Det oppstår jordskjelv i Norge hver eneste dag, men de fleste merkes ikke like godt som det som oppstod i Flekkefjord 30 april i år.
Det oppstår jordskjelv i Norge hver eneste dag, men de fleste merkes ikke like godt som det som oppstod i Flekkefjord 30 april i år. (Bilde: Norsar/Teknisk Ukeblad)

JORDSKJELV

Verken Stortinget, Slottet eller Rikshospitalet er dimensjonert for jordskjelv

Jordskjelvekspert tror det vil komme flere jordskjelv som det store i 1905 her i landet.

Denne artikkelen ble først publisert 15. mai 2017, og er tatt fram igjen fordi kinofilmen Skjelvet har gjort temaet aktuelt.

Tenk deg at et barn du er inderlig glad i er på skolen i det bakken begynner å riste. Så kan du velge om denne skolen ligger i Oslo, California eller på Haiti. Hva burde du valgt?

Spørsmålet stilles av Nina Øystad-Larsen, ingeniør i Rambøll, som for tiden jobber med en doktorgradsavhandling om kvantifisering av konstruksjoners svakheter i forbindelse med jordskjelv. 

– De fleste vil velge Oslo, forteller Øystad-Larsen. 

Men svaret er feil. 

Ikke om, men når 

Til tross for at California er et sted med langt flere, og langt mer alvorlige jordskjelv enn Oslo, er det det som er det rette svaret. 

– I Norge begynte vi ikke å dimensjonere for jordskjelv før i 2005. Svært mange viktige konstruksjoner her i landet er dermed ikke dimensjonert for jordskjelv. I California er de det. Der begynte de å dimensjonere for jordskjelv helt tilbake på 70-80-tallet, forklarer Øystad-Larsen. 

Verken Rikshospitalet, Stortinget, Slottet, Operaen eller flertallet av kontorbygg vi jobber i er derfor i utgangspunktet dimensjonert til å tåle jordskjelv. Heller ikke skolene vi sender barna våre til.

– Men er det så viktig å dimensjonere for jordskjelv i hele landet, når det er mer enn 100 år siden vi opplevde et stort jordskjelv på Østlandet, for eksempel?

– Det kommer til å komme jordskjelv av samme størrelse i Norge igjen. Det er ikke et spørsmål om det skjer, men når det skjer, sier Øystad-Larsen.

Årlige jordskjelv

Hver eneste dag oppstår det jordskjelv i Norge, men de aller fleste er enten så små at man ikke merker dem, ellers skjer de ute på havet. Foto: Norsar

Det store jordskjelvet det vises til oppstod 23. oktober 1904. Jordskjelvet rystet områdene på begge sidene av Oslofjorden og kunne kjennes helt fra Fredrikstad til Tønsberg. På bankplassen i Oslo var skadene på den gamle Johanneskirken så stor at hele kirken måtte rives.

Det ble beregnet til en styrke på 5,4 og er det største kjente jordskjelvet i denne delen av Norge i nyere tid.

Det er ikke lenge siden det var jordskjelv også lenger sør i landet. 30. april i år var det et jordskjelv med styrke 3,0 nær Flekkefjord. Skjelvet ble følt både i Vest-Agder og Rogaland.

– Jordskjelv av denne styrken er ikke uvanlig og forekommer som oftest sør i landet, forteller Conrad Lindholm, seniorforsker ved Norsar.

Jordskjelv hver dag

Selv om de ikke kjennes, oppstår det jordskjelv i Norge hver eneste dag. 

– Jordskjelv er jo en sjelden forekomst i nyhetene i forhold til andre naturbelastninger som skred, nedbør og vind her i landet. Men likevel så er det hyppig forekommende i Norge, relativt andre land i Nord-Europa. Vi har den høyeste aktiviteten i Nord-Europa nord for Alpene, forteller Lindholm.

De aller fleste jordskjelvene i Norge skjer til havs, og kjennes derfor ikke. Men heller ikke Lindholm er i tvil om at det vil komme flere store jordskjelv også på land her i årene fremover. 

– At det vil komme er det liten tvil om, men hvor stort, når og eksakt hvor kan vi ikke si noe fornuftig om, sier han. 

Dyrere med nye regler

Etter innføringen av nye regler i 2005 bygges større bygg for å tåle påkjenningene fra et større jordskjelv. 

Byggene må blant annet ha tykkere plasstøpte vegger og en helt annen standard på pelene enn tidligere. 

– I noen tilfeller har det blitt dyrere å prefabrikkere bygg på grunn av tykkelsen på støpen, det samme gjelder peling av bygg, fordi man må ha tykkere peler og ikke lenger har lov til å benytte seg av skråpeler sånn som før, forteller Øystad-Larsen.

På enkelte prosjekter har fundamenteringen så mye som doblet seg etter innføringen av reglene. 

Siden lovendringen ikke har tilbakevirkende kraft har det ikke vært behov for å ruste opp eldre bygg i henhold til regelverket. 

Tre klarer seg best

Når det kommer til eldre bygg, forteller Øystad-Larsen at design har mye å si for hvor godt bygget tåler jordskjelv dersom de ikke er dimensjonerte for det. 

– Jo mer spennende arkitektur man har brukt, jo mindre tåler det gjerne. Det er bare å se på de gamle pyramidene i Egypt som har stått i mange tusen år. Jo enklere konstruksjonen er, jo mer tåler den stort sett. 

Også byggematerialer har betydning for hvordan bygg står seg gjennom et jordskjelv. 

– Et trehus vil klare seg bedre enn et betongbygg eller et bygg av betong og stål, sier hun. 

– Kan man gjøre noe for å ruste opp eldre bygg så de tåler jordskjelv på samme måte som bygg bygget etter 2005? 

– Ja, uten tvil. Det finnes mye man kan gjøre. Et alternativ er å støpe opp fundamentet og sette nye peler. Men man kan også gjøre mindre tiltak som å innføre nye avstivende elementer som støtter opp de eksisterende, eller rett og slett forsterke de eksisterende elementene. 

Går utover loven

Det er Statsbygg som er ansvarlig for de store offentlige byggene som ble bygget før regelendringen i 2005. 

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, forteller at flere av disse byggene er såpass store og kompliserte at man tross for at de ble bygget før 2005 har gjort langt flere undersøkelser enn det loven pålegger. 

– Jeg kan ikke gå i detaljer på hvilke undersøkelser som ble gjort på den tiden Slottet, Stortinget og Rikshospitalet ble ført opp. Men når man fører opp bygg av denne størrelsen går man langt utover lovpålagte grunnundersøkelser for å sikre at bygge skal stå så lenge de er ment å stå, sier hun. 

Dermed er det også vanskelig å si hva slags skader disse byggene til få i et større jordskjelv. Verken Øystad-Larsen, Lindholm eller Aschim ønsker å spekulere i dette da de ikke sitter på de opprinnelige tegningene som viser dimensjoneringen av byggene.

Når det kommer til nyere bygg er det derimot lettere å kommentere betydningen av jordskjelv. Aschim viser til Operaen i Bjørvika som eksempel. 

– Til tross for at dette er et bygg som ble ført opp før regelendringene i 2005, er dette et bygg som på grunn av plassering og grunnforhold er grundig undersøkt når det kommer til alle type naturbelastninger, også jordskjelv, sier hun. 

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå