Kristiansand/Arendal: Det oppstår en plutselig elektrisk utladning i atmosfæren, mellom en culumonimbus-sky og bakken: Et lyn slår ned like på utsiden av Elkem Solar i Kristiansand og står i et lite øyeblikk som en gul, stiv påle mot bakken.
En varm og døsig sommer er på vei til å bli en helelektrisk høst.
Innendørs, med hjelm og vernebriller i nærheten, får han briefing av ledelsen i Elkem. Litt senere knipser han en «selfie» foran en robot.
Om lag to og en halv time etter lynnedslaget får han en pust i bakken på Arendal Herregård. I hånden har han en duggfrisk pils, Arendals glassflaske, 0,33.
Det er en sen tirsdag ettermiddag i livet til olje- og energiminister Tord Lien (Frp).
Les også: Nå skal de finne ut hvor mye tid oljebransjen sløser bort
Fisk, fjell og vann
Det er usikkert om det var kraftig tordenvær og om lynet slo ned i nærheten da han ble født den 10. september 1975. Men han var havnet på rett sted.
Han vokste opp som enebarn hos sin mor i fiskeværet Myre i Vesterålen. Hun drev butikk, og oppdro guttungen sin alene.
Fra gutterommet kunne han se vågen i sentrum av Myre. Han kunne titte bort på rådhuset kun et steinkast unna. Rundt seg hadde han alt han trengte: Natur, natur og natur.
– Det var et mannsdominert samfunn, preget av fiskeri. Men det var et trygt sted. Det er et privilegium å vokse opp der naturen er en så stor del av økonomien og som samtidig gir så mange opplevelser. Det er fisk, fjell og vann overalt.
Han var så glad i naturen at han helt siden andre klasse var et svært aktivt medlem i speideren.
– Det var viktig for meg å være ute. Jeg var speider så lenge jeg fikk lov. Etter det ble jeg leder i speideren. Jeg var også aktiv i Heimevernsungdommen. Så dro jeg til jegertjeneste i indre Troms. Jeg fikk være mye ute der også, flirer han.
Men samtidig som Tord Lien vokste opp i det lille samfunnet nordpå, ble samfunnet mindre. Befolkningen gikk nedover, og fiskeriene gikk gjennom en stor omstilling. Kanskje var det derfor han tidlig begynte å interessere seg for politikk?
– Det kan nok være. Men det er vanskelig å si hvor samfunnsengasjementet kom fra den gangen. Men jeg har alltid vært opptatt av verdiskapning, næringsutvikling, og rammevilkår for næringslivet, samt barns vilkår og eldreomsorg, sier han.
Les også: Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen
Artillerikanoner og maskingevær
Han ble politisk engasjert allerede som 12-13-åring, og da han var rundt 15 satt han i lokallagsstyret i Fremskrittspartiet. Etter han var ferdig med naturopplevelsene i indre Troms, og etter to års studier i Bodø, flyttet han til Trondheim.
Samme høst, i 1997, ble han formann i Fremskrittspartiets ungdom.
Etter hvert gikk det slag i slag, og Lien hadde to perioder på Stortinget, fra 2005 til 2013. Én periode i energi- og miljøkomiteen, og én periode i kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen.
I mellomtiden hadde han sikret seg mellomfag i statsvitenskap og hovedfag i historie, der han studerte forsvars- og sikkerhetspolitikk. Om dette kommer godt med nå, er han ikke like sikker på.
– Å ha kompetanse om artillerikanoner og maskingevær, betongstrukturer og de politiske prosessene som ledet frem til at de ble bygd, betyr kanskje ikke så mye nå. Men måten å tilnærme seg stoff på, på en faglig akademisk måte, det har jeg alltid med meg. Måten å tenke på, systematisk og kritisk, det er noe man har bruk for hver dag i denne jobben, sier han.
Les også: Derfor må mobilene bo på hotell
36 dager
Mot slutten av den siste stortingsperioden, stod Tord Lien overfor et valg. Han hadde pendlet i åtte år, og han følte på behovet for å tilbringe mer tid med hans kone Kristin og barna Maia (3) og Aurora (7).
– Jeg har forsøkt å flytte hovedstaden til Trondheim, men jeg har ikke lyktes, sier han.
I januar 2012 bestemte han seg for ikke å stille til valg igjen.
– Jeg var ikke sikker på om jeg var i stand til å motivere meg for fire nye år og gjøre en god nok jobb. Skal man være en god stortingspolitiker må man være 100 prosent motivert. Mange sa til meg at å gi seg etter åtte er, er å gi seg fire år for tidlig. Men det er flere som har vært åtte år for lenge på Stortinget enn som har sittet fire år for lite.
I mai 2012 skrev han kontrakt med Trønder Energi. Lien skulle ut av politikken og inn som konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt.
Han skulle tiltre 11. september 2013 – og sørget for å si ifra seg de siste 20 dagene med lønn fra Stortinget.
Etter kort tid fikk han telefoner fra hovedstaden.
– Jeg var ansatt i Trønder Energi i 36 dager.
– Da det kom telefoner fra hovedstaden, tok jeg noen runder med meg selv og fant ut at dette er noe jeg ville si ja til. Jeg har vært så opptatt av verdiskapning og næringslivspolitikk. Og samtidig sa min kone til meg at «dette kan du ikke si nei til». Jeg hadde ryggdekning hjemmefra og det er man nok nødt til å ha, sier Lien.
– Var du overrasket over å få tilbudet?
– Jeg forventet ikke å bli spurt om å være olje- og energiminister. Det er vel heller ikke noe man går rundt og forventer?
– Var du i tvil på om du kunne klare denne jobben?
– Man skal være ydmyk for at det er et tungt ansvar å ta på seg. Men jeg hadde ikke sagt ja til å ta dette ansvaret, om jeg ikke trodde jeg var i stand til det.
– Hvordan opplevdes de første dagene på jobb?
– Det var mer intenst enn jeg hadde sett for meg. Jeg tiltrådte på onsdag og var hos NVE for å holde foredrag på torsdag. Det hendte jeg tenkte: Det blir roligere snart. Hvert øyeblikk nå, så blir det roligere. Men det blir jo faen ikke rolig. Det er fullt kjør.
Les også: Derfor vil Tord Lien hente opp oljen utenfor barndomshjemmet sitt
Resultatet av selfien fra bildet på topp:
Glade gutter fra @Fellesforbundet og ledelse i National Oilwell Varco i Søgne og @oeddep #velferd #verdiskaping pic.twitter.com/k5fTJ1L3F3
— Tord Lien (@tordlien) August 12, 2014Prøvelsen: En flau vind
Bare et par knappe måneder etter foredraget hos NVE, startet en sak å slå sprekker i media. En sak som berørte flere områder som dekkes av Olje- og energidepartementet. Elektrifiseringen av Utsirahøyden.
I desember kunne Teknisk Ukeblad melde om problemer. Oljeselskapene ble ikke enige om en løsning. På nyåret eksploderte saken, og i mai ble det gjort et «stortingskupp».
Tord Lien ble kritisert for å løpe oljeselskapenes ærend og for å svare ullent på spørsmål rundt saken i Stortinget.
– Det blåste litt på toppene i Utsirahøyden-saken. Hvordan opplevde du det?
– Den saken har vært kjempeviktig og jeg har jobbet mye med den. Men når du sier at det blåste på toppene så ville nok noen av de andre statsrådene kalt det en flau vind.
– Diskusjonen om kostnader er en helt legitim diskusjon å ta, og jeg har full respekt for de som mener man skal gjøre dette uansett hva det koster. Men etter mitt skjønn ble saken virkelig kritisk og krevende da det var usikkert hva stortingsflertallet mente om utsettelse av Sverdrup. Da så vi at betydelige deler av leverandørindustrien stod med tomme ordrebøker og fare for alvorlige konsekvenser. Da var det viktig at vi landet dette på en god måte.
Les også: Her er 10 triks Statoil bruker for å virke miljøvennlige
Ikke veien inn i saligheten
– Det blir et hypotetisk spørsmål. Jeg mener saken endte med en løsning som er til å leve med, og vi slipper en utsettelse av Sverdrup som ville hatt svært alvorlige konsekvenser. Jeg mener vi håndterte saken bra.
– Er det noe du skulle ønske du kunne endre på norsk sokkel?
– Jeg vet ikke om det er så forbanna viktig å forandre på noe. Det man skal gjøre er å forbedre det vi har. Det skal vi fortsette med. Det har dreid seg om forutsigbarhet, sikker og kostnadseffektiv drift. Dette skal vi fortsette å videreutvikle.
– Hva med kostnadsnivået på sokkelen?
– Det må ned. Det må tas i bruk nye teknologier, det er den viktigste driveren. Men jeg er også sikker på at måten man jobber på kan forbedres. Jeg er fra et parti som ikke mener at for mye papir er veien inn til saligheten. Industrien må begynne med seg selv for å jobbe enklere med andre og færre dokumentasjonskrav.
Les også: Dette er de 10 rikeste i oljebransjen
Nesten like sprek kone
Tord Lien føler ikke lenger at det finnes en normal arbeidsuke. Men han forsøker å komme seg hjem til familien hver helg.
– Jeg har prøvd å spise frokost hjemme mandag morgen, og middag fredag ettermiddag. Det siste har jeg klart noen ganger, Men frokost hjemme mandag morgen blir ikke ofte. En gang var jeg hjemme i seks timer. Jeg kom hjem klokka ett, og dro igjen klokka sju.
– Hvordan ser en god fridag ut?
– Fjellet. Hjemme er det bare husarbeid. Og kona mi er nesten like sprek som meg, det må du skrive i Teknisk Ukeblad. Å ha henne med på fjellet er en fryd.
Utenfor har tordenværet gitt seg. Han har tømt pilsen. Nå skal han straks i middag. Han vurderer å bytte den blå skjorta. I tilfelle alle de andre har «hvitskjorta» på.
Les også:
Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet
