fossile energikilder, vil menneskeliv bli spart på grunn av redusert luftforurensning.

Kostnad

Svein Nøvik og Jan Emblemsvåg.
– Folkeopplysning vil etter vårt syn vise folk at dagens kraftpolitikk er basert på fordommer grunnet manglende kunnskap, skriver Svein Nøvik (t.v.) og Jan Emblemsvåg. Foto: Privat

NVE har estimert kostnader for ulike kraftproduksjoner, men kostnaden for kjernekraft er beregnet på 40 års økonomisk levetid selv om kjernekraftverk varer i 60-80 år. Det betyr at kostnaden blir vesentlig lavere enn beregnet. Standardiserte løsninger gir ytterligere kostnadsreduksjoner. Kostnadene kan derfor komme ned mot 30 øre/kWh, der amerikanske kjernekraftverk ligger i dag. I motsetning til fornybarkraften er kjernekraft væruavhengig, mens for fornybarkraften må man legge til kostnadene for balansekraft (kraftproduksjon som må være tilgjengelig når det ikke båser og/eller er sol).

Kompetanse

Norge behøver ikke utvikle ny teknologi for å ta i bruk kjernekraft. Vi bør benytte oss av ferdige konsepter. Norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner har verdifull kompetanse innen nukleær fysikk, kjemi og materialteknologi. Industrien har solid kompetanse innen materialteknologi, kjemi, verkstedindustri, prosjektstyring med mer. I tillegg har vi et av verdens mest avanserte fagmiljøer innen kontrollrom-teknologi og simulering av kjernekraftverk, Institutt for energiteknikk. For bygging kan vi importere nødvendig kompetanse på samme måte som da olje- og gassindustrien var i sin støpeskje.

Det er flere alternativer til aktuelle leverandører. Sørkoreanske KHNP med sin APR1400 benytter velkjent teknologi med videreutviklede sikkerhetssystemer (Gen III+). De forente arabiske emirater har to i drift, og de neste to leveres i 2023 og 2030, årlig totalproduksjon blir på ca. 45 TWh. Totalprisen for disse fire reaktorene er ca. 250 milliarder norske kroner. Egypt, Bangladesh og Tyrkia har også kjernekraftverk under konstruksjon. Norge er ikke dårligere rustet enn disse nasjonene til å ta i bruk kjernekraft.

Det utføres mye forskning og utvikling innen kjernekraftteknologi som kan gi nye reaktortyper. Disse utnytter brenselråstoffet inntil 100 ganger mer effektivt enn dagens reaktorer. Hvis Norge tar del i denne utviklingen, vil vi kunne skape stor industri som kan ta over etter olje- og gassindustrien.

Les også

Avfall

Norge står nå med opprydningsarbeid etter 70 år med reaktordrift i Norge, en oppgave som skal gjøres av Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). Dette arbeidet innbefatter både mellomlager og til sist deponi av radioaktivt materiale. Nasjonale og internasjonale regler krever at brukt avfall fra IFEs virksomhet, 17 tonn, må lagres og deponeres i Norge. Sverige og Finland har allerede utviklet teknologi for trygg lagring av brukt brensel dypt nede i stabilt grunnfjell. Dette er løsninger som også Norge kan benytte seg av.

Norge må lage et slikt deponi for allerede eksisterende brukt brensel fra de nedlagte reaktorene. Derfor vil det ikke være stor ekstra kostnad eller utfordring om dette skal dimensjoneres til også å ta imot brukt brensel fra kommersielle kjernekraftverk.

Brenselet i en kjernekraftreaktor tas ut etter å ha stått i rektoren i fire-fem år. Det brukte brenselet skal deretter lagres i et kontrollert basseng i ca. 30 år før det skal overføres til et deponi. Det vil derfor være rikelig med tid til å bestemme hvordan dette skal ivaretas i Norge. 

Tidsperspektiv

Kjernekraft vil ikke kunne løse dagens energikrise fordi feilslått kraftpolitikk vil ta mange år å rydde opp i, uansett teknologi. En del av Norges befolkning er allerede positive til kjernekraft. Folkeopplysning vil etter vårt syn vise folk at dagens kraftpolitikk er basert på fordommer grunnet manglende kunnskap. De politiske partier bør kunne ta et klart standpunkt om bruk av kjernekraft innen stortingsvalget i 2025.

Blir det politisk vilje, må Stortinget og regjeringen raskt ta en beslutning om den videre prosessen for plassering, godkjenning og bygging. Brukes kjent reaktorteknologi, slik som de koreanske reaktorene, kan byggetiden komme ned i syv år.

Mange nye typer reaktorer er under utvikling (Gen IV – reaktorer). Mange utviklere tar sikte på at prototyper står ferdig i 2030. Enkelte av disse nye reaktortypene har stort potensial i Norge, blant annet ved å kunne utnytte thorium som brensel.

Norge har en av verdens største forekomster av thorium, og vi har enda mer uran i havet. Med disse forekomstene kan det produseres energi som tilsvarer minst 10 – 100 ganger all energi fra olje og gass i Nordsjøen. Det vil selvsagt kreve store investeringer, men det vil sikre at Norge forblir en energistormakt. Det var slik vi bygde olje- og gassindustrien, og det er slik vi må bygge Norges neste industrifundament.

Dette er en investering vi plikter å ta for dagens barn og ungdommer, slik at Norges velstand vil bestå etter at de store inntektene fra olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen tar slutt.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.