Det regjeringsutnevnte skatteutvalget foreslår å innføre grunnrentebeskatning for norsk oppdrettsnæring, skriver Fiskeribladet. Det provoserer laksenæringen.
– Dersom utvalget foreslår å innføre en statlig grunnrenteskatt, og svekke eller avvikle Havbruksfondet, så vil det være et brudd med norsk industripolitikk og distriktspolitikk, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til avisa.
Havbruksskatteutvalget ble oppnevnt i september fjor og er ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe. Utvalget har vurdert hvordan et skattesystem for havbruk bør utformes.
Norges mest pålitelige tog tas ut av drift ti år tidligere enn planlagt
Ikke enstemmig konklusjon
Mandag klokken 10.00 legger utvalget fram sin innstilling til finansminister Siv Jensen (Frp). Hovedkonklusjonen blir ifølge Fiskeribladet en anbefaling om å innføre grunnrente på norsk oppdrettsnæring.
I dag er det bare olje- og vannkraftnæringen som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
Debatten dreier seg om hvorvidt fiskeoppdrettere også skal betale denne grunnrenten, populært kalt lakseskatt. Både Venstre og Høyres landsmøter sier nei til den såkalte lakseskatten. Også Frp er kritiske.
Utvalget skal ikke ha vært enstemmig i konklusjonen, men Ulltveit-Moe har ikke ønsket å kommentere utvalgets konklusjon før mandag.
«Distriktsfiendtlig»
I dag er det 174 havbruksselskap i Norge. De aller fleste er små og mellomstore havbruksselskap med lokalt eierskap som er organisert i Sjømatbedriftene og Sjømat Norge.
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene peker på at grunnrente blir en særskatt for oppdrettsnæringen.
– Distrikter blir hardt rammet. Det er rett og slett distriktsfiendtlig politikk og en effektiv politikk for å sage av grenen man sitter på, sier Eriksson.
Grunnrenteskatt på havbruk kan bli innført neste år.
Klimabarometeret: Rekordhøy støtte til olje- og gassleting
