maritim
Tror på mer enn femdobling av sjømat innen 2050 – men ikke fra laks
Å koble målene om femdobling av sjømatproduksjonen til laks er en avsporing, mener Sjømat Norge-direktør.
Sjømatnæringen har satt seg ambisiøse mål om å doble verdiskapingen innen 2030 og femdoble den innen 2050. Det til tross for at produksjonen av den store driveren av sjømateksporten, laks, har stagnert.
Som TU skrev forrige uke, har flere begynt å tvile på framskrivningene som stammer fra Sintef. Økonomiprofessor Torger Reve ved Universitetet i Stavanger mener teknologien som gjør landbasert og havbasert lakseoppdrett mulig, vil gjøre at Norge mister noe av konkurransefortrinnet. Også Roger Richardsen i Sintef tror framskrivningene er for optimistiske.
Det gjør ikke Sjømat Norge-direktør Geir Ove Ystmark.
– Jeg har veldig stor tro på det, fordi vi kommer til å vokse i fôr- og fôringrediensindustrien. Vi kommer til å bygge en ny havindustri hvor vi høster på lavere trofisk nivå, sier Ystmark.
Kommer som ei kule
Ystmark er enig i at når man kan produsere laks på land og i utsatte havområder, så vil deler av produksjonen bli lagt nærmere markedet istedenfor i Norge. Men femdoblingen har aldri bare handlet om laks, ifølge ham.
Norge står for om lag halvparten av verdens lakseproduksjon, men bare fire prosent av den totale sjømatproduksjonen.
– Det har vært en avsporing fra de som er kritiske til laksenæringen å koble rapportene om en femdobling direkte til laks. Laksen kommer til å være ekstremt viktig. Den ligger på et høyt innovativt nivå og er priset høyt. Den utvikler resten av næringen. Vi ser nå at overskuddet fra laksen overføres til fiskeri, foredling og utvikling av de nye marine næringene. Laksen er en motor for å utvikle dette.
– Kan det bli like mye penger i tare som i laks?
– Å si hva som gir penger i framtiden skal jeg være forsiktig med. Laksen har vært begrenset i vill tilstand og i et high end-segment i marked, noe som gjør at du foreløpig har fått en veldig god avkastning. Over tid vil også laksenæringen få lavere avkastning. Vi ser at interessante selskaper investerer i høsting og dyrking av tare, så jeg er ikke i tvil om at dette er en næring som kommer som ei kule, sier han.
Fra soya til tare
Også Havforskningsinstituttet (HI) mener veksten i sjømatproduksjonen vil komme fra andre arter enn laks. Å høste fra lengre ned i den marine næringskjeden er det beste man kan gjøre for å nå bærekraftsmålet om å fø verdens befolkning, ifølge en rapport fra HI.
Forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen i HI sier instituttet har dreid forskningen over fra laks til høsting av arter på et lavere trofisk nivå. Det vil si høsting og dyrking av raudåte, krill, tare og skjell.
Om ikke verdien femdobles innen 2050, så forventer hun i hvert fall at biomassen man høster vil være mer enn fem ganger det vi høster i dag.
– Da femdoblingsbegrepet kom første gang, så var tanken at det skulle gjelde en bred produksjon av flere ting. Etter hvert har det blitt overført til å gjelde laks. Men vi har noen grunnleggende problemer som må løses før vi kan øke lakseproduksjonen i Norge. Jeg tror vi etter hvert får en høy produksjon av andre ting enn laks. At vi går mot en femdobling av biomasse – uansett art – har jeg tro på, sier Boxaspen.
– Laksen er nesten en ku
Både laks og torsk er rovfisker som naturlig spiser annen fisk, men godt over halvparten av innholdet i laksefôret er soyakonsentrat fra Brasil.
En del av forskningen HI satser på går ut på å fôre insekter med tare, for så å erstatte insektene med fôringredienser fra soya.
– Når man bruker landbasert fôr tilsier det at laksen egentlig er et landdyr. Hvis vi skal øke marin produksjon av mat fra havet, må laksen også spise fôr fra havet. Over halvparten av fôret til laksen er planter fra land. Da er den nesten en ku, sier Boxaspen.
Kystsatsingen er den store satsingen HI har spilt inn til myndighetene for 2020. Den går ut på å videreutvikle og diversifisere akvakulturproduksjonen og å finne nye metoder for å overvåke kysten.