T2

Test: SMARTE TV-ER I MELLOMKLASSEN

Vi tester seks smarte TV-er i mellomklassen

46-55 tommer, 6000-18000 kroner.

I denne testen har vi lånt 11 tv-apparater og satt dem opp i to rader. Øverst står de enklere modellene, mens nederst de mer eksklusive fra samme produsent (test kommer senere). Som bildekilde har vi benyttet en testbildegenerator fra Quantum Data sammen med programmet Calman 5. Som sensor har vi brukt Spectracal C6.
I denne testen har vi lånt 11 tv-apparater og satt dem opp i to rader. Øverst står de enklere modellene, mens nederst de mer eksklusive fra samme produsent (test kommer senere). Som bildekilde har vi benyttet en testbildegenerator fra Quantum Data sammen med programmet Calman 5. Som sensor har vi brukt Spectracal C6. Bilde: Anders Albinsson
26. juni 2013 - 18:11
Vis mer

Alle vet vel hvordan man bruker en TV, eller hva? Vel, det er vi ikke så sikre på lengre. Produsentene legger inn flere og flere funksjoner, og de fleste flatskjermer kan i dag kobles til internett, gjerne trådløst.

Med denne forutsetningen er det nærmest fritt frem for produsentene å legge til alle mulige funksjoner og tjenester. Som regel pakkes de inn i en app, som på godt norsk er små skreddersydde programmer med en spesifikk jobb.

Dynamisk innhold

Det kan være alt fra å leie filmer, eller være påkoblet på sosiale nettverk. Disse tjenestene er dynamiske, og de utvikler seg hele tiden. Det betyr at om man kjøper en TV i dag, er ganske sikkert innholdet ytterligere forbedret om en måned, et halv år eller et år. Det blir veldig sjelden mindre innhold for å si det enkelt.

Allikevel er det å se på TV hovedformålet i uoverskuelig fremtid. Samtidig som vi seere er konservative, og ikke endrer våre vaner på kort sikt, er det ingen tvil om at vi kommer til å ta til oss det som tilbys, og prøve oss fram i vårt eget tempo.

Hvorfor må man se nyheter og favorittprogrammene på eksakte klokkeslett? Det passer kanskje bedre en halvtime senere, når barna er i seng og kjøkkenet er ryddet.

Å løpe til videosjappa når snøen laver ned eller øsregnet truer med å lage elv av veien, kan få hvem som helst til å registrere seg på en filmleietjeneste. Da er det kroken på døren for videosjappa, og bonusen er dessuten at filmen du ønsker å se aldri er utleid.

TEST: Panasonic TX-P50VT60: En TV tett på det perfekte

Smart på forskjellige måter

Det er dog en del forskjeller i tilbudene vi ser fra de forskjellige produsentene. Sant nok prøver Smart TV Alliance å lage en felles brukergrensesnitt og tilbud, men hvor stor betydning dette forsøket kommer til å ha er ennå litt uklart.

På grunn av konkurransen og ønsket om å tilby egne og unike applikasjoner, er det inntil videre ikke de helt store fellestrekkene å spore. Dette ser man også fordi det ikke alltid heter Smart-TV.

Toshiba kaller det for Places, Samsung Smart Hub, Panasonic Viera Connect, Sony Entertainment network, mens Philips og LG kaller det smart nok for Smart-TV.

Hvem som er best til å være smart kan diskuteres. Samsung var tidlig ute og har sannsynligvis flest applikasjoner. LG, Panasonic og til dels Sony følger i hælene. Philips og Toshiba virker foreløpig å ha litt å gå på før de tar igjen de andre på dette området.

Det kan dog endre seg over natten. Enda en fordel med internettilkobling og muligheten som ligge i å kunne oppdatere TV-en.

Ny måte å styre på

LG er nok de som har eksperimentert lengst med nye typer fjernkontroller. De har tross alt hatt sin ”tryllestav” i flere år. Nå begynner virkelig denne teknologien å bli moden, og kan benyttes blant annet på smart-TV tjenestene.

Det går like raskt og enkelt å manøvere med ”Magic Remote” som det gjør med en PC-mus. Kanskje til og med enklere. Ifølge LG skal den også kunne styre andre enheter i hjemmet.

Panasonic har valgt en annen løsning, med en berørings-pad som man kan bevege fingeren over og trykke, også det litt som en PC-mus.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

Philips introduserte allerede i fjor en ny fjernkontroll med et komplett qwerty-tastatur på baksiden. Fjernkontrollen er også laget slik at det kun er den siden som vender opp som er aktiv.

Noen modeller kommer med en personlig startskjerm. På de mest påkostede modellene, som vi skal se på i neste nummer, kan man styre TV-en med bevegelser og stemmekommandoer. Om det er noe man kommer til å bruke skal være usagt, men det er alltid kult å prøve ny teknologi.

Les også: Netflix får norsk konkurrent

Lyden

Vi har sagt det før og vi sier det igjen. Vil man ha god film og TV-lyd må du kjøpe mer utstyr. Den enkleste oppgraderingen er en lydplanke (bransjen kaller det soundbar).

Man kan selvsagt koble til et stereoanlegg. Et hvilket som helst stereoanlegg vil øke lydopplevelsen. De som har et fullt hjemmekinooppsett trenger selvsagt ingen råd, for der er allerede lyden koblet opp.

Om man skal si noe om de innebygde høyttalerne på TV-ene er det LG og Philips som trekker det lengste strået i denne prisklassen. Felles for dem alle er et tynt og bassfattig lydbilde, som mer ligner på en bærbar datamaskin enn hi-fi.

Opptak

Muligheten for å ta opp TV-programmer kommer nå på flere og flere modeller. Har TV-en i tillegg doble tunere kan man også ta opp to kanaler samtidig eller se på en mens man tar opp en annen.

De fleste modeller kommer ikke med doble tunere (med dobbel mener vi 2x bakkenett, kabel eller satellitt) en tripletuner, som bransjen ofte refererer til betyr som regel alltid at modellen kommer med 1x bakkenett, 1x kabel og 1x satellitt.

I år er det blant annet toppmodellene til Samsung og Panasonic som kommer med to av hver tuner slik at man kan gjøre flere ting samtidig.

TEST: Lydplanker: Med disse får du bedre lyd fra TV-en

Tilkoblinger

For noen år siden telte vi antall HDMI-kontakter. Jo flere jo bedre. Nå er som regel antallet tilstrekkelig.

HDMI er den optimale måten å få lyd og bildesignalene til TV-en, selv om både scart, komponent og kompositt henger igjen på de fleste modeller.

Felles for de er at de er analoge. De må da konverteres både en og to ganger før flatskjermen kan bruke signalene. Så styr unna disse!    

Bildet er alltid viktig

Selv om det er en bedøvende mengde funksjoner i flatskjermen, er alltid bildekvaliteten det viktigste.

Alle modellene i denne testen er av typen LED-LCD. Denne teknikken har ikke blitt veldig mye bedre de siste årene.

Det er de samme fordeler og ulemper med denne teknologien i 2013 som det var i 2012. Rett forfra er bildet bra i de fleste tilfeller.

Vi skal dog minne om at det ikke er toppmodellene som er med denne gang. De sparer vi til rett over sommeren.

Prinsippene er dog ganske like. Det kan også være greit å vite at produsentene kjøper paneler frem og tilbake mellom hverandre, og fra frittstående produsenter.

Derfor kan vi i denne runden se at det er flere IPS-paneler, selv fra produsenter som vanligvis ikke bruker denne teknologien. IPS-paneler har sin styrke i god innsynsvinkel, men bildekvaliteten rett forfra blir som oftest best på de panelene som kun bryr seg om hvordan bildet ser ut rett forfra.

Ingen av TV-ene i denne testen bruker plasma-teknologi, men i testrommet hadde vi en modell koblet opp som referanse (Panasonic 60ZT60).

De som dømmer plasmateknologien som gammeldags vet ikke hva de prater om. Ingen av modellene i dette eller det neste nummeret har en sjanse mot den bildekvaliteten de beste plasmaskjermene kan vise til.

Det gjelder nå også i rom med lett til normal belysning. Når sommersolen står inn vinduene er uansett LED-LCD er sikkert og praktisk valg.

TEST: Sonos Playbar: En drøm for alle som får angst av kabler

Strømforbruk

Forbruk i watt

 

0 IRE

 

50 IRE

 

100 IRE

 

Toshiba 46TL963

 

54

 

54

 

57

 

Panasonic TX-L47ET60Y

 

27

 

60

 

61

 

LG 55LA667V

 

29

 

55

 

86

 

Sony KDL-47W805A

 

30

 

69

 

73

 

Samsung UE55F6475

 

68

 

68

 

68

 

Philips 55PFL6008S

39

 

51

 

89

 

For å se hvor mye strøm en TV drar kan man ikke bare lese på baksiden eller se i manualen. Det er bare tall som sier noe om makseffekt i spesielle tilfeller.

Her ser man måleverdiene for sort, grått og hvitt. Over hele skjermen. Svart kan ofte være en fallgruve fordi mange velger å slå panelet helt av. Det virker jo lurt.

Det tallet som sier mest er 50 IRE (prosent). Modellene er målt i filmmodus. I normal eller dynamisk modus er forbruker som regel litt høyere, men den som vil ha et godt bilde unngår selvsagt disse modusene.

Målinger avslører forskjellene

For ikke å bli lurt av øyets tilpasning til forskjellige lysforhold, og utelukkende stole på sin subjektive oppfatning, har vi målt alle modellene med profesjonelt utstyr.

Denne gang tester vi modeller som man ikke vanligvis er myntet på de som vil kjøre en komplett kalibrering. For å være helt ærlig vet nok ganske få kjøpere at det i det hele tatt er mulig å kalibrere dem.

I denne prisklassen er heller ikke alle modeller tilpasset med avanserte innstillinger for både fargebalanse, gamma og fargerom. Vil du se kurver og målinger finner du dem her.

Best bilde midt i sofaen

For å få et best mulig bilde må man sitte midt foran TV-en. Dette gjelder dessverre mange av LED-LCD modellene på markedet.

Det er lett å vise hvilke modeller som har dette problemet, spesielt når mange TV-modeller viser det eksakt samme bildet.

Plasma-teknologien lider ikke av dette i det hele tatt, og de LCD-modellene som bruker IPS-paneler greier også vinkeltesten rimelig godt.

Alle som ikke har sett fenomenet blir forundret over at både sortnivå og farger kan forandres helt etter innsynsvinkelen.

Det gjelder dog ikke alle modeller. Vi ser også at produsentene bruker forskjellige panelteknologier i forskjellige modellserier.

Oppsummering

I denne runden har vi sett på modeller i mellomklassen. Nivået er generelt høyt, men man ser at det skjer positive forandringer fra fjorårets modeller, noe Toshiba får lide for. De fleste modellene gjør en god jobb og gir fine film og TV-opplevelser.

De forskjellige modellene har dog noen forskjellige styrker som man må ha med i regnestykket. Alle modellene leverer nok lys, men bildekarakteristikken kan endre seg i forhold til innsynsvinkelen.

Vi kårer Samsung til testens vinner fordi den gir det aller beste bildet rett forfra. Har du derimot en stue hvor man som oftest sitter litt ut på siden, er ikke Samsung din vinner.

Da bør du definitivt se på modellene med IPS-paneler og god innsynsvinkel. Vår favoritt der er Panasonic, men både Sony, LG og Philips bruker den samme teknologien og er alle veldig gode bildeformidlere.

Ambilight alene kan være en god grunn til å se nærmere på skjermen fra Philips, og det er også den modellen med beste fabrikksinnstillinger i filmmoduset.

På Smart-TV er Samsung kongen på haugen, med LG og til dels Panasonic som de nærmeste konkurrentene.

Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt. Se alle målinger på deres nettsider.

Les også:

– En av fedrelandets mest gjennomførte hjemmekinoer

TEST: 8 solide trådløse høyttalere

TEST: Rå 84-tommer med ultra-HD

 

TEST: Toshiba 46TL963

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.