FORSVAR

To år etter leveransen er problemskipet KNM Maud ute på prøvetur

Teknisk innkjøring etter lang periode med feilretting.

Dette bildet er fra da KNM Maud ankom Norge for 16 måneder siden.
Dette bildet er fra da KNM Maud ankom Norge for 16 måneder siden. Tore Stensvold
13. aug. 2020 - 17:00

Det nærmer seg to år siden Sjøforsvaret endelig kunne motta det nye logistikkfartøyet KNM Maud – mer enn to år forsinket.

Det som først var et etterlengtet lyspunkt rett etter Helge Ingstad-havariet, ble i stedet enda mer trøbbel.

Etter at skipet seilte hjem til Haakonsvern fra det koreanske verftet, har det ikke vært i stand til å bidra med den etterspurte logistikkapasiteten for norske og allierte sjøstyrker, men har i stedet blitt liggende til kai med det som viste seg å være vesentlige feil og mangler.

Nå kan det omsider se ut som at det nærmer seg at «Maud» kan tas i operativ bruk. Det startet torsdag med en kort tur sørover til Bjørnafjorden.

KNM Maud i april 2019

Teknisk innkjøring

– I dag er hun på prøvetur og teknisk innkjøring etter en lang periode med retting av garantifeil. Hvis alt går etter planen, vil hun fortsette med teknisk innkjøring også i neste uke, opplyser kommandørkaptein Torill Herland, som er kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, til Teknisk Ukeblad.

Slik planen er nå, skal fartøyet være operativt innen sommeren 2021. Men Herland understreker at dette avhenger av teknisk tilstand og forhold knyttet til covid-19.

Det kommende løpet mot full operativ evne (FOC) består i tillegg til den i dag oppstartede tekniske innkjøringa og evalueringa ved kai og til sjøs av oppøving, bestått sikkerhetsmønstring, periodisk vedlikehold og øving/trening.

Det som skjer til slutt er klargjøring og gjennomføring av «Flag Officer Sea Training» (FOST) hos britiske Royal Navy som må være bestått.

KNM Maud

Multirolle-logistikkfartøy bygget hos DSME i Sør-Korea

  • Lengde: 183 meter
  • Bredde: 25,9 meter
  • Dypgang: 8,62 m
  • Deplasement: ~ 27 500 tonn
  • Fart: >18 knop
  • To hovedmotorer à 7.500 kW (Wärtsilä)
  • To dieselgeneratorer à 3.170 kW (Wärtsilä)
  • To baugthrustere à 1.000 kW (Wärtsilä)
  • Framdriftstype: Dieselhybrid (CODLOD)
  • Rekkevidde: 10 000 nautiske mil med en hastighet på 16 knop
  • Kjernebesetning: 43
  • Tilleggsbesetning: 116
  • Våpen: 4 Kongsberg Sea Protector

Lastekapasitet

  • Drivstoff: 7.000 tonn diesel (F-75/75) og 300 tonn med helikopterdrivstoff (F-44)
  • Annen last: >40 stk. 20-fots forsyningscontainere
  • >200 tonn ammunisjon
  • To RAS-rigger for overføring av drivstoff i sjøen (Rexroth)
  • 25-tonns dekkskran (Pellegrini)
  • Medisinsk kapasitet: 48 pasienter
  • Kan også frakte mindre fartøy og kjøretøy

I sitt kapittel i Forsvarets årsrapport for 2019 beskrev sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, situasjonen for logistikk- og støttefartøyet slik:

– KNM Maud ankom i 2019 og har vært i garantitid hele 2019. Status er at fartøyet ikke er ferdig, det er utestående vesentlige garantisaker, og fartøyet mangler sjødyktighetsdokument.

I februar i fjor, mens KNM Maud var på vei fra Sør-Korea til Bergen via San Diego, var det fortsatt slik at dette skipet var påtenkt en vesentlig rolle i de avbøtende tiltakene etter tapet av en fregatt, gjennom å seile med dobbel besetning på dette fartøyet samt en gjenværende fregatt.

Pågått siden 2002

Arbeidet med å skaffe nytt logistikkfartøy har pågått siden 2002. Forsvarets logistikkorganisasjon startet planarbeidet i 2006 før «Prosjekt 2513» ble godkjent av Stortinget i 2009.

Det koreanske verftet Daewoo Shipbuilding and Marine Engineering (DSME) vant anbudskonkurransen i 2013. Da ble det avtalt levering innen 30. september 2016.

Etter byggestarten i mai 2015 kom det mange negative meldinger fra DSME. Blant annet skal prosjektet i 2015 indirekte ha blitt rammet av to branner på verftet, som ligger på øya Geoje, en times biltur sør for Busan.

Da Forsvarsdepartementet la fram enda en ny tidsplan i september 2017, forklarte de at forsinkelsene i hovedsak skyldtes verftets mildt sagt anstrengte økonomiske situasjon der den sørkoreanske regjeringen bidro med flere redningspakker.

– Topp verft

Da Teknisk Ukeblad var med «Maud» inn til Haakonsvern i april 2019, beskrev skipssjef Thorvald Dahll RAS-tårnene som skipets viktigste våpen:

– Det er avansert automasjon, styring og hydraulikk som skal til. Vi kan etterfylle via alle tre slanger og et skip på hver side samtidig. Det kan vi gjøre opp i maks 16 knop og sjøgang på 5–6 meter, fortalte han.

Han kommenterte også forsinkelsene med skipet fram til dette tidspunktet:

– Vi trodde vi var godt forberedt, men ser nå at vi undervurderte kulturforskjeller, og opplevde større kommunikasjonsproblemer. DSME er et topp verft, men det er noe annet å bygge ett spesialskip som dette, enn 10–20 like container- eller bulkskip i serier, sa han.

Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på et besøk om bord på fregatten «Otto Sverdrup» tidligere i år.
Les også

Langtidsplanen: Ingen nye fregatter og ubåtene kan bli tre år forsinket

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.