I tidvis sprengkalde Norge sverger mange til vedovner når det står på som verst om vinteren. Noen ganger om sommeren også, forresten.
Rundt 20 prosent av husstandene i Norge bruker vedovnen som hovedkilde til varme. Andre bruker den innimellom, kanskje fordi strømmen er ekstra dyr den dagen, eller simpelthen for å få en ekstra lunk av den gode vedvarmen.
Men hvor effektivt er det med vedovner, hva er fordelene, og hva er ulempene, både for den enkelte og for samfunnet? Det har Abolfazl Mohammadabadi rett og slett tatt doktorgraden på.
– Mye av dette er jo noe alle vet. Vedovner senker strømforbruket og gir koselig varme. Men de minsker også effektbelastningen på strømnettet i kalde perioder, sier veddoktor Mohammadabadi.
Likevel er det en del ting som vi må passe på. Det vet veddoktoren mye om.
Bortskjemt med billig strøm
Historisk har vi vært bortskjemt med billig strøm til gjengjeld for kraftutbyggingen som ramponerte mange av vassdragene våre. Derfor er det fremdeles overlegent mest vanlig å varme opp boliger med panelovner. Men nå er ikke billig strøm lenger en selvfølge, og mange satser på vedovnen isteden.
– Vedovner kan redusere forbruket av elektrisk energi, sier Mohammadabadi, som rett nok ikke har sett på hvor lønnsomt det eventuelt er å fyre med ved denne gangen.
Det er forsket lite på hvor mye strømforbruket faktisk går ned med vedfyring. Det varierer svært mye.
Viktig å vite for samfunnet
– Vi må forstå hvordan vedovner samspiller med elektrisk oppvarming og husholdningsapparater under ulike utetemperaturer, sier Mohammadabadi.
Å vite mer om dette er viktig for den enkelte som gjerne vil ha lavere strømregning. Dessuten vil vi jo ikke ha det for varmt i huset heller. Men det er også viktig om vi ser på betydningen for samfunnet. For når mange av oss bruker vedovner, handler dette også om kapasiteten vi må ha på strømnettet vårt.
– Mange i Norge synes vedfyring gir en behagelig varme. Vedovnen gir også flere muligheter for å få en passe temperatur i boligen. Den utbredte bruken av vedovner kan derfor spille en viktig rolle i den samlede profilen for strømforbruk i norske boliger, sier Mohammadabadi.
Han har regnet på flere eksempler og har dermed fått en slags oversikt.
Fem funn fra vedfyringsdoktoren
- Vedovner reduserer husholdningenes strømforbruk. Et typisk tall for en enkeltbolig er at den maksimale effektbelastningen går ned med rundt 1 kW.
- Om vi analyserer data fra grupper over tid, kan vedovner redusere strømforbruket med opptil ca. 10 W/m² ved rundt −10 °C.
- Overoppheting er vanlig i svært godt isolerte boliger (opptil ~50 prosent). Dette viser at det er viktig med rett størrelse på vedovnen.
- Vedfyring skjer ofte på kveldstid, samtidig med de største belastningene på strømnettet. De bidrar derfor til å dempe effekttopper og risikoen for strømbrudd.
- Som en bonus, og noe som alle med vedovn vet, gir vedfyring ofte en mer behagelig varme. Det gjelder spesielt i boliger med elektriske panelovner.
Minket risikoen for å sprenge strømnettet
– Vedovner er kraftige punktvarmekilder. De holder vanligvis en nominell varmeeffekt på 6–8 kW. Dette gjør det mulig å varme opp rom raskt.
Ofte holder boliger som stort sett varmes med vedfyring, lavere temperatur når vi ikke er hjemme. En vedovn kan til gjengjeld være svært effektiv når du kommer hjem til ei hustrig stue, og dermed trenger du kanskje ikke ha panelovnen på hele tida mens du er borte også. I hvert fall ikke på full guffe.
– Panelovner står gjerne på store deler av døgnet. Men siden vedovner må fyres manuelt, brukes de så klart helst når folk er aktive hjemme, sier han.
Akkurat dette er gode nyheter for strømnettet og minker risikoen for strømbrudd.
For når folk er hjemme, aktive og bruker elektriske apparater, er det altså samtidig mer sannsynlig at de fyrer i vedovnen. Dette gjør at behovet for oppvarming fra strøm ikke er på topp samtidig som bruken av elektriske apparater er høyest.
Sparte strøm tilsvarende 1kW
Folkene i eksempelet over slo av eller ned panelovnen når de var hjemme, og fyrte med ved isteden. Dermed reduserte boligen maksimal samlet strømbruk tilsvarende effekten til panelovnen. Dette utgjorde omtrent 1 kW.
– I eksemplet sank maksimal samlet effekt fra 5 kW uten vedovn til 4 kW når vedovnen ble brukt, sier Mohammadabadi.
For denne husstanden betød dette at toppen i strømforbruket lå 20 prosent lavere enn den kunne gjort uten bruk av vedovn. For samfunnet betyr slik bruk av vedovnen en betydelig mindre belastning på strømnettet.
Ekspert: – Tenk dere om før dere kaster de gamle vedovnene
Undersøkte 300 boliger og så tydelig effekt
I arbeidet analyserte Mohammadabadi også smartmålerdata fra mer enn 300 eneboliger med elektriske panelovner. Resultatene viste at vedovner naturlig nok reduserte strømforbruket betydelig ved lave temperaturer.
– Vi ser reduksjoner på opptil rundt 10 W per kvadratmeter ved cirka −10 °C utetemperatur.
Effekten var sterkest i perioder med høyt strømforbruk når folk er hjemme. Dette er vel heller ikke så overraskende. Men målingene viser at vedovner også reduserer strømforbruket om natten, selv om ovnene da vanligvis ikke er i bruk.
– Dette tyder på at bare det å ha en vedovn, påvirker oppvarmingsvanene våre, sier vedfyringsdoktoren.
En spørreundersøkelse av 400 personer bekrefter dette. Den viser at i boliger med vedovn varierer temperaturen i stuen mer enn i boliger uten. Temperaturen lavere når ovnen ikke er i bruk, og høyere når den var i drift. Dette kan forklare hvorfor slike boliger også bruker mindre strøm utenom fyringsperiodene.
Men du må ha en vedovn som passer for deg og din bolig.
For stor ovn er heller ikke bra
– Simuleringer viser at vedovner kanskje ikke gjør så stor forskjell i moderne, svært godt isolerte bygninger. I hvert fall må du tilpasse ovnen.
Effekten av vedfyring på strømforbruket ser også ut til å være jevnt over mindre i boliger med varmepumper.
– I energieffektive og lufttette bygg kan overskuddsvarme fra vedovner føre til overoppheting dersom ovnen er for stor, sier Mohammadabad.
I slike boliger opplever opptil halvparten av de spurte at boligen deres ofte blir altfor varm. Da begynner de gjerne å fikle med ovnen.
– Brukerne kan da redusere lufttilførselen eller mengden ved for å dempe effekten. Dette gir både dårligere forbrenning, høyere utslipp og lavere energieffektivitet.
Bortkasta penger og energi, med andre ord. Det er viktig med rett størrelse og type ovn.
Umulig å lage mal som passer alle
I en krisesituasjon kan dessuten en vedovn være helt uvurderlig. Direktoratet for beredskap (DSB) anbefaler at vi har minst to varmekilder. Pussig nok har utbyggerne i Norge krav om å sette inn pipe i de fleste nye småhus. Men det finnes ikke noe krav om å montere ildsteder.
Nå er det så store forskjeller, både i boliger, ovner og i folks fyringsvaner, at det er umulig å bruke simuleringer eller enkeltmålinger for å gi eksakte tall som passer for både deg og meg.
Men det er klart at det utgjør en betydelig forskjell for mange.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.
Referanse:
Abolfazl Mohammadabadi, Øyvind Skreiberg, Laurent Georges,
Assessing the impact of wood stoves on the aggregated electricity hourly load profile of Norwegian detached houses,Energy and Buildings, Vol. 335, 2025, 115548, https://doi.org/10.1016/j.enbuild.2025.115548.
Solcelle-boom gir buffer mot høy oljepris
