GLEMT? Ungdomsskolen har vært omtalt som det glemte skoletrinnet, skvist mellom barneskolen og videregående skole. I dag får skoletrinnet sin første stortingsmelding. (Bilde: Scanpix)

Ungdomsskolen vil ut av «skyggenes dal»

Fakta om Ungdomsskolemeldingen

  • Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) legger fredag fram stortingsmeldingen «Motivasjon-Mestring-Muligheter» om ungdomsskolen.
  • Det er første gang siden ungdomsskolen ble opprettet for 40 år siden at den får en egen stortingsmelding.
  • Meldingen inneholder vurderinger av de viktigste utfordringene på ungdomstrinnet, og konkrete forslag til fornyelse.
  • En rekke elever fra hele landet har det siste året besøkt Kristin Halvorsen og kommet med innspill og råd. Departementet har også opprettet en egen Facebook-side, «Si JA til bedre ungdomsskole» for å få inn innspill.


For første gang siden ungdomsskolen ble opprettet for 40 år siden, legger regjeringen fredag fram en egen stortingsmelding for skoletrinnet. Skoletrinnet har vært omtalt som det glemte skoletrinnet, skvist mellom barneskolen og videregående skole, som begge har fått langt mer oppmerksomhet fra de skiftende statsrådene opp gjennom årene. Ifølge tidligere statsråd Gudmund Hernes (Ap) har ungdomsskolen lenge vandret i «skyggenes dal».

Forventningene til stortingsmeldingen er store blant elever og lærere.

– Vi har klare krav. De viktigste er større valgfrihet, økt medvirkning og en mer virkelighetsnær, variert og praktisk undervisning, sier påtroppende leder Andreas Borud i Elevorganisasjonen til NTB.

Les også: Vil ha statlige eliteskoler for realfag

Geometri på tur

Borud mener økt valgfrihet og medbestemmelse er avgjørende for å holde motivasjonen oppe hos ofte skoletrøtte tenåringer.

– Når man begynner på ungdomsskolen er man kommet til et stadie i livet hvor man ønsker å ta mer ansvar. Men sånn som skolen er i dag, så får man ikke det. Ungdomsskolen i Norge er blant de minst fleksible i Norge med tanke på valgfrihet, og elevdemokratiet funger svært dårlig på de fleste skolene, ifølge Borud.

Elevorganisasjonen ønsker blant annet at elevene skal få bestemme selv over en femdel av undervisningen i matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag.

– Meningen er at elevene skal få fordype seg i emner de er spesielt interessert i, i denne tiden. I matte kan for eksempel elever som liker geometri, holde på med dette. Det gir også mange muligheter til å komme seg bort fra tavla. Geometrigruppa kan dra på tur og måle omkretsen av stubber eller hva det skal være, sier Borud.

Han peker på at det er en klar tilbakemelding fra elevene om at undervisningen i større grad bør skje utenfor klasserommets fire vegger.

– Undervisningen må også bli mer variert og mer virkelighetsnær. For eksempel bør man snakke om sms-språket i norsk, som er et språk elevene bruker, og man bør snakke om hva slags matte og hva slags engelsk elevene faktisk vil få bruk for i samfunnet. Det kan for eksempel bety at man lærer mindre algebra, men mer statistikk, sier Borud.

Les også: – Realistene har selv skylda

Avviser at elevene er dårligere i realfag

Mer praksis

Også lærerne ønsker å frigjøre seg mer fra tavla. Ifølge en undersøkelse utført for Utdanningsforbundet, ønsker ni av ti lærere i ungdomsskolen å bruke mer praktiske metoder i undervisningen, skriver VG.

Begge grupper er klare på at det vil kreve flere lærere og mer ressurser.

– Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet at det ikke skal være mer enn 20 elever per lærer. I dag er snittet heller rundt 30 elever. Vi er spente på om de kommer til å innføre dette i fredagens stortingsmelding, men vi har egentlig ikke tro på det. Men regjeringen begynner å få dårlig tid hvis den skal klare å innføre denne reformen før 2013, fastslår Borud.

Les også: Vil fjerne ordet "realfag"