DEBATT: Strømprisen

Utveksling av strøm er en forutsetning for å lykkes

Å være 100 prosent selvforsynte ville krevd at vi hadde vesentlig mer kapasitet tilgjengelig enn vi normalt trenger, skriver Henrik Glette i Statnett.

– At det kan være utfordrende å synes at markedet er velfungerende når vi har svært høye priser, er lett å forstå, skriver Henrik Glett i Statnett. Bildet er fra leggingen av NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland.
– At det kan være utfordrende å synes at markedet er velfungerende når vi har svært høye priser, er lett å forstå, skriver Henrik Glett i Statnett. Bildet er fra leggingen av NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland. (Bilde: TenneT)

Å være 100 prosent selvforsynte ville krevd at vi hadde vesentlig mer kapasitet tilgjengelig enn vi normalt trenger, skriver Henrik Glette i Statnett.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Tillit er en av de mest verdifulle ressursene vi har i samfunnet. Det er en ressurs som har blitt utfordret i mange samfunnsdebatter de siste årene. Nå står jeg midt i en situasjon hvor den sektoren jeg jobber med opplever at tilliten utfordres. Det er krevende.

Jeg har en sentral rolle i å formidle fakta og forklaringer på vegne av en sentral aktør i kraftsystemet. Vi i Statnett har ansvar for det sentrale strømnettet og for å drifte det vi kaller kraftsystemet. Det vil si at vi sørger for balanse mellom produksjon og forbruk.

Vi har en rekke virkemidler for å sikre balansen og for å sørge for at det er lys i lampa 24/7/365. Det viktigste virkemiddelet er et velfungerende marked som sørger for tilgjengelige ressurser, stimulerer til utvikling av kraftproduksjon og utvikles til beste for samfunnet.

Selvforsyning ville krevd overkapasitet

At det kan være utfordrende å synes at markedet er velfungerende når vi har svært høye priser, er lett å forstå. Noen lurer på hvorfor vi utveksler med andre land, andre på hvorfor vi ikke bare har vesentlig mer kraftproduksjon tilgjengelig for når det kniper.

Henrik Glette, kommunikasjonsdirektør i Statnett. Foto: Statnett

Svaret på begge de spørsmålene er faktisk at det over tid er best for både forsyningssikkerhet og for å holde prisene nede over tid for forbrukerne. Å være 100 prosent selvforsynte ville krevd at vi hadde vesentlig mer kapasitet tilgjengelig enn vi normalt trenger.

Selv om et system basert på vannkraft er vesentlig mer fleksibelt og stabilt enn noen andre fornybare kraftkilder, er det fremdeles væravhengig. Det må ganske enkelt regne over tid for at vi skal ha nok vann.

Rasjonelt å redusere fyllingen mot sommeren

I de fleste årene er dette overhodet ikke et problem. Samtidig er det uforutsigbart. De fleste norske vannmagasinene har en årssyklus hvor det er rasjonelt å redusere fyllingen opp mot og gjennom sommeren. Det gjør plass til det regnet som kommer om høsten.

Normalt er ikke dette særlig sårbart. Selv om regnet varierer, er systemet såpass robust at det skal ganske stort fravær av regn til for at utslaget blir betydelig. Sånn det har vært i år. Da trenger vi tilgang på annen kraft, gjennom utveksling.

Så er året i år spesielt på flere måter, og vi får større utslag i strømmarkedet. Resten av Europa opplever priser som er langt høyere enn de allerede høye prisene vi har her i landet. Sånn systemet er satt opp, betyr det at vi eksporterer selv om prisen for oss er relativt høy.

Selv om det kan oppleves rart, er det også en rasjonell måte å operere på over tid. Det er vanskelig å se for seg at våre naboer skulle stille opp for oss dersom vi ikke sto bak det systemet som legger til rette for utveksling over tid på en forutsigbar måte.

Les også

Ikke «den nye normalen»

Nå er vi på vei inn i et grønt skifte som kommer til å endre energisystemene radikalt. Det betyr mer fornybar i stedet for fossil energiproduksjon. Det betyr igjen mer væravhengige systemer i hele Europa. Da er utveksling en forutsetning for å lykkes.

Det betyr ikke at de prisene vi ser nå er «den nye normalen». Vi forventer fremdeles at prisene vil være lavere. Våre analyser antyder et prisnivå i 2030 på rundt 45 øre/kWh. Men prisene vil kunne svinge mer både mellom sesonger, år og gjennom døgnet.

For vårt vannkraftbaserte system hvor vi kan holde igjen vann når vi har tilgang på annen billig energi, betyr det at utveksling kan gi oss tilgang på billig vindkraft når det blåser mye i de landene som har større andel vindkraft. Det vil påvirke prisene nedover.

Når tilliten vår er under press, er det vanskelig for oss å bedre den på annen måte enn med fakta. Så får vi håpe de faktaene kan bidra til å berolige over tid, selv om den ikke får gjort noe med bekymringen for strømregningene i vinter. 

Innlegget ble først publisert på Twitter og er gjengitt med tillatelse fra skribenten.

Les også

Kommentarer (36)

Kommentarer (36)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå