DEBATT: Fysikeren Svein Sjøberg mener realistene kan takke seg selv. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Realistene har selv skylda

Resultater fra TIMSS-undersøkelsen viste at norske elever i videregående skole Elevene kan mindre matte matematikk og fysikk siden 1998.

Tekna-president Marianne Harg skylder på "fotformsko-lærere" med dårlig kompetanse i realfag.

Utdanningsforbundet, som organiserer norske lærere, tilbakeviser ikke overraskende påstanden.

Skylder på "fotformsko-lærerne"

Ensidig

– At lærere som selv har valgt å fordype seg i matematikk er "redd for faget" - slik Harg sier - faller på sin egen urimelighet, sier Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet.

Hun mener årsaken heller er at realfagskompetanse er mindre ansett i dag enn tidligere.

– En årsak kan være at økende konkurranse om de mest ettertraktede studieplassene fører til at elevene velger fag hvor de oppfatter at det er enklere å oppnå gode karakterer. Men hovedgrunnen ligger nok mest i generelle samfunnsmessige forhold som gjør at realfaglige kunnskaper og kompetanse gir mindre innflytelse og prestisje i samfunnsledende miljøer, sier nestlederen.

Hun legger til:

– Jeg tror Harg ville ha nytte av å lese professor Svein Sjøbergs utmerkede bok "Naturfag som allmenndannelse". Sjøberg gir realfagmiljøenes egen ensidige vektlegging av nyttefunksjonen til realfagene - på bekostning av dannelsesfunksjonen - deler av ansvaret for realfagenes svake stilling i samfunnet, sier Ragnhild Lied.

Realister opptrer nerdete i media

Har satt seg utenfor

I en tid hvor ungdom er opptatt av samfunnet og det som skjer rundt dem, får en slik avfokusering av samfunnsrelevansen til realfagene negative konsekvenser: Færre unge velger realfag. Når smarte elever velger andre fag, blir resultatene samlet sett dårligere.

Sjøberg, som er professor i naturfaglig didaktikk ved Universitetet i Oslo, jobber med en ny bok om disse spørsmålene.

– Der tar jeg opp det totale fraværet av realfaglig kompetanse og perspektiver i norske utredninger, medier og viktige tidsskrifter, sier Sjøberg. Som eksempel bruker han Dannelsesutvalgets ferske rapport. I boka skriver han:

"Utvalget ”glemte” realfagene i sin utredning. Slik sett føyer denne saken seg inn i en lang tradisjon. Jeg viser med eksempler at realfagene er omtrent fraværende når man i dagens norske aviser, tidsskrifter og media diskuterer samfunn, kultur og dannelse. Det er åpenbart at realfagene oppfattes som viktige for spesielle yrker og for økonomisk konkurranseevne, men ikke som kultur- og dannelsesfag."

Myndighetenes feil

– Det er flott at dere griper fatt i dette. Jeg vil hevde at man i dagens samfunn i mye større grad bør begrunne realfagene som kultur- og dannelsesfag. Det dreier seg om å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til en verden der naturvitenskap og teknologi former vårt samfunn, sier professoren.

Han skriver i boka at "realister til en viss grad har seg selv å takke for dagens situasjon. De har vært flinke til å henvise til den instrumentelle nytten til sine fag, både i skole, samfunn og forskning...Realistene har lagt mindre vekt på fagenes betydning for vårt verdensbilde, livsform, tenkemåte, kultur og, ikke minst, for vårt demokrati."

– Også myndigheter og interesseorganisasjoner legger stor vekt på nytteverdien av realfagene. De peker på betydningen for samfunnets økonomi og konkurranseevne, sier han.

– Nye planer legger jo i stor grad vekt på målbare "grunnleggende ferdigheter", og ikke på fagenes kulturverdi og betydning for demokrati og dannelse. Både skole og lærere presses derfor i retning av testbar og målbar kunnskap. Elever som ville ha tent på de mer undrende, filosofiske og kulturelle sidene ved naturvitenskap får derved ikke stimulert sine interesser. Og kanskje velger de derfor bort realfag, sier Svein Sjøberg.

Elevene kan mindre matte