SAMFERDSEL

Vegvesenet: Her er svakhetene på Tretten bru. Ett element skiller seg ut, mener ekspert

Ekspert peker på én teori for brukollapsen.

TIl høyre i bildet ser man en stålstav hvor noe rester etter en limtrestav henger igjen etter brudd.
TIl høyre i bildet ser man en stålstav hvor noe rester etter en limtrestav henger igjen etter brudd. Foto: Eirik Helland Urke
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Årsakene til at Tretten bru kollapset i midten av august er fortsatt ikke funnet, men Statens vegvesen kjenner nå til mekanismene og svakhetene som kan ha bidratt til at det skjedde.

Her er lista over hva de mener bør undersøkes nøyere:

  • Knutepunkter og skjøter 
  • Opplagringer 
  • Skrudde forbindelser
  • Sveisede forbindelser
  • Deformasjoner og setninger

Tormod Dyken, tidligere sjefingeniør i Statens vegvesen, forteller at det er vanskelig å lese noe spesielt ut av lista.

– For det virker som det er veldig mye de vil undersøke, sier han.

Dyken var selv med i planleggingen av Tretten bru. Han har også jobbet med utviklingen av standardene for trekonstruksjoner og vært redaktør for Vegvesenets rapport om utviklingen av trebruer (pdf), utgitt i 2017.

Les også

Dyken mener det er ett element som peker seg ut på lista: Knutepunktene.

– Knutepunktene i fagverket er det svake punktet, mener han.

Tretten bru var en fagverksbru, som betyr at brobanen bæres av et rammeverk av staver som tar strekk og trykk. Knutepunktene fester stavene sammen ved hjelp av stålplater og dybler. Ryker ett av knutepunktene, kan resten av brua ramle sammen som et korthus.

Tre og stål har ulike egenskaper

Dyken kaller Tretten bru for en hybrid bru, ettersom den bestod av både tre og stål. Det var også tilfellet for bæresystemet: De skråstilte stavene på brua var av limtre, mens de vertikale stavene var av stål. Det er vanlig at trebruer også består av stål, sier Dyken.

– Men vanligvis er ikke stål en del av hovedbæresystemet på denne måten, sier Dyken.

På det punktet skiller Tretten bru seg ut. De forskjellige egenskapene til tre og stål kan være en av årsakene til kollapsen, tror Dyken.

– Tre utvider seg når det blir fuktig. Det gjør ikke stål, forteller Dyken.

– Ved samme temperaturøkning utvider stålet seg mer enn dobbelt så mye som tre. På en vakker sommerdag blir stål raskt gjennomvarmt, fordi det leder varme godt. Det tar tid før massivtre-elementer blir gjennomvarmt. Dermed oppstår det en betydelig temperaturforskjell i fagverket, fortsetter Dyken.

Tormod Dyken, tidligere sjefingeniør i Statens vegvesen.
Tormod Dyken, tidligere sjefingeniør i Statens vegvesen. Foto: Joachim Seehusen

Da vil trestavene forsøke å holde igjen stålstavene og det oppstår tvangskrefter, forteller Dyken.

– Tvangskrefter er en opplagt mulig årsak til kollapsen, sier Dyken.

– Ikke vanlig å ta med i prosjekteringen 

 Det er mulig å ta hensyn til dette i prosjekteringen, men det er ikke vanlig, forteller Dyken.

– Forskjeller i stivhet mellom tre og stål er med i elementanalysene som gjøres ved prosjektering av slike bruer. Men forskjeller i temperaturutvidelse og eventuell fukt er vanligvis ikke med i en slik analyse, sier han.

Han understreker at en slik kollaps ikke skjer på grunn av bare én feil, men en kombinasjon av flere feil på samme sted og tid.

Over tid kan tvangskreftene i kombinasjon med for eksempel tungtrafikk lage lengre, bredere og flere sprekker og riss i knutepunktet. Slik utmatting er vanskelig å sjekke ved inspeksjon, ettersom skadene er inne i knutepunktet, sier Dyken.

Han vil ikke klandre de som prosjekterte brua.

– For det første var det ikke ingeniørene som ville ha et sånt fagverk – det ble sånn på grunn av utformingen. For det andre er beregningsstandarden for knutepunkter med dybler rotete og uklar. For det tredje var jeg med i en rådgivningsgruppe for prosjekteringen av brua. Jeg tenkte heller ikke på disse elementene, sier han.

– Skulle skrevet kapittelet om igjen

Han var selv i komiteen som utarbeidet Eurokoden for trebroer og skrev kapittelet om utmatting. I dag ville han inkludert mer om hvordan man må ta hensyn til ulike materialers egenskaper i det kapittelet.

– I etterpåklokskapens lys skulle jeg nok skrevet kapittelet om igjen, sier han.

Morten Wright Hansen, seksjonssjef for inspeksjon og sikkerhet i Vegdirektoratet, sier at de tar alle teorier som blir spilt inn til vurdering.

– Vi søker bredt og har ingen grunn til å betvile Dykens kompetanse og kunnskap om dette.

– Hvilke teorier knytter dere til hendelsen?

– Vi har ikke talspersoner ned på ingeniør-nivå som kan gå inn på teorier som foreløpig er spekulasjoner, sier Hansen.

På spørsmål om det ble utført en analyse av hvordan stålet og limtreet utvider seg ved ulike temperaturer under prosjekteringen av Tretten bru, henviser han til prosjektør Norconsult.

– Av hensyn til etterforskningen ønsker vi ikke å kommentere ulike teorier i mediene, skriver kommunikasjonsdirektør Hege Njå Bjørkmann i Norconsult i en SMS til TU.

Les også

Les mer om: