I Norge er det mange som sverger til plasmaskjermer. Det kan komme av flere ting, men at mange nordmenn er kresne på bildekvalitet er det ingen tvil om.
En annen grunn til at vi nordmenn er glade i plasmaskjermer, er vinteren vår, som er mørk og som dermed innbyr til lange sene filmkvelder uten sjenerende lys inn vinduene.
Med et nær fullkomment sortnivå og en enestående bildedynamikk er det kanskje ikke så rart at plasma er favoritten blandt hjemmekinofansen.
Bedre LED
Vi skal være de første til å innrømme at LED-LCD skjermene har blitt veldig mye bedre de siste årene, og har et tak på totalmarkedet som sikkert skremmer alle som lager gode plasmaskjermer.
Prisbildet har også endret seg kraftig de siste årene, og spesielt på store skjermer. Tidligere stoppet LED-LCD-skjermene på 60 tommer, og da var det plasma som var eneste alternativ, men LCD er nå å få i langt større størrelser.
Nå er det LED-LCD man må velge om man vil ha skjermer over 65 tommer. Da ser vi bort i fra proffskjermene til Panasonic som kan leveres både i 85, 103 og 152 tommer, men til priser som menigmann må se langt etter.
Ryktene går også om at Panasonic vurderer å avvikle plasma i løpet av få år. Det kan godt medføre sannhet, men om de gjør det før de er oppe og går med OLED er vi ikke sikre på.
Vi har tro på OLED, for da får man en bildekvalitet som er både plasma og LED-LCD totalt overlegen. Det kan kanskje også bringe økonomi tilbake til TV-industrien, noe som er sårt tiltrengt for de fleste.
TEST: Lydplanker: Med disse får du bedre lyd fra TV-en
Stilfullt design
Ved første øyekast er det ikke så mye som skiller VT60 fra fjorårets modell, VT50. VT60 viderefører designen med heldekkende frontglass.
Dette designet har rene linjer som er veldig tidløst. Den eneste åpenbare endringen finner vi på selve foten - som har fått et design som gjør at TV-en ser ut til å sveve over sokkelen.
VT60 er kanskje den modellen i Panasonic sin katalog som har fått den minste designmessige oppgraderingen. De sorte feltene som danner rammen under glasset har blitt litt bredere på sidene enn hva tilfellet var med VT50.
Dette kommer av at Panasonic har valgt å gi høyttalerne bedre plass, samt at de spiller fremover på VT60.
Mikrofon i fjernkontrollen
Fjernkontrollen har heller ikke fått noen stor oppgradering, og er fortsatt laget i sort plast. På den annen side er det nok flere og flere som vil begynne å bruke Panasonics app for smarttelefon og nettbrett til å styre TV-en.
Det er en langt mer oversiktlig måte å operere den på. I tillegg får man da også funksjonalitet som vi skal komme tilbake til om litt. Panasonic viderefører også en liten fjernkontroll med touchpad.
I fjor lot vi denne for det meste ligge, men i år har de lagt til en funksjon som gjør at den bør ligge fremme. Nå inneholder den en mikrofon, og denne trenger man om man vil talestyre TV-en.
Det er ingen mikrofon i hovedfjernkontrollen, men om man laster ned appen til Panasonic, kan man benytte mikrofonen i smarttelefonen også.
Nytt i år er et integrert kamera på toppen av skjermen. Det er skjult når det ikke er i bruk, men kommer opp av seg selv når man trenger det.
TEST: Nesten uslåelig hjemmekinopakke
Det er det indre som teller
Selv om det ikke har skjedd noen revolusjon på innsiden av apparatet, er det likevel noe som er verdt å få med seg.
Den mest åpenbare nyheten er Panasonics nye plattform for smart-TV. Når man starter TV-en blir man møtt av en startskjerm. Den består av flere vinduer, hvorav en er TV-bildet, mens de omliggende vinduene består av det du selv ønsker.
Det kan være vær, nyheter, børskurser, snarveier og lignende. Man står selv helt fritt til å komponere denne skjermen. Dette er noe helt nytt fra Panasonic, og et valg som gjør smart-TV-delen betydelig mer interessant.
Det er åpenbart at Panasonic ikke vil at LG og Samsung skal få lov til å definere hvordan smart-TV skal fungere helt på egenhånd. Med dette grepet blir smart-TV endelig også et salgsargument på Panasonics modeller.
Det er et viktig grep, for kampen om kundene står ikke bare på bildekvalitet, det handler også om å ha en totalpakke som frister.
Menyene
Designmessig er menyene på VT60 lett gjenkjennelig med tidligere modeller. Det er allikevel forskjeller. Alle innstillinger kommer nå med ledetekster som forklarer hva de forskjellige innstillingene gjør.
I menyene er det også kommet en hel rekke nye bildeinnstillinger. Dette er nok Panasonics svar på alle triksene konkurrentene bruker for å skru og vri bildet slik at det ved første øyekast ser mer imponerende ut.
Som tidligere har VT-serien alle muligheter for å la seg kalibrert, men dette må gjøres med profesjonelt utstyr. Den kommer med både ISF og THX-menyer. For alle som ikke ønsker å få TV-en kalibrert er THX-modusene et stort pluss.
ISF-menyene kan som sagt kalibreres profesjonelt og de kan låses slik at de ikke kan endres. Panasonic er også en av få som støtter autokalibrering med Calman-software.
Kjøper man en referanse-TV som denne bør man også koste på seg en profesjonell kalibrering. Da får man hentet ut de siste prosentene og man får et bilde som er så tett på korrekt som mulig.
TEST: LG 84LM960: Rå 84-tommer med ultra-HD
Apper for enhver smak
I 2013 kan man nesten glemme å selge en flatskjerm om den ikke kan kobles til hjemmenettverket og internett. Det er en forutsetning for å kunne bruke applikasjonene som ligger innebygget. På VT60 er det en rikholdig samling med mer eller mindre nyttige applikasjoner.
Det kundene sannsynligvis kommer til å sette mest pris på er tjenester som Netflix, Viaplay og SF-anytime. Dette er kjente streamingtjenester som nå kun er et tastetrykk unna.
I tillegg finnes det er stort utvalg med alt fra spill for de minste, til sosiale medier som Facebook og Twitter.
For å gjøre det hele enkelt får man nå direkte tilgang til apper fra Panasonic remote 2-appen. Det gjør det enklere når man for eksempel vil se på Netflix.
Ny tuner
Selv om fjorårets modell også hadde innebygd tuner for bakkenett, kabel og satellitt, var det en mangel som holdt oss borte fra å bruke den interne tuneren. Det var kun en tuner av hvert slag.
Når man har blitt vant til å bruke en PVR med doble tunere, slik at man kan ta opp en ting og se på noe annet, var den innebygde singeltuneren en begrensning.
Derfor er det godt å se at Panasonic som en av ikke alt for mange, har tatt seg bryet med å utstyre TV-en med 2 tunere for alle typer signaler.
Derfor vil man på baksiden også se at det er plass til to CA-moduler. Man trenger dette på satellitt om man vil se på to krypterte signaler samtidig.
Som tidligere kan man koble til en USB-harddisk, for å få den samme funksjonaliteten som en normal PVR gir. Her må vi dog komme med et lite tips. To HD-kanaler krever mye båndbredde. Derfor finnes det egne harddisker spesielt beregnet for TV-er som denne.
De kommer med USB 3.0 for å gi tilstrekkelig overføringshastighet. De kommer også med en egen software som støttes av TV-en. Merk også at den ene USB-porten på TV-en er USB 3.0.
TEST: Sony VPL-HW50: En projektor helt i toppklasse
Oppsett og kalibrering
Vi skal komme tilbake til VT60 når det kommer til målinger i en senere test. I denne runden ser vi på hvordan den oppfører seg uten kalibrering.
Da er det naturlige valget å bruke THX-moduset. TV-en kommer med to slike moduser, et for dagtid og ett for kveldstid. Forskjellen ligger enkelt sagt i at dagmoduset kjører kontrasten på 100 mens kveldsmodusen har kontrasten på 60.
I mine øyne skal det være rimelig mye lys i rommet for å skulle anbefale noen å kjøre skjermen i dagmoduset. Det øker nemlig også faren for innbrenninger, og selv om skjermene fra Panasonic ikke har vært veldig plaget med dette de siste årene, er det fint mulig å få innbrenninger om man ser på TV-kanaler med kanallogoer.
Derfor har vi alltid pikselorbiter på. Dette er en funksjon som flytter litt på bildet slik at det ikke er de samme pikslene som lyser bak for eksempel en logo, hele tiden. Det er også en anbefaling å kjøre med litt nedsatt kontrast de første 100 timene.
Vi har også all tilleggsprosessering avslått, rett og slett fordi vi liker bildet så rent som mulig. Dette handler selvsagt om personlige preferanser.
På sport kan det likevel være en ide å skru på interpolering av bilder slik at man får glattere bevegelser. Årets krets gjør forresten en strålende jobb, og holder bevegelsesskarpheten på et nivå som er forbilledlig.
En enkel test for å se på forskjellen er å velge en scene fra en film hvor noen går foran et stakittgjerde. Da ser man fort hva som skjer med bildet når man justerer interpoleringen opp.
Problemet på film som er laget for å vises med 24 bilder i sekundet er at for mye interpolering får bildet til å se mer ut som om det er filmet med et videokamera enn med et filmkamera. Derfor er vi ingen fan av denne funksjonen når vi ser på Blu-ray.
Entusiasten i meg jubler
En ting vi har ”glemt” å fortelle er at årets lineup ikke har VT-serien som den absolutte toppmodellen. Vi får også en ny modell, som heter ZT60. Den kommer utelukkende som 60 tommer her i Europa. Dette blir en highend-modell som gjør det enda dyrere å være entusiast.
Med VT60 kan man velge mellom 50, 55 og 65 tommer. Hvor store forskjeller det er i ren bildekvalitet mellom VT60 og ZT60 skal være usagt foreløpig, men om ZT60 skal overgå VT60 må Panasonic virkelig trekke en fet kanin opp av hatten.
Den kanskje største forbedringen fra fjorårets modell på bildesiden, er evnen til å levere lysstyrke uten at det går ut over sortnivået. Sortnivået er om mulig enda litt dypere enn forgjengeren, og med økt lysstyrke har kontrastnivåene økt en hel del.
Noe av det vi liker aller best med VT60 er evnen den har til å presentere dynamikk og sortnivå uten at det går på bekostning av små detaljer helt nede i de mørkeste krokene på filmen.
Er det detaljer der som skal frem, evner VT60 å få disse frem. Det er ingen selvfølge. Mange konkurrenter må rett og slett ofre noe av sortnivået for å gjøre dette, og ofte er den bakdelen så stor at man velger bort disse detaljene for å holde på sortnivået.
TEST: Oppo BDP-103: Blurayspilleren andre må strekke seg etter
Pose og sekk
Med VT60 får man i så måte i pose og sekk. Med den økte lystyrken blir også skjermen mer versatil i forhold til rommet den brukes i, men ikke la deg i forlede. Plasmaskjermer viser sitt sanne potensiale i omgivelser med lyskontroll.
De er riktig nok blitt bedre også i rom med belysning, men det magiske sortnivået krever en viss lyskontroll. Når mørket senker seg er det bare å finne frem godbitene i filmsamlingen, og helst de filmene som virkelig er gode på mørke scener og masse dynamikk.
Da tenker vi på filmer som The girl with the dragon tattoo og lignende. Denne evnen til å briljere i rom med lyskontroll, er det som dessverre også gjør det så vanskelig å få en god demo av en plasmaskjerm i en butikk.
De er som regel flombelyste, og da ser ofte LED-LCD skjermene veldig imponerende ut. Jeg tipper det er en hel del kunder som blir skuffet når de drar med seg en slik lyskanon hjem og finner ut at TV-en med de kantmonterte LED-diodene ikke er i nærheten av å ha det sortnivået som det så ut som den hadde i butikken.
3D
3D er en flott opplevelse, og på plasmaskjermer har den vært det siden 3D kom på hjemmemarkedet.
Det betyr ikke at 3D har vært perfekt hele tiden, men det har hele veien vært bedre enn LED-LCD modellene.
Den åpenbare grunnen til dette er at plasma er en teknologi som er langt raskere enn LED-LCD. Derfor har det vært mindre crosstalk på plasmaskjermer, og VT60 er sannelig ikke noe unntak. 3D-opplevelsen er rett og slett super!
Konklusjon
Med årets VT-generasjon har Panasonic foredlet bildeopplevelsen til nye høyder.
At de i tillegg også har fått frem en smart-TV plattform som er helt i toppklasse er virkelig prikken over i-en på en allerede imponerende TV.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
TEST: KEF X300A: Seriøs lyd til datamaskinen
TEST: Sony KDL55HX955: Helt magisk bildebehandling
TEST: Samsung 75ES9005: En av de råeste TV-ene på markedet
