Oppskytingen av Rocket Labs Electron-rakett 25. mai fra verdens første private utskytningsrampe gikk bra, men raketten kom ikke helt i bane denne gangen. Men de planlegger likevel å fullføre den første kommersielle utskytning i år.
Oppskytingen av Rocket Labs Electron-rakett 25. mai fra verdens første private utskytningsrampe gikk bra, men raketten kom ikke helt i bane denne gangen. Men de planlegger likevel å fullføre den første kommersielle utskytning i år. (Bilde: Rocket Lab)

American Rocket Lab

Tusenvis av mindre satellitter skal sendes ut i bane i de kommende årene. En ny generasjon små raketter vil få oppgaven

Private rombedrifter i kappløp om små raketter.

  • Industri

Ordreblokka ligger klar hos American Rocket Lab. Selskapet tilbyr å sende små satellitter ut i bane rundt Jorden fra et privat oppskytingsanlegg i New Zealand – til tross for at de fremdeles ikke har sendt noe i ut i bane.

Dette handler om å være i forkant av etterspørselen i markedet for å lansere tjenester som etter sigende vil vokse kraftig i årene som kommer.

For romfart har blitt stor butikk, og mange små aktører prøver hardt å vokse seg store og få en bit av den kaka som hittil har vært reservert for selskaper som Arianespace, United Launch Alliance, International Launch Services, Orbital ATK og SpaceX.

4,9 millioner per stykk

Da Rocket Lab 25. mai lanserte den 17 meter lange totrinnsraketten Electron, var det for å bringe dem opp i toppskiktet i det nye romkappløpet. Raketten kom seg opp i rommet, men av foreløpig ukjente grunner kom den seg ikke helt opp til kretsløpet der den skulle ha sluppet ut en dummy-satellitt. 

Likevel er Rocket Labs grunnlegger og direktør Peter Beck fornøyd, og ser fram til ytterligere to testflygninger og den første kommersielle utskytningen i løpet av dette året.

Planen er å levere oppskytninger til en pris på 4,9 millioner amerikanske dollar stykket; noe man ellers ikke får særlig mye romrakett for. SpaceX krever 12-13 ganger så mye for en utskytning med Falcon 9, og gir rabatter hvis du bestiller en gjenbrukbar rakett.

Men rakettene kan ikke helt sammenlignes, for mens en Falcon 9 kan løfte 22.800 kg i bane, kan ikke satellitter som skytes ut med Electron veie over 150 kg.

Fleksibilitet for små kunder

Så det er vanskelig å slå SpaceX på pris per kilo for å komme seg til verdensrommet, men det er ikke målet til Rocket Labs. I stedet tilbyr selskapet en fleksibilitet som ikke finnes hos de mer etablerte romfartsbedriftene med mye større raketter.

I dag kan du ikke få sendt en nano- eller mikro-satellitt ut i verdensrommet når du vil. Du må sitte og vente til du kan få haik med en stor satellitt som skal i omtrent samme retning. Og som alle haikere, vet du at det kan ta lang tid før du blir plukket opp, og ventetiden kan være frustrerende.

Enda verre kan det være at du ikke får velge akkurat den banen du ønsker at satellitt skal gå i. Dette forteller Lars Alminde, som er direktør for produkter og innovasjon i selskapet GomSpace, og som utvikler nanosatellitter:

– De nye rakettene kan gi større fleksibilitet for å få satellittene i bestemte baner. Hvis du skal ha en global konstellasjon av satellitter, ville man gjerne ha dem sendt inn i flere forskjellige baner relativt rask rekkefølge. Det kan gjøres med små raketter. Da unngår du å betale for overkapasitet i store raketter, og totalt vil det være billigere.

Enorme konstellasjoner på vei

Fra New Zealand kan Electron-raketter sende små satellitter i solsynkrone polare baner som er perfekte for satellitter som skal ta bilder av planeten vår. 

Blant Rocket Labs første kunder er Planet, som har spesialisert seg på salg av dagsaktuelle bilder av alle steder på Jorden ved hjelp av en flåte av små satellitter.

Med slike bilder kan bønder lettere ha oversikt over åkrene, forskerne kan overvåke miljøet bedre, og myndighetene kan oppdage ulovlig hogst eller fastslå omfanget av en naturkatastrofe – bare for å nevne noen eksempler.

At Planet er en seriøs kunde, understrekes av at selskapet allerede har 149 små satellitter i bane i en høyde på cirka 500 km. Hele 88 av dem ble sendt opp med den samme indiske PSLV-raketten i februar, men det skal sendes flere opp i rommet.

Kunder i kø

En annen kunde er Spire, som bruker en flåte av nanosatellitter for å overvåke global sjøtrafikk og værutsikter. Både Planet og Spire bruker 3U-cubesat som bare måler 30x10x10 cm og veier cirka 4 kg – representanter for en ny generasjon av små, kommersielle satellitter.

I tillegg til bakkeobservasjon og overvåking, vil små satellitter for eksempel kunne gi bredbånd til kunder som ellers ikke ville hatt noen mulighet til å få det; et område der selskaper som OneWeb, SpaceX, Samsung og Boeing har godt utviklede planer for, og som krever svært store satellittkonstellasjoner med mange hundre eller tusenvis av satellitter.

Det blir derfor trolig nok å gjøre for selskapene som ikke bare klarer å bygge rimelige raketter, men også kan finne velegnede områder å skyte dem ut fra, samt å få til alle nødvendige avtaler med myndighetene.

Men det er ikke billig å utvikle romraketter, og de fleste av de små oppstartbedriftene har problemer med å finne investorer. Og akkurat nå er det viktig å vise hva man er verd.

Innovasjon får prisen ned

ARCA Haas 2CA ligner ingen andre romraketter, siden den har bare ett rakett-trinn og en såkalt aerospike-motor. Det er teoretisk mer effektiv enn en vanlig dysemotor, og målet til bedriften er å skyte ut 100 kg for én million dollar innen utgangen av neste år.
ARCA Haas 2CA ligner ingen andre romraketter, siden den har bare ett rakett-trinn og en såkalt aerospike-motor. Det er teoretisk mer effektiv enn en vanlig dysemotor, og målet til bedriften er å skyte ut 100 kg for én million dollar innen utgangen av neste år. Foto: ARCA

Mange av selskapene eksperimenterer med innovativ teknologi for å redusere prisen. For eksempel er de fleste av delene til en rakettmotor fra Rocket Labs 3D-utskrevet, og forsynes med flytende drivstoff fra en batteridrevet turbopumpe.

Rocket Selskapet ARCA har en mer radikal tilnærming, og vil prøve å spare penger ved å bruke en rakett med bare ett trinn (single-stage-to-orbit) i raketten Haas 2CA. Her blir den tradisjonelle rakettmotoren med en rakettdyse erstattet av en såkalt aerospike-motor som i teorien er mer effektiv, og drivstofftankene vil bli konstruert av lette komposittmaterialer. ARCA tar sikte på å skyte opp 100 kg for én million dollar fra slutten av 2018.

Virgin Orbit med milliardæren Richard Branson i spissen vil gi totrinnsraketten LauncherOne en flying start. Det innebærer at den slippes fra en jumbojet fra ca. 10 kilometers høyde før den avfyres. Dette gjør at Virgin Orbit kan sende opp raketter uten utskytningsrampe. LauncherOne vil være i stand til å sende en last på 300 kg i bane 500 km over jordoverflaten.
Virgin Orbit med milliardæren Richard Branson i spissen vil gi totrinnsraketten LauncherOne en flying start. Det innebærer at den slippes fra en jumbojet fra ca. 10 kilometers høyde før den avfyres. Dette gjør at Virgin Orbit kan sende opp raketter uten utskytningsrampe. LauncherOne vil være i stand til å sende en last på 300 kg i bane 500 km over jordoverflaten. Foto: Virgin Orbit

Milliardæren Richard Branson har valgt en annen retning. Han vil gi romrakettene en flying start via bedriften Virgin Orbit. På den måten slipper han også å bekymre seg for utskytnings-steder. En Boeing 747 vil løfte totrinnsraketten LauncherOne opp i en høyde på 10-11 km, der den slippes løs og foretar resten av turen ut i rommet selv. 

Raketten skal være i stand til å løfte 300 kg til en bane 500 km over bakken, og skal snart ta jomfruturen. Orbital ATK har lenge brukt samme teknikk for å sende opp Pegasus raketter, men Virgin Orbit vil gjøre det mye billigere.

En lang liste

Blant de andre deltakerne i dette romkappløpet kan vi nevne Interorbital Systems, Vector, Orbital Access, PLD Space og noen kinesiske selskaper som jobber med spennende ny teknologi. Listen er lang, men de fleste vil gå tomme for penger før de får sendt raketter ut i bane.

– Globalt er det 30-40 selskaper som prøver å utvikle små raketter. Vi vil se en skrell, slik at bare noen få av dem blir igjen, sier Lars Alminde.

Rocket Lab er absolutt en av de bedriftene som klarer dette, og de neste årene vil vise hvem av de andre som kan levere en billig og pålitelig rakett som kan bringe små satellitter opp i bane.

Artikkelen er opprinnelig publisert på Ingeniøren.dk

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)