Til tross for advarsler fra fagfolk valgte Bane Nor en unik og uprøvd løsning i Norge for å håndtere returstrøm på Follobanen. Løsningen fungerte ikke – det kom varmgang og røykutvikling. 37-milliardersprosjektet måtte stenge bare en drøy uke etter det ble åpnet.
Det kom fram på hastemøtet samferdselsministeren hadde med Bane Nor tirsdag ettermiddag.
Etter møtet sa Nygård til pressen at han hadde mottatt informasjon som bekymret ham.
– Hva er det som bekymrer deg? spør TU.
– At det har vært faglig uenighet om valget av løsning for returstrøm på Follobanen, svarer Nygård.
Norconsult stilte spørsmål ved løsningen
Etter samtaler med samferdselsministeren og Bane Nors konserndirektør Gorm Frimannslund kan TU nå fortelle den oppsiktsvekkende historien om hvorfor Follobanen måtte stenges etter bare én uke:
Spansk-italienske Acciona Ghella Joint Venture (AGJV) har totalentreprisen for Blixtunnelen, som er en del av Follobanen. De engasjerte Cowi til å prosjektere løsningen for returstrøm.
– Vi ble usikre på den prosjekterte løsningen, ettersom den var unik i Norge, sier Bane Nors Frimannslund til TU.
Returstrøm
Returstrøm er strømmen som går tilbake fra lokomotiv eller trekkraftenhet til matestasjon. Det må ikke forveksles med strøm som regenereres ved nedbremsing.
Kilde: «Slik fungerer jernbanen» (pdf)
Derfor bestilte Bane Nor en egen rapport av løsningen fra Norconsult. Rapporten kom i høst: Norconsult stilte flere spørsmål ved beregningene.
– De stilte også spørsmål ved om anlegget var riktig dimensjonert. I ettertid kan vi si at det hadde vært riktig å redesigne anlegget, sier Frimannslund til TU.
– Hvordan håndterte dere rapporten fra Norconsult da dere fikk den?
– Den ble håndtert i prosjektorganisasjonen og gjennomgått der. Ytterligere detaljer kan jeg ikke svare på, så detaljert informasjon har jeg ikke, svarer han.
– Ignorerte dere spørsmålene fra Norconsult?
– Nei, de spørsmålene ble gjennomgått både med Norconsult og Cowi. Detaljene rundt det må noen andre svare for.
Vil bli granskingstema
Samferdselsministeren sier til TU at håndteringen av Norconsult-rapporten vil være et tema for den uavhengige granskingen som skal gjennomføres.
– Ulike fagmiljøer og konsulentmiljøer har gått for ulike løsninger, og Bane Nor har håndtert det på sitt vis. De må svare for hvordan de har håndtert den risikoen. Det er bekymringsfullt å få informasjon om at den valgte løsningen har vært en risiko, sier han.
– Men det er jo vanlig med faglig uenighet?
– Ja, det er nok vanlig, men spørsmålet er hvordan man håndterer det. Med fasiten i hånd ser det ikke ut til å være riktig håndtert.
Frimannslund er glad for den eksterne granskingen.
– Det er veldig viktig å snu alle steiner i en sånn situasjon og se hva man kan gjøre annerledes. Dette er en situasjon hverken vi eller de reisende ønsker seg, sier han.
– Totalentreprenøren valgte løsningen
Frimannslund kan ikke svare på hva som er unikt med den tekniske løsningen som ble valgt for returstrømmen.
– Hvorfor valgte dere en løsning som var uprøvd og unik i Norge?
– Når vi velger en totalentreprenør, er det totalentreprenøren som har en viss grad av frihet til å velge løsninger. Så det var ikke et bevisst valg fra Bane Nors side, svarer Bane Nor-direktøren.
– Men dere har et ansvar for å kontrollere at dette er riktig?
– Vi har et ansvar for det og vi valgte å driftsette dette anlegget, det er vi ansvarlig for, det skal det ikke være noe tvil om.
– Så hvorfor valgte dere denne unike løsningen?
– Vi valgte ikke løsningen som sådan, vi valgte å si ja til at løsningen ble satt i drift. Det er en nyanseforskjell der.
– Men dere har ansvaret?
– Ja, men vi plukket det ikke ned fra en hylle, sånn som det nesten høres ut som du vil ha meg til å si.
– Men dere valgte å godkjenne dette?
– Vi godkjente dette, vi har ferdigstillingserklæringer for dette. Så alle ferdigstillelseserklæringer, tredjepartskontroller og så videre er fulgt, sier han.
Har ikke kontroll på returstrømmen
Returstrøm er ikke det samme som strøm som genereres ved nedbremsing. Returstrøm er strømmen som går fra kontaktledningen over toget, gjennom motoren og ned i retur. Returstrømanlegget må være riktig dimensjonert og være designet slik at man har kontroll på returstrømmen.
– Hva er tilfellet her, er anlegget underdimensjonert eller har dere ikke kontroll på hvor returstrømmen går?
– Begge deler. Det vil si at sånn som det kan se ut har vi hatt underdimensjonerte skjøter slik at vi har fått varmgang. Det andre er at returstrømmen ser ut til å ha gått i en lukket krets. Det er ikke ønskelig, den skal tross alt gå i jord.
– Hva er faren med det?
– At du ikke får tatt strømmen unna. Nå er det så teknisk at nesten noen andre enn meg skal svare på disse spørsmålene, sier han.
– Hva er faren ved dette?
– Det er viktig å ha kontroll på returstrømmer. Vi skal påpeke at ingen har vært i fare for å bli skadet på grunn av returstrøm på Follobanen.
Går over til utprøvd løsning
Frimannslund har allerede varslet totalleverandøren i prosjektet at dette blir en garantisak.
– Vi følger opp etter hvert som kostnadene påløper. Så blir det helt sikkert diskusjoner rundt dette etter hvert, sier han.
Frimannslund sier at det er naturlig å velge en mer klassisk og utprøvd løsning når de nå skal reprosjektere returstrømløsningen på Follobanen. Bane Nor er i samtaler med Cowi for reprosjekteringen – altså det samme selskapet som prosjekterte løsningen som ikke fungerte.
De tar sikte på å åpne Follobanen før 1. februar.
TU har stilt flere spørsmål til Cowi og totalentreprenør AGJV om saken. Sistnevnte har ikke svart enda, mens Cowi svarer at de ikke vil kommentere dette nå, ettersom de ønsker at kommunikasjon om Follobanen skal gå gjennom Bane Nor.
