Carnival group

Verdens største cruiseskipsoperatør  tester brenselcelle for cruiseskip

Cruisegiganten Carnival skal installere en brenselcelle om bord på ett av sine Aida-skip. Det er bare ett av mange miljøtiltak rederiet jobber med.

Aidanova blir verdens første cruiseskip med LNG-motorer. Det 337 meter lange og 42 meter brede skipet på 183.900 bruttotonn, skal inn i trafikk i desember 2018. Det skal ha 2.262 lugarer og 31 suiter til sine 5.200 passasjer.
Aidanova blir verdens første cruiseskip med LNG-motorer. Det 337 meter lange og 42 meter brede skipet på 183.900 bruttotonn, skal inn i trafikk i desember 2018. Det skal ha 2.262 lugarer og 31 suiter til sine 5.200 passasjer. (Bilde: Aida Cruises)

Cruisegiganten Carnival skal installere en brenselcelle om bord på ett av sine Aida-skip. Det er bare ett av mange miljøtiltak rederiet jobber med.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Amerikanske Carnival Group har 103 cruiseskip i drift, fordelt på 10 merkevarer. Selskapet har ni nye cruiseskip under bestilling eller bygging og opsjon på 10.

Alle nye skip får gassmotorer for å redusere utslipp av både CO2, NOx, svovel og partikler. Skipene blir også gjort klare for landstrøm.

Nylig ble det kjent at skal Carnival skal samarbeide med Bellona for å få råd om miljøtiltak.

Nordmannen Lars Ljøen spiller en sentral rolle i Carnivals teknologisatsinger. Han er administrerende direktør i Carnival Maritime og følger nå byggingen av de fire første cruiseskipene i verden med LNG-motorer.

SOx og NOx

Aida bygger to ved Meyer Werft i Papenburg i Tyskland og Costa Cruises bygger to ved Meyers verft i Åbo i Finland.  

– LNG er det mest miljøvennlige drivstoffet tilgjengelig i dag. De tilfredsstiller utslippskravene til både svovel og NOx, sier Ljøen til TU.

Han er innom Norge for å skrive under en samarbeidsavtale med Bellona.

– Vi gjør veldig mye på teknologi-fronten allerede. Vi har 30-40 prosjekter gående. Bellona har mange kontakter og god kunnskap. Sammen håper i å komme enda noen skritt framover og kommunisere våre ambisjoner, sier Ljøen.

Han har jobbet i Carnival siden 2015. Karrieren begynte i Norge på forsyningsskip og shuttletankere.  Han har også jobbet åtte år for konkurrenten Royal Caribbean (RCCL) og med forretningsutvikling og strategier for NYK Ports.

Vil ha strøm i havner

Lars Ljøen, administrerende direktør Carnival Maritime. Foto: Tore Stensvold

Han etterlyser havner med landstrøm i Norge.

– Carnival har 40 skip som er klargjort for landstrøm. Det er på tide at havnene kommer i gang og bygger ut. Vi kan til og med være med å hjelpe til med finansieringen, sier Ljøen.

"AIDAsol" forsynes med landstrøm fra lekteren"Hummel" i forgrunnen. Aida håper å kunne bruke biogass til LNG-motorene på totalt 7,5 MW etter hvert. Bilde: AIDA

Hittil er det bare Kristiansand som har konkrete planer for landstrømkobling for cruiseskip. Det er et prosjekt under EUs Horizon 2020-programmet og krever en investering på cirka 4 millioner euro (37,7 millioner kroner).

Bergen havn tilbyr landstrøm for Hurtigruten samt forsyningsskip og bygger nå ut med totalt 12 punkter. Strøm til cruise står også på ønskelisten, men kost-nytteregnskapet er ikke så gunstig.

Miljøsjef i Oslo havn, Heidi Neilson, mener landstrømspørsmålet må løftes opp fra et kommunalt til statlig nivå.

– Landstrømutbygging må være et nasjonalt ansvar. Det krever et felles, nasjonalt løft, sier Neilsson.

Jomfrutur til Oslo

Oslo er første stopp på AIDAnovas jomfrutur med passasjerer. Det er verdens første LNG-drevne cruiseskip og legger til kai i Oslo 17. november.

– Da planlegger vi åpent skip slik at Oslos befolkning kan ta skipet nærmere i øyesyn, sier Ljøen.

300 kW FC

Ett av Aida-skipene kan også bli testarena for en brenselcelle. Carnival deltar i et tysk-ledet forskningsprosjekt, Pa-X-ell2 Fuel Cell Technology. Målet er å utvikle brenselcelleteknologi til maritimt bruk. Det startet opp i 2009. Nå er et 300 kW-anlegg snart klar for sjøtester.

– I løpet av ett år skal vi ha det om bord og prøve ut og trekke lærdom av det, sier Ljøen.

Brenselcelle er ment å kunne produsere strøm til hotellast, det vil si alle strømavtakere forbundet med passasjerenes ve og vel.

Trenger 3-10 MW

– Det er langt fram før brenselcelleteknologien er kommet så langt at det kan ta en vesentlig del av hotellasten. Vi trenger effekter på mellom 3 og 10 MW til hotelldrift alene, sier Ljøen.

Aidaprima på vei inn til kai i Hamburg for frøste gang i fjor, rett fra verftet i Japan. Skipet har en LNG-drevet hjelpemotor som bidrar til å redusere utslipp når den ligger til kai. Det er 300 meter langt, 37,6 meter bredt og har plass til 3.300 passasjerer. Bilde: Joern Pollex/AIDA Cruises

Carnival og samarbeidspartnerne, deriblant Serenergy på brenselceller og DNV GL på klassifisering  og regelverk, legger opp til bruk av metanol som drivstoff.

Det innebærer utslipp av CO2, men er lettere å håndtere enn hydrogen, som kun produsere vann som avfall. Dersom biometanol benyttes, blir klimaavtrykket nøytralt. Foreløpig er kun tre prosent av metanolframstillingen basert på bio-kilder.

RCCL-prosjekt

RCCL jobber også med et prosjekt for marinisering av brenselceller sammen med ABB og Ballard. Deres testcelle er foreløpig på 100 kW, og tiltenkt hotellast. Testen gjøres med hydrogen, men RCCL ser også på metanol som aktuelt.

– Vi vil trenge så store mengder hydrogen at den må kjøles ned til -262 grader for å bli flytende. Det er utfordrende på et cruiseskip, sier Ljøen.

Prosjekter

Han forteller at de 30-40 tekniske utviklingsprosjektene er fordelt på fem hovedområder. Under hvert av punktene er det spesifisert en rekke stor og små prosjekter. Målene er å redusere drivstofforbruk, mindre og mer effektiv energibruk. 

Motorer

  •                LNG (dual fuel – gass og diesel-blanding)
  •                Turboladeroppgradering og ventiltiming
  •                Temperaturkontroll på turboluft
  •                Motorovervåkingssystem – sendes  til land for analyse i sanntid (cirka 500 motorer)              

Framdrift

  •                Luftsmøring (luftbobler reduserer skrogmotstand)
  •                Skrogmaling/antigroingsbeleg
  •                Propell-kapsel – finner som «gjenvinner» skyvkraft
  •                Skrogovervåking – samler data om framdritseffektivitet

Varme/ventilasjon/kjøling/varming (HVAC)

  •                HVAC-automasjon/resirkluering
  •                Kjølere – oppgradering
  •                Bysse-ventilasjon – tilpasssing
  •                Lufthåndtering – fjernovervåking/styring av energiforbruk til varme/kjøling

Utstyr

  •                Varmegjenvinning
  •                LED-lys
  •                Ferskvannsproduksjon/forbruk
  •                Kartlegging av energiforbuk (sensorer, datasamling) 

Framtidig teknologi

  •                Brenselcelle
  •                Batterier/hybridisering
  •                Fornybar energi – både om bord og i forsyningskjeden

Eksosvasking

Selv om utviklingen går i retning LNG som drivstoff og energi, går de fleste av skipene på tungolje. De blir fortløpende utstyrt med scrubbere fra Wärtsilä i Moss for å rense svovel.

Carnival er også i gang med å installere Ecospray på eksosanleggene. Systemet, som Carnival har vært med på å utvikle, reduser NOx og partikkelutslipp for å tilfredsstille TIER III-krav.

Carnival lover at mellom 80-90 prosent av flåten skal være ombygget og klar for svovel og NOx-krav fra 2020.

– Vi investerer store beløp i scrubbere og Ecospray. Det er snakk om cirka 160 installasjoner til en kostnad på cirka 3 millioner euro per skip, sier Ljøen.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå