Debatten om utdanningsnivå har rast i Teknisk Ukeblad de siste ukene, etter at tidligere professor og forsker Ottar Brox uttalte at vi er i ferd med å få et overforbruk av formell skolegang.
Les saken: – Utdanningsnivået er for høyt
Kristin Clemet: – Ikke et mål å gå lengst mulig på skolen
Statsminister Jens Stoltenberg: Avviser at utdanningsnivået er for høyt
Inflasjon
Jeg har samme erfaring som Ottar Brox og Kristin Clemet; det er inflasjon i formell utdanning.
Selv jobber jeg 60 prosent i industrien og 40 prosent i skolen (yrkesfag) og har i løpet av 20 år med teknisk fagutdanning levert mange elever/studenter til næringslivet.
Mine industrikunder etterspør ofte sivilingeniører framfor ingeniører og ingeniører fremfor fagteknikere. Begrunnelsen er gjerne at man velger ”det beste” (altså kandidaten med høyest formell utdannelse) hvis man har flere å velge mellom.
Dette er ugunstig. En arbeidstaker som er overkvalifisert benytter gjerne stillingen som springbrett videre. En arbeidstaker med lavere formelt utdanningsnivå (mer tilpasset jobben) er vanligvis mer stabil i denne jobben.
I felten
Et utsagn som går igjen er at ”det skader ikke med utdanning”. I noen sammenhenger er det faktisk ugunstig med for høy utdanning. Sivilingeniører har gjerne mer fokus på matematiske algoritmer, avanserte dataprogrammer, simulering og så videre enn ingeniører, men statistikk viser at de fleste feilene oppstår ute i felten, og ikke i dataprogrammet som styrer industriprosessene.
Det firmaet helst trenger, er derfor en servicetekniker som ikke kvier seg for å ta på seg kjeledress og vernesko og gå ut i felten og reparere, i stedet for en person som forsøker å sjekke det hele fra PC-en. Tilsvarende er en fagtekniker også mer praktisk enn en ingeniør.
Som Brox og Clemet påpeker, teknisk fagskole er under press. Fagskoler i Norge legges ned eller får dårligere kår. Dette skjer selv om denne utdanninga antagelig er den gunstigste for industrien. Det ser ut som flere politikere prioriterer utdanning som er billigere, for eksempel allmennfag. Det krever mindre areal til laboratorier og liknende.
Bør styrkes
Teknologer er også underrepresentert i politiske fora, og derfor ikke så flinke til å argumentere for sine ønsker.
Min erfaring tilsier at fagskole-kandidater gir best kost-nytte-effekt for industrien. Teknisk fagskole bør derfor styrkes i Norge, ikke svekkes.
Norsk Industris Finn Langeland kommenterer at vi trenger ingeniører og folk med realfagutdanning til både Fastlands-Norge og til olje- og gassrelatert industri.
Det er jeg selvsagt enig i (jeg jobber selv i leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten), men vi trenger ikke sivilingeniører i ingeniørstillinger, eller ingeniører i teknikerstillinger.
I industrien trenger vi realfagkompetanse mer enn filosofer og kunsthistorikere, men disse realistene bør allikevel ikke være overkvalifisert i sine respektive stillinger.
Les også: NITO støtter Brox
